Prisen på amerikansk lettolje (oransje) kollapset fullstendig mandag 20. april. Det gjorde ikke prisen på nordsjøoljen (blå) som Norges inntekter er avhengig av.
Prisen på amerikansk lettolje (oransje) kollapset fullstendig mandag 20. april. Det gjorde ikke prisen på nordsjøoljen (blå) som Norges inntekter er avhengig av.

Dette bør du vite om priskollapsen på amerikansk lettolje

KOMMENTAR: Negative energipriser er ikke noe nytt, og Norge tjente gode penger på oljen selv når den amerikanske lettoljen kollapset.

Publisert Sist oppdatert

Mandag 20. april ble en dag for historiebøkene. Det var dagen da prisen på amerikansk lettolje kollapset, og ved utgangen av måtte oljeprodusentene betale 37,63 dollar fatet for å bli kvitt oljen sin.

En slik negativ oljepris sender selvsagt sjokkbølger gjennom hele oljemarkedet, og påvirker naturlig nok alt som har med olje og energi å gjøre. Det vil i praksis si alt og alle, ettersom olje og energi er verdens viktigste handelsvare.

Samtidig er det viktig å få med seg hva som faktisk skjedde slik at man ikke hopper til konklusjoner det ikke er grunnlag for. Det gjelder også nordmenn flest og norske politikere som står foran en rekke viktige beslutninger om alt fra en eventuell midlertidig skatteutsettelse for oljebransjen til hvordan Norge skal planlegge for en fremtid der vi gjennomfører det grønne skiftet.

Verden står midt oppi en global krise, og det er mye vi ikke vet om verken nær eller fjern fremtid. Vi vet imidlertid at både Norges og verdens økonomi går på en kraftig smell som følge av koronaviruset og de omfattende tiltakene for å håndtere virusutbruddet, og vi vet at vi trenger penger for å dekke opp disse kostnadene.

Her står Norge i en unik posisjon ettersom vi har et oljefond vi kan ta av, men i motsetning til det mange tror, så er det ikke uproblematisk å tømme den kontoen. For selv om vi har over 10.000 milliarder kroner i oljefondet, så er det likevel ikke nok til å dekke opp våre fremtidige forpliktelser hvis vi skal fortsette å finansiere velferdsstaten på nivået vi i dag har. Det betyr at oljefondet må tilføres mer penger fra oljebransjen, i tillegg til det fondet klarer å tjene på renter og investeringene som gjøres.

Norge tjente penger på mandag

Da er det godt å vite at selv på mandag den 20. april 2020 da amerikansk lettolje ble priset negativt, så tjente staten Norge gode penger på oljevirksomheten på norsk sokkel.

For selv om prisen på den amerikanske lettoljen, WTI (West Texas Intermidiate) var negativ, så holdt prisen på Nordsjøoljen Brent seg relativt høy - ut fra dagens situasjon. Den falt riktignok kraft, men var aldri under 25 dollar fatet.

Så lenge oljeprisen holder seg over 20 dollar fatet blir det penger i statskassen fra oljevirksomheten

Så lenge oljeprisen holder seg over 20 dollar fatet blir det penger i statskassen fra oljevirksomheten. Ifølge Rystad Energy vil en gjennomsnittlig oljepris på 30 dollar fatet gi ca 50 milliarder i inntekter til AS Norge.

Forøvrig ligger gjennomsnittsprisen så langt i år på 47,30 dollar fatet, og det betyr at Norge allerede har tjent mange milliarder kroner på oljen i år. I tillegg henter også Norge store inntekter fra salget av gass til Europa, og selv om også gassprisen er lav, går den med overskudd.

Nordsjøoljen er dyrere enn amerikansk lettolje

Prisen på Nordsjø Brent og WTI følger hverandre, men de kan variere ganske mye i perioder.
Prisen på Nordsjø Brent og WTI følger hverandre, men de kan variere ganske mye i perioder.

Det er svært spesielt at den amerikanske lettoljen selges med negative priser, men det er ikke uvanlig at den er priset lavere enn nordsjøoljen.

På starten av året lå prisforskjellen på litt over 5 dollar fatet, og i snitt har nordsjøoljen kostet 7,50 dollar mer per fat hittil i år.

Ser vi tilbake i tid, så ser vi at prisene har fulgt hverandre, men at forskjellen i perioder har vært ganske store. I 2012, da oljeprisen var over 100 dollar fatet, var forskjellen i lengre perioder på over 20 dollar fatet.

Det har flere forklaringer.

For det første er ikke oljen helt lik fra forskjellige felt og forskjellige steder i verden. Rafineriene kan håndtere forskjellige typer, men de er gjerne rigget for bestemte typer, og da er det ikke like lett å bytte til en annen type over natten.

WTI-oljen prises ut fra leveranser i Cushing i Oklahoma. Det er midt i USA, og det er langt til nærmeste tankskip som kan transportere oljen til kunder i andre land.
WTI-oljen prises ut fra leveranser i Cushing i Oklahoma. Det er midt i USA, og det er langt til nærmeste tankskip som kan transportere oljen til kunder i andre land.

Et annet moment er at USA har gått fra å være en oljeimportør til å bli en oljeeksportør. Da må de legge til transportkostnader.

For WTI er det også et spørsmål om transportkapasitet. WTI-prisen tar utgangspunkt i leveranser i et sted som heter Cushing som ligger nordøst for Oklahoma City i delstaten Oklahoma. Den ligger midt i USA, og det er lang vei derfra til Mexico-gulfen. Hvis ikke oljerørene har kapasitet nok, så får de ikke transportert oljen.

Priskollapsen var midlertidig

Priskollapsen har som nevnt sendt sjokkbølger gjennom oljemarkedet, men det er ikke fullt så ille som man kanskje kan få inntrykk av når man leser nyhetene.

Mens prisene for oljeleveranser i mai raste mandag kveld, lå de fortsatt på henholdsvis 22 og 27 dollar fatet for leveranser av WTI-olje i juni og juli

De negative prisene gjaldt leveranser i mai, og de ble presset så langt ned fordi det nærmet seg leveransetidspunkt. Mens prisene for oljeleveranser i mai raste mandag kveld, lå de fortsatt på henholdsvis 22 og 27 dollar fatet for leveranser av WTI-olje i juni og juli.

Det betyr ikke automatisk at alt går bra fremover, og det er ingen garanti for at ikke prisene nok en gang faller ned mot null og kanskje også under. Det gir imidlertid markedet tid til å tenke seg om, og også ta grep for å hindre at et skjer igjen.

Norge må forberede oljekutt

OPEC og Russland ble enige om en kutt i oljeproduksjonen etter å ha ført en brutal priskrig på det som må sies å være verst tenkelige tidspunkt.

Samtidig ble det raskt klart at kuttene på ingen måte var nok til å håndtere en ekstrem situasjon der oljeetterspørselen kanskje har falt med så mye som 27 prosent. Det er ekstremt i en verden der oljeetterspørselen kun har falt under finanskrisen, og da var det snakk om en liten dipp.

Norge og Nordsjøoljen ble ikke så hardt rammet på mandag, men om noen måneder kan også vi oppleve noe av det samme

Nå er det alvor, og det er umulig å vite om det blir langvarig eller ikke. Hvis det blir langvarig vil oljelagrene fylles opp, og isåfall vil prisen rase nok en gang. Norge og Nordsjøoljen ble ikke så hardt rammet på mandag, men om noen måneder kan også vi oppleve noe av det samme.

For å unngå det må Norge forberede kutt i oljeproduksjonen vår, men det er ikke så lett som det høres ut. Det er mange hensyn som må tas, og det holder ikke å bare stenge krana på de minst lønnsomme feltene. Det er ikke slik det fungerer.

Her må Norge se på hvor det faktisk kan kuttes uten at feltene blir ødelagt. Det å bore etter olje er en svært komplisert affære, og det involverer blant annet injisering av gass og vann for å sikre riktig trykk i feltet.

Samtidig må et gjøres regnestykker på både nasjonalt og selskapsnivå for hvor mye man taper på å kutte produksjon opp mot hvor mye mer man kan forvente å få for oljen. Her får alle med interesse for spillteori noen veldig interessante dager på jobben fremover.

