MDG snur kappen etter vinden og styrker oljebransjens beste argument

Verden trenger mer energi, og da helst fornybar energi, men MDG tråkker på bremsen.

Publisert

KOMMENTAR av Anders Lie Brenna, ansvarlig redaktør i enerWE

I helgens landsmøte diskuterte Miljøpartiet de Grønne den pågående vindkraftutbyggingen på land i Norge. Dette er et tema som skaper sterke følelser, og som splitter mange i et miljø som i utgangspunktet pleier å være ganske enige om ting som har med klima og miljø å gjøre.

I miljø- og klimabevegelsen er det bred enighet om at klimaendringene er vårt tids største utfordring, og at det haster. Det påpekes stadig at vi har begrenset med tid for å redusere klimagassutslippene hvis vi skal klare Paris-målet om å unngå mer enn 1,5 graders oppvarming. Ifølge beregningene må vi klare å halvere utslippene i løpet av de 11 årene som gjenstår til 2030, og det betyr at vi må gjøre mest mulig allerede nå.

Et av de viktigste tiltakene for å få til dette er å få verden til å gå over til å bruke fornybar energi istedenfor fossile energikilder. Her i Norge ligger vi godt an takket være vannkraften som sørger for at vi har tilnærmet 100 prosent fornybar energi i vår strømproduksjon. Det betyr ikke at vi ikke kan gjøre mer for å kutte våre utslipp.

Det neste naturlige steget er å elektrifisere resten av samfunnet slik at mest mulig av blant annet transportsektoren, samt bygg og anlegg, bruker strøm som energikilde. Denne elektrifiseringen forutsetter imidlertid at vi bygger ut ytterligere 30-50 TWh med ny fornybar strømproduksjon.

Denne kraftutbyggingen må i praksis komme fra vindkraft fordi potensialet fra å oppgradere vannkraftverkene ikke er stor nok. Her mener Energi Norge at det er potensiale for 5-15 TWh, men det inkluderer også utvidelse av vannkraftverkene med tilhørende inngrep i naturen.

Mange miljøvernere viser til havvind, og mener Norge heller bør satse på å bygge flytende vindkraftparker ute til havs. Det har mye for seg, men det vil fortsatt ta mange år før det er økonomisk bærekraftig. Slik det er nå kan vindkraft på land bygges ut uten subsidier, mens en havvindpark vil kreve en subside i størrelsesordenen 2,5 til 3 milliarder kroner i tillegg til at det forutsetter en høyere strømpris.

Utviklingen går imidlertid i riktig retning, og det forventes at også flytende havvind vil kunne bli lønnsom uten subsidier om noen år. Hvor lenge er vanskelig å si noe om, men ekspertene snakker om 2030 eller senere.

Og det er her MDG møter seg selv i døren når de nå snur kappen etter vinden i spørsmålet om utbygging av vindkraft.

Med sitt vedtak på landsmøtet som var denne helgen heter det at «fremtidige vindkraftkonsesjoner på land i Norge bør forbeholdes områder med eksisterende inngrep og infrastruktur og skal ikke redusere områder med urørt preg eller andre natur- og friluftslivsverdier». Vedtaket slår også fast at «Helt uberørt natur skal aldri utbygges av landbasert vindkraft». Hvis dette blir Norges politikk blir det lite vindkraft i Norge fremover.

Enten man er for eller mot utbygging av vindkraft på land i Norge så er det ingen tvil om at det er et stort inngrep i naturen. På den andre siden er det heller ingen tvil om at utbygging av vindkraft konkurrerer mot fossile energikilder i strømnettet. Ifølge beregninger fra NVE vil 10 TWh med fornybar strømproduksjon bidra til omtrent 5 millioner tonn mindre utslipp av klimagasser. Det er fordi vi kan eksportere fornybar norsk strøm til Europa som fortsatt bruker mye kull til å produsere strømmen sin.

På dette punktet er det mange vindkraftmotstandere som argumenterer med at det ikke er Norges ansvar å produsere fornybar strøm til resten av Europa. Folk flest kan ha saklige og gode argumenter for å være både enig og uenig i det, men det er en argumentasjon som MDG ikke kan bruke så lenge de samtidig argumenterer for at Norge må bidra til kutt i klimagassutslipp.

For på det samme landsmøtet vedtok MDG at de vil ha en oljesluttkommisjon. De argumenterer også hardt for at Norge ikke kan fortsette å produsere olje og gass, og de mener det haster å kutte ned på den norske aktiviteten. Det gjør de på tross av at Norge er blant de beste i verden på å produsere så klimavennlig som mulig, og på tross av at det er inntektene fra olje og gass som gjør det mulig for Norge å gjøre de nødvendige investeringene i å elektrifisere Norge og stille strenge miljøkrav.

Hvis Norge slutter å produsere olje og gass, så vil andre land levere det vi ikke leverer. I så fall er det de som tjener gode penger på det som er verdens mest lukrative marked, og de vil gjøre det med høyere utslipp enn Norge. Fra et klimaperspektiv er det eneste positive utfallet av dette at oljeprisen vil gå noe opp slik at fornybare energikilder blir litt mer konkurransedyktige.

Interesseorganisasjonen Norsk olje og gass, samt deres medlemsbedrifter, er klar på at de anerkjenner klimaendringene og at de støtter målet om å klare 1,5-graders målet i Paris-avtalen. Det gjør de på tross av at det skaper store utfordringer for deres egen kjerneaktivitet, og på tross av at det blir dyrt. De tar problemet med klimaendringene på alvor, og ser at de må være en del av løsningen selv om det kommer til å gjøre vondt.

Samtidig argumenterer alltid oljebransjen med at verden trenger mer energi. De viser til at selv om fornybare energikilder som sol og vind vokser raskt, så vokser de ikke raskt nok til å dekke etterspørselen. Dette er et viktig argument som ikke får den oppmerksomheten eller anerkjennelsen det trenger og fortjener, men som likefullt er en realitet som verden må forholde seg til.

Motargumentet er at sol og vind vokser raskere enn analysebyråene anslår, og det er gode nyheter, men det hjelper ikke når MDG er blant de som tråkker på bremsen og holder igjen den fornybare energiens vekst. Det er utfordrende nok for fornybare energikilder å vokse fort nok om ikke heiagjengen med MDG i spissen også skal stikke kjepper i hjulene.

Utbygging av vindkraft på land er kontroversielt, og det er lett å forstå at dette er et vanskelig spørsmål for MDG. Det dreier seg tross alt om miljøet, naturen og artsmangfold. Samtidig er det de vanskelige spørsmålene som viser hvor viktig et tema egentlig er.

For MDG er klimagassutslipp tydeligvis ikke viktig nok til å sette opp noen stygge vindturbiner, og det haster ikke mer enn at vi kan vente til flytende havvind blir lønnsomt en gang etter 2030.

MDG-vedtaket er gode nyheter for både vindkraftmotstandere og for oljebransjen. Nå kan oljebransjen fortsette å vise til at verden trenger mer energi, og samtidig peke på at fornybare energikilder vil slite med å vokse seg store nok fordi de også møter motstand blant sine egne.

Taperne er vindkraftutbyggerne og de som mener det haster å kutte klimagassutslippene.