Oljeinntektene kommer godt med for finansminister Jan Tore Sanner. Årets olje- og gassinntekter vil også komme godt med for alle hans etterfølgere, skriver ansvarlig redaktør Anders Lie Brenna i denne kommentaren.
Oljeinntektene kommer godt med for finansminister Jan Tore Sanner. Årets olje- og gassinntekter vil også komme godt med for alle hans etterfølgere, skriver ansvarlig redaktør Anders Lie Brenna i denne kommentaren.

Slik gir årets oljeinntekter 7,35 milliarder ekstra til hvert eneste fremtidige statsbudsjett

KOMMENTAR: Dagens inntekter fra olje og gass er ikke bare viktige i dag, de påvirker også Norges fremtidige økonomi.

Publisert Sist oppdatert

Norge har i 50 år tjent gode penger på oljen, og etterhvert også gassen, som utvinnes fra Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet.

Før eller siden vil det ta slutt, og uansett hvem som bestemmer vil inntektene gå ned i årene fremover som følge av at det ikke gjøres nok nye funn til å opprettholde produksjonen på dagens nivå.

Det får imidlertid store konsekvenser for Norge og norsk økonomi om vi fremskynder eller utsetter nedtrappingen av norsk olje- og gassvirksomhet.

Når man snakker om - og også vedtar - å sette en sluttdato for norsk olje og gass, så er det en politisk beslutning man ikke bør ta så lett på, slik enkelte politikere tilsynelatende gjør.

245 milliarder i år

I år alene forventes det at olje- og gassinntektene til staten vil utgjøre hele 245 milliarder kroner. Det er et betydelig beløp, men det er likevel bare såvidt det utgjør nok til å dekke de beregnede pensjonsubetalingene på 244,1 milliarder kroner.

Samtidig er det ikke helt korrekt å sammenligne olje- og gassinntektene direkte med utgiftene på statsbudsjettet. Det er fordi pengene fra olje- og gassvirksomheten ikke går inn på statsbudsjettet, men inn i oljefondet. Der investeres de i i aksjer, eiendom og obligasjoner.

Slik settes pengene inn i oljefondet

Statens inntekter fra olje- og gassvirksomheten overføres i sin helhet til Statens pensjonsfond utland (oljefondet).

Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten består av:

  • Skatter og avgifter på petroleumsutvinning
  • Aksjeutbytte fra Equinor
  • Netto kontantstrøm fra Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE)

SDØE er inntekter fra statens eierandeler (PEtoro AS) fratrukket utgifter til leting og lisenskostnader.

Skatteinntekter fra arbeidstakere i petroleumsnæringen er ikke inkludert, men den vanlige selskapskatten på 22 prosent overføres også direkte til oljefondet. Totalt betaler oljeselskapene 78 prosent av overskuddet i skatt.

Kilde: Finansdepartementet

Så kan staten ta ut penger fra oljefondet for å dekke opp det såkalte oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet, og dette gjøres i tråd med handlingsregelen. Den ble innført av Stoltenberg-regjeringen i 2001, og uttaksregelen var i utgangspunktet at statsbudsjettet kunne ha et underskudd på inntil 4 prosent av oljefondet. Det ble endret til 3 prosent av Solberg-regjeringen i 2017.

Oljefondet, eller Statens Pensjonsfond Utland (SPU), som det egentlig heter, utgjør i skrivende stund 10.727,6 milliarder kroner. Det er mye penger. Ifølge de siste offisielle tallene fra SSB er det nå 5.356.789 innbyggere i Norge (3. kvartal 2019).

Det betyr at oljefondet nå utgjør hele to millioner kroner for hver eneste norske statsborger.

Ifølge handlingsregelen betyr det også at statsbudsjettet kan hente ut hele 321,8 milliarder kroner for å dekke opp underskuddet i år.

Bruker nesten like mye som vi setter inn

I budsjettet for 2020 legges det imidlertid opp til å holde noe igjen. Der skriver finansdepartementet at de ser for seg å hente ut 243,6 milliarder kroner, altså 1,4 milliarder mindre enn inntektene de forventer å få inn fra olje- og gassvirksomheten.

Det er i seg selv et interessant poeng at staten henter ut nesten like mye penger som det olje- og gassvirksomheten bidrar med. Det mest interessante er imidlertid ikke hvor mye penger olje- og gassvirksomheten gir staten i år, men hvor mye det gir hvert eneste år fremover.

For med handlingsregelen på 3 prosent som utgangspunkt kan vi regne oss frem til at de 245 milliardene som olje- og gassvirksomheten setter inn i oljefondet i år vil bidra med 7,35 milliarder kroner i hvert eneste år fremover.

Det er penger som kommer godt med i tøffe budsjettforhandlinger, og det er et tankekors hvor lite oppmerksomhet dette får når stadig flere politikere og partier begynner å diskutere en sluttdato for norsk olje- og gassvirksomhet.

Tjener mer på oljefondet enn oljebransjen

Frontene er steile når det gjelder olje- og gassvirksomhetens fremtid. På den ene siden har man de som ivrer for å sette en sluttdato så fort som mulig, og på den andre siden har man de som vil strekke oljeeventyret så langt som det lar seg gjøre.

Begge sider har i mange tilfeller vanskelig for å forstå motpartens virkelighetsoppfattelse.

Et viktig og godt argument fra de som ivrer for en rask nedtrapping og nedstengning er at Norge allerede har et stort oljefond, og at det utgjør mer enn nok penger for å dekke opp fremtidige utgifter.

Dette synet understøttes av at oljefondets avkastning er større enn innskuddet fra olje- og gassvirksomheten. Oljefondet oppgir da også at fondet ved utgangen av fjorårets tredje kvartal hadde blitt tilført 3.378 milliarder kroner, mens avkastningen var på 4.897 milliarder kroner.

På den andre siden må det påpekes at selv om dette er korrekt, så er ikke dette en garanti for at avkastningen i fremtiden vil være like god som den historisk har vært. Deler av verdiøkningen kan forklares med den svake kronekursen, og en internasjonal lavkonjunktur kan fort gi store utslag for oljefondets verdsettelse.

Det er også et faktum at utgiftene for å dekke opp velferdsstatens forpliktelser vil øke kraftig fremover, og uten tilførsel av friske penger fra olje- og gassbransjen vil det enten måtte tæres av oljefondet eller så må budsjettene strammes inn.

Norges største utslippskilde

Selv om jeg til tider kan bli oppgitt over den manglende forståelsen for hvor viktig olje- og gassinntektene er for Norge nå og i fremtiden, så har jeg full forståelse for grunnen til at stadig flere tar til orde for en sluttdato.

Olje- og gassutvinningen står for omlag 27 prosent av Norges klimautslipp, og det er bare fra utvinningen. Når oljen og gassen forbrukes er utslippene mange ganger større enn utslippene under produksjonen.

Det må det gjøres noe med, men det gjøres da også.

Bransjen selv er i gang med massive elektrifiseringstiltak for å kutte utslippene under produksjonen, og det investeres mye fornybare alternative energikilder som for eksempel havvind. Bransjen satser også på karbonfangst- og lagring, samt at det gjøres mye innen blant annet hydrogen.

Dette er dyre klimatiltak, og det mangler ikke på kritikere som mener det er meningsløst å bruke så mye mye penger på å kutte utslipp i et land som Norge. Her argumenteres det gjerne med at det er mye billigere og mye mer virkningsfullt å kutte utslipp i andre land.

Hvis man skal gjøre noe med klimaproblemet nytter det ikke at alle peker på hva alle andre enn de selv bør gjøre

Anders Lie Brenna

Det er ikke uvesentlige poeng, men hvis man skal gjøre noe med klimaproblemet nytter det ikke at alle peker på hva alle andre enn de selv bør gjøre. Den typen klimaaktivister og klimafornektere finnes det nok av fra før, og Norge som nasjon bør ikke synke ned på det nivået.

Klimatiltak koster penger

Klimatiltak er ekstra dyre i Norge fordi vi er et land som allerede har kommet langt. Vi har f.eks. allerede tilnærmet 100 prosent fornybar strømproduksjon, og dermed må tiltakene våre tas på andre felt. Det koster penger, og de pengene må komme fra et sted.

For hvert år vi tjener gode penger på olje og gass, har vi mer penger til å finansiere gode og virkningsfulle klimatiltak

Anders Lie Brenna

For hvert år vi tjener gode penger på olje og gass, har vi mer penger til å finansiere gode og virkningsfulle klimatiltak. Det kan og bør vi gjøre samtidig som vi bygger opp ny industri rundt fornybar energi og klimavennlige tiltak.

Som et lite land har ikke våre direkte kutt i klimautslippene mye og si for verdens håndtering av klimaproblemet. Vi kan halvere, og til og med fjerne, våre utslipp uten at det gir utslag for verdens oppvarming.

Dette brukes ofte som argument for at vi ikke bør gjøre noe på klimafronten, men det blir i mine øyne helt feil. Som et lite og rikt oljeland bør vi gå i front.

Samtidig må vi ta innover oss at det er stor forskjell på å gå foran med et godt eksempel som andre land ønsker å følge, og det å gå i alenegang utfor et økonomisk stup mens andre land klapper høflig samtidig som de i det stille himler med øynene og rister oppgitt på hodet.

Norge redder ikke klimaet ved å sette en sluttdato for olje og gass

Anders Lie Brenna

Norge redder ikke klimaet ved å sette en sluttdato for olje og gass. Vi er en energinasjon, og det bør vi også være når vi har gjennomført det grønne skiftet.

For å klare det må vi gjøre store investeringer i fornybar energi og andre klimatiltak. Mange av disse tiltakene kan fort bli veldig dyre og upopulære blant folk flest, og da kommer pengene fra olje og gass godt med når dagens og fremtidige finansministre skal legge frem sine statsbudsjetter.