- Klimaet og vindkraften trenger et bedre skatteregime for vannkraften

KOMMENTAR: Dagens skatteregime går utover vannkraften, og den er også ødeleggende for klimatiltakene og vindkraftdebatten.

Publisert

Kommentar

Dette er en kommentar, og den gir uttrykk for redaktørens mening

Vannkraften er bærebjelken i det norske strømmarkedet, og vi kan takke vannkraften for billig og driftssikker fornybar norsk strøm til husholdningene, næringslivet og den kraftkrevende industrien.

Hvis man ser bort fra ekstremåret i år, der strømprisen har vært vedvarende rekordlav gjennom store deler av året, har vannkraften vært særdeles lønnsom for både staten, fylkene og kommunene som eier den. Den er så lønnsom at den som én av kun to næringer er ilagt grunnrenteskatt. Den eneste andre næringen som bidrar med det til statskassen, er olje- og gassnæringen.

Det skulle da også bare mangle at vannkraften skal betale mye skatt, og det er oss bekjent ingen som bestrider at det er både fornuftig og riktig at de enorme inntektene fra å bruke norsk natur til å skape store verdier skal komme fellesskapet tilgode i form av skatteinntekter til statskassen.

Utfordringen er måten grunnrenteskatten er implementert på, og hvordan det har oppstått et skille mellom økonomiske utregninger i teori og praksis. For mens økonomene i finansdepartementet mener at vannkraftbeskatningen er investeringsnøytral, klarer ikke økonomene i kraftselskapene som eier vannkraftverkene å regne seg frem til lønnsomme oppgraderinger med dagens skatteregime.

Dermed gjøres kun de investeringene som er strengt nødvendige, og potensialet i vannkraften hentes ikke ut. Dette er problematisk av flere grunner.

Av hensyn til klimaet er det dumt å ikke utnytte muligheten til å hente ut mer fornybar kraftproduksjon i en situasjon der Norge og verden skal gå over fra fossil til fornybar energi så fort som mulig for å nå klimamålene.

For selv om Norge i normalår har kraftoverskudd, vil det kreves store mengder med ny fornybar energi etterhvert som store deler av samfunnet skal elektrifiseres. Store deler av bilparken i personmarkedet er i ferd med å bensin og diesel til strøm, og etterhvert kommer også bussene, lastebilene, fergene og anleggsmaskinene for fullt. Dessuten krever det også mye strøm å elektrifisere oljeplattformene og annen industri.

Denne elektrifiseringen er en av grunnene til at det satses mye på utbygging av vindkraft, noe som er veldig upopulært blant mange nordmenn. Én av innvendingene som ofte løftes frem av vindkraftmotstandere, er påstanden om at det ikke er nødvendig med vindkraft fordi det er mer enn nok å hente på å ruste opp vannkraften.

Dette argumentet bestrides av NVE og de som eier vannkraftverkene, men det er også forskere og fagpersoner som mener at oppgraderingspotensialet er større enn det de legger til grunn.

Ettersom mye av samfunnsdebatten om vindkraften på sosiale medier og i avisspaltene har gått seg fast i dette stridstemaet, ville et bedre skatteregime for vannkraften også bidratt til en relativt rask oppklaring av dette spørsmålet. For hvis vannkraftverkene fikk gode nok betingelser til å gjøre investeringene de ønsker, så ville vi innen et par år fått svaret - slik at vi kan gå videre.

Når økonomene i finansdepartementet setter seg på bakbeina og holder igjen, så er ikke det fordi de ønsker å være vrange. Det er krevende å få et statsbudsjett til å gå opp. Alle vil ha mer og betale mindre, og selv med et oljefond til å smøre maskineriet nytter det ikke å si ja til alle særinteresser som ønsker bedre betingelser.

Samtidig er det ikke gitt at en liten reduksjon i grunnrenteskatten vil gi mindre inntekter til staten totalt sett. For det er uansett snakk om en høy skattesats på en særdeles lønnsom virksomhet, og med større kraftproduksjon blir det flere kilowattimer som skattlegges. Sluttresultatet kan fort bli bedre enn utgangspunktet.

I fjor høst var kraftskatteutvalgets utredning én av energibransjens viktigste og mest omtalte saker. Den inneholdt en solid situasjonsbeskrivelse og en god gjennomgang for alle som ønsker å sette seg inn i problemstillingene rundt vannkraftbeskatningen. Men konsekvensene av forslagene som ble lagt frem, ville vært alvorlige for vannkraften, småkraftverkene og ikke minst alle kraftkommunene. De ville i praksis ført til en ytterligere skatteskjerping.

Utredningen ble til slutt forkastet i sin helhet, og dermed står vi fortsatt på stedet hvil. Det er ikke holdbart.

De faglige spørsmålene er for alle praktiske formål utredet, og det som egentlig gjenstår er utelukkende et politisk spørsmål. Det går kort og godt ut på om Norge ønsker en oppgradering av vannkraften eller ikke.

Svaret bør være åpenbart.