Foto: Chul Christian Aamodt, enerWE
Foto: Chul Christian Aamodt, enerWE

Må Jonas ofre oljebransjen for å bli statsminister?

KOMMENTAR: Miljøpartienes fremgang setter oljebransjens rammebetingelser i spill.

Publisert

Lokalvalget er over for denne gang, og selv om resultatet ikke er direkte overførbart til rikspolitikken og stortingsvalget i 2021, så gir det en pekepinn på hva som er i vente.

MDG gjorde et brakvalg, og det har gitt partiet en enorm selvtillit.

- Det er to grupper som skjelver litt ekstra nå, den ene er oljelobbyen som innser at tiden da det var greit å ødelegge fremtida vår snart er forbi. Det andre er at dette er et valg hvor folk er opptatt av klima. Det er vi også. Vi jobber beinhardt med å få til fornybare løsninger, sier Lan Marie Berg i MDG til Nettavisen.

Miljøpartiet fikk hele 15,2 prosent av stemmene i hovedstaden og 6,7 prosent på landsbasis. Det i seg selv er ikke nok til å true oljebransjen, men det er nok til at MDG blir en maktfaktor som Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet må ta hensyn til.

I skrivende stund viser opptellingen at partiene fikk følgende oppslutning på landsbasis:

  • Arbeiderpartiet: 24,8%
  • Høyre: 20,1%
  • Senterpartiet: 14,4%
  • Fremskrittspartiet: 8,3%
  • Miljøpartiet De Grønne: 6,7%
  • Sosialistisk Venstreparti: 6,0%
  • Kristelig Folkeparti: 4,0%
  • Venstre: 3,8%
  • Rødt: 3,8%
  • Andre: 8,0%

Dette betyr at venstresiden med Arbeiderpartiet i spissen får 55,7 prosent mens høyresiden med Høyre i spissen får 36,2 prosent. De resterende 8,0 prosentene fordeles på andre partier som sjeldent når opp i stortingsvalg.

Nå må det påpekes at det er tildels store forskjeller på lokalvalg og riksvalg, men det er likevel interessant å se på hvordan dette kan påvirke også rikspolitikken. Hvis dette hadde vært et riksvalg så kunne Jonas Gahr Støre blitt statsminister så fremt han fikk med seg Senterpartiet, SV og enten Rødt eller MDG.

Det holder imidlertid ikke med de gamle partnerne Senterpartiet og SV som hans forgjenger Jens Stoltenberg regjerte sammen med. De har til sammen 45,2 prosent, og selv om vi ser bort fra de 8 prosentene som gikk til andre partier så tilsvarer det en stemmeandel på 49,1 prosent.

SV, Rødt og ikke minst MDG har alle tatt til ordet for en rask slutt på den norske oljeaktiviteten. Dette betyr at en Arbeiderparti-ledet regjering må legge frem en regjeringserklæring der de er avhengig av støtte fra minst to partier som kjemper hardt for å få en rask slutt på norsk olje- og gassutvinning.

Jens Stoltenberg måