Derfor blir strømavtalene og strømregningene så kompliserte

KOMMENTAR: Her er forklaringene på hvorfor strømkundene må slite med uforståelige strømavtaler og uoversiktlige strømregninger.

Publisert Sist oppdatert

For folk flest er strøm noe som kommer ut fra stikkontakten i veggen, og så kommer det en stor regning hver måned.

Uten strøm hadde ingenting i det moderne samfunnet eksistert, og vi er helt avhengig av at det fungerer. Det gjør det som regel i Norge, og derfor tas strømmen ofte for gitt. Dermed flyttes fokus over fra hvilken fantastisk ressurs strømmen er, over til et spørsmål om pris. Det er på mange måter suksessens forbannelse.

Selv om de fleste av oss nå tar strømmen for gitt, er det mange som sliter med å forstå hvorfor strømregningen og strømavtalene er så kompliserte. For mange er det komplett uforståelig hvorfor det skal være så vanskelig å velge en strømavtale for en tjeneste som består av nøyaktig det samme - uansett hvilken strømleverandør man kjøper strømmen fra.

Når man ser alt i sammenheng, ser man raskt at strømnettet trolig er noe av det mest kompliserte menneskeheten noensinne har skapt.

Årsakene er mange, og de er sammensatte. I strømmarkedet henger alt sammen med alt, og selv hver enkelt del kan være komplisert nok i seg selv. Når man ser alt i sammenheng, ser man raskt at strømnettet trolig er noe av det mest kompliserte menneskeheten noensinne har skapt. Det er derfor ikke så rart at strømavtalene og strømregningene fremstår som uforståelige.

Jeg skal likevel forsøke å gi en liten oversikt over hvorfor det er slik, og det skal jeg gjøre i form av en punktliste:

  1. Strømmen må produseres samtidig som den brukes
  2. Variabelt strømforbruk
  3. Strøm kan produseres fra forskjellige energikilder
  4. Strømmen kjøpes og selges på kraftbørsen
  5. Norge er delt i fem prisområder
  6. Nettleien kommer i tillegg
  7. Elavgift
  8. Enova-avgift
  9. Elsertifikatordningen
  10. Opprinnelsesgarantier
  11. Strømavlesning
  12. Forskjellige strømavtaler
  13. Merverdiavgiften
  14. Strømpris.no legger på unødvendig kompleksitet

1. Strømmen må produseres samtidig som den brukes

Strøm er ikke en naturlig ressurs, men en energibærer. Den må produseres samtidig som den brukes, og i vårt strømnett går strømmen frem og tilbake 50 ganger hvert sekund. Det vil si at den går på en 50 Hz frekvens. Hvis den avviker for mye fra dette, blir det strømbrudd.

I motsetning til veiene som bilene kjører på, kan ikke strømmen stå og vente i kø. Det betyr blant annet at strømnettet må bygges ut for å håndtere maksbelastningen. Det gjør det også krevende å sende strømmen fra der den produseres til der den forbrukes.

2. Strømforbruket svinger

Norske strømkunders forbruk svinger veldig mye både på kort og lang sikt. Gjennom døgnet bruker vi mer strøm på dagen enn på natten, og vi bruker mye mer på vinteren enn på sommeren. Det er fordi vi i motsetning til mange andre land i Europa primært bruker strøm også til oppvarming.

I løpet av dagen bruker vi typisk mer strøm på morgenen og på ettermiddagen, og det gir økt etterspørsel etter strøm på så og si samme tid.

Animert_Stromforbruk2.gif

3. Forskjellige energikilder

Strøm kan produseres på mange forskjellige måter. I Norge er det vannkraften som dominerer, mens det blir stadig mer vindkraft, og det produseres også strøm fra varmeanlegg.

I tillegg kommer strøm fra kjernekraft, kullkraft og gasskraft som vi kan importere fra våre nordiske naboland, samt fra det nordeuropeiske kontinentet.

I Norge er omtrent tre fjerdedeler av vannkraften magasinert. Det betyr at de kan skru produksjonen opp og ned etter behov. Det kan ikke den siste fjerdedelen som typisk består av elvekraft. Den produserer mest strøm når snøen smelter, og når det har vært mye nedbør.

Vindkraften produserer strøm når det blåser, og så kan det plutselig bli vindstille.

4. Strømmen kjøpes og selges på kraftbørsen

Strømmen går ikke direkte fra vannkraftverket eller vindkraftparken til strømkundene. Den selges på kraftbørsen Nord Pool, og der settes det en markedspris hver eneste time ut fra hvor mye produsentene produserer og kundene etterspør.

Dette gjør at strømprisen svinger fra time til time, og variasjonene kan til tider være veldig store.

Animert_strompris_uke44.gif

5. Norge er delt inn i fem prisområder

Norge er delt inn i 5 elspotområder.
Norge er delt inn i 5 elspotområder.

Strømprisen i Norge er ganske lik over hele landet, men helt lik er den ikke. Som en følge av at strømnettet ikke har kapasitet til å transportere all strømmen på kryss og tvers, har Norge blitt delt inn i fem prisområder. De kalles elspotområder.

Det betyr at det opereres med fem forskjellige norske strømpriser, og de er avhengige av hvor man bor.

6. Nettleien kommer i tillegg

I tillegg til selve strømmen kommer også kostnaden med å transportere den. Nettleien er ikke en del av strømavtalene, men den er en del av strømregningen. I mange tilfeller gjennomfaktureres den fra nettselskapet til strømselskapet - slik at sluttkundene bare får én strømregning.