Negative energipriser er ikke noe nytt

Negative priser på amerikansk lettolje har sjokkert markedet, men dette er egentlig ikke noe nytt for energibransjen

Negative priser på amerikansk lettolje har sjokkert markedet, men dette er egentlig ikke noe som er helt nytt for energibransjen.

Det har åpenbart skjedd i små situasjoner tidligere, og det er noe som har blitt veldig vanlig i den delen av energibransjen som går på strømproduksjon.

Så sent som i forrige uke hadde for eksempel Danmark negative strømpriser i flere enkelttimer, men de hadde likevel markant dyrere gjennomsnittlig strømpris enn Norge.

I strømmarkedet er det typisk vindkraften som sørger for at tilbudet overstiger etterspørselen, og trekker strømprisen under null og over i negative priser. Det kan være frustrerende for både markedet og vindkraftparkene, men det er noe de håndterer og tar høyde for i sine kalkyler.

Dessuten er det ikke bare vindkraften som nå må håndtere dette. Vannkraften har også opplevd situasjoner der vannkraftverkene må produsere for full selv om strømprisene er tilnærmet null. Det må de gjøre for å unngå at det renner over, og for å unngå oversvømmelser når snøen smelter. Med dagens situasjon er det mye som tyder på at vi i løpet av de nærmeste ukene også vil oppleve at vannkraften som helhet må selge strøm til negative priser.

Forøvrig kan det også påpekes at verden i stor grad også lever med negative renter på lån. Det er ikke et sunnhetstegn for markedet, men det er håndterbart.

Norge må holde hodet kaldt

Nå som barrieren er brutt må vi trolig forholde oss til at det kan skje igjen, og kanskje også hyppig. På kort sikt er det i hvert fall stor fare for at negative priser kan oppstå i det amerikanske markedet for lettolje, og om noen måneder ser vi det kanskje også for Nordsjøoljen.

Norge har som nent tjent penger på oljen også på mandag, og det er god grunn til å tro at vi vil fortsette å tjene penger på oljen gjennom denne krisen. Det er således ingen grunn til panikk.

Samtidig er det heller ingen grunn til å ta lett på det som skjedde mandag.

Oljemarkedet er i stor grad styrt av psykologi og handlingen til nøkkelaktører. Det så vi tydelig da Saudi Arabia og Russland gikk rett fra en forhandling om produksjonskutt til full priskrig.

Nå er det viktig at staten og norske politikere holder hodet kaldt. Det er nå en midlertidig svikt i markedet, og vi vet ikke hvor lenge det varer eller hvordan verden ser ut når det er over.

Analyseselskapet Rystad Energy tror på et comeback for oljeprisen når dette er over, og da jeg intervjuet Jarand Rystad i forrige uke trodde han at vi allerede i 2022 ville kunne se oljeinntekter til staten på hele 350-400 milliarder kroner. Det er isåfall penger som vil komme svært godt med til å dekke opp for alle kostnadene koronaviruset har påført oss.

Samtidig er det mye som tyder på at denne krisen vil fremskynde det grønne skiftet. Det er en mulighet vi bør utnytte, og det kan vi gjøre ved å ta store investeringer nå.

Norge er en energinasjon, og energi er nøkkelen til vår verdiskaping og vårt velferdssamfunn

Norge er en energinasjon, og energi er nøkkelen til vår verdiskaping og vårt velferdssamfunn. Vi må derfor etterstrebe å forbli en energinasjon også etter at det grønne skiftet er gjennomført.

For å få til det er vi avhengig av at våre politikere legger sine kjepphester til side, og fokuserer på jobben som nå må gjøres. Vi må sikre jobber og inntekter i Norges største og viktigste næring, samtidig som vi legger grunnlaget for vår fremtid.

Dette er ikke et enten-eller valg. Det er et både-og valg. Nå må våre politikere sikre både nåtiden og fremtiden.

Norge har alle forutsetninger for å komme godt ut av krisen, men det forutsetter at politikerne tar gode valg og ikke lar seg vippe av pinnen når de leser om priskollapsen på amerikansk lettolje.