I dag består en vanlig nettleie av et energiledd og et fastledd. Energiledd er en pris per kWh som transporteres over strømnettet til boligen, mens fastleddet er en fast sum per måned. Fordelingen mellom fastleddet og energileddet varierer fra nettselskap til nettselskap, og det er godt over 100 av de rundt om i Norge.

Mange nettselskaper opererer også med én nettleie for vinterhalvåret og én for sommerhalvåret.

I tillegg er det nå forslag om effekttariff ute på høring.

7. Elavgiften

Elavgiften er en fiskal avgift som staten krever inn på strømforbruket. Den utgjør i år 16,13 øre/kWh. Totalt forventer staten at den drar inn 11,4 milliarder kroner til statsbudsjettet i år.

Hvis man bor i Finnmark eller i én av de rundt halvparten kommunene i Troms, så slipper man å betale elavgiften.

Kraftkrevende industri har en redusert elavgift. Den utgjør i år 0,505 øre/kWh.

Elavgiften faktureres sammen med nettleien.

8. Enova-avgiften

Nettselskapene er pålagt å kreve inn avgiften til det statlige Energifondet, Enova. Det er de som deler ut støtteordninger til alt fra solpanel på taket til privatboliger, til milliardstøtte til havvindparken Hywind Tampen.

Enova-avgiften er i år på 1,25 øre/kWh, og den legges på energileddet på nettleien.

Forøvrig får Enova også midler direkte fra staten.

9. Elsertifikater

Elsertifikatordningen er en lovpålagt subsidieordning som strømselskapene må kjøpe av kraftprodusentene på vegne av strømkundene. Den gir utbyggere av ny fornybar energi, som vannkraft og vindkraft, ekstra betaling for å bidra med mer fornybar energi.

Ordningen har blitt billigere enn tidligere forventet, men elsertifikatene må dekkes gjennom strømselskapenes påslag.

10. Opprinnelsesgarantier

I motsetning til elsertifikater, er opprinnelsesgarantier en frivillig ordning. I sin enkleste form er det en betaling for å få utstedt et garantibevis for at strømmen som kjøpes kommer fra en fornybar energikilde.

I mer kompliserte utgaver kan den også brukes til å kjøpe dokumentasjon på at strømmen kommer fra et bestemt kraftverk. Det er også strømselskaper som selger opprinnelsesgarantier til kunder som er opptatt av å dokumentere at de ikke kjøper strøm fra et vindkraftverk.

11. Strømavlesning før og etter AMS

Både strømavtalene og strømregningene påvirkes av måten man avleser strøm.

Før de automatiske strømmålerne (AMS) kom på plass, var strømselskapene avhengig av at strømkundene leste av strømmen på riktig tid hver måned, og så måtte de regne ut et gjennomsnitt. Når kundene ikke gjorde det, eller leste av på andre tidspunkter, måtte de også ta høyde for det i utregningene.

Etter at AMS ble implementert, samles strømforbruket fra time til time automatisk inn til sentralløsningen Elhub. Det gjør det mulig å sette prisen mer nøyaktig med utgangspunkt i faktisk forbruk og faktisk pris for hver eneste time.

Samtidig er det fortsatt noen som ikke har automatiske strømmålere av forskjellige grunner, og det er også noen som fortsatt har gamle strømavtaler.

12. Strømselskapene tilbyr forskjellige strømavtaler

Strømselskapene lever av å kjøpe strøm på kraftbørsen Nord Pool, for så å selge den videre til sluttkundene.

Forskjellen mellom innkjøpsprisen og salgsprisen skal dekke strømselskapets utgifter, og gi dem en avanse.

Måten strømselskapet tilbyr strømmen på, kan variere veldig, og det er i praksis her den store debatten om strømavtalene står.

For det er her de setter opp forskjellige løsninger med forskjellige betingelser tilpasset strømkundenes ønsker og behov.

13. Merverdiavgiften

Merverdiavgiften legges på toppen av strømprisen, nettleien og også avgiftene. Den er i utgangspunktet enkel å regne ut, men så er det noen variasjoner avhengig av hvor du bor i landet.

For hvis du bor i den såkalte tiltakssonen og skal kjøpe strøm til din husstand i Finnmark, Troms og Nordland, så slipper du å betale merverdiavgift på strømregningen.

14. Strømpris.no legger på unødvendig kompleksitet

Strømpris.no er Forbrukerrådets portal for strømkundene. Meningen bak denne, er å gi forbrukerne en enkel oversikt over de beste strømavtalene.

De legger imidlertid på et ekstra lag med kompleksitet. Når man går inn på forsiden, blir man bedt om å oppgi kommunen man bor i, samt cirka hvor mye strøm man forventer å bruke i løpet av ett år.

Dette er et ekstra kompliserende element - som ikke har noe som helst med strømprisen å gjøre. Den selges som tidligere nevnt på kraftbørsen, og der har den samme pris uavhengig av om man bruker mye eller lite strøm. Den geografiske inndelingen er heller ikke på kommunebasis, men basert på hvilken av de fem elspotområdene man bor i.

Kort oppsummert

Selv med denne overfladiske gjennomgangen blir det raskt tydelig at strømmen og strømmarkedet er et ganske komplisert felt der det er mange ting som henger sammen. Det påvirker både strømavtalene og strømregningene.

Det bør selvsagt være mulig å forenkle disse, men før man begir seg ut på den jobben, kan det være greit å ha med seg kompleksiteten som ligger bak. Uten den forståelsen vil ethvert forsøk på å forenkle kun bidra til det motsatte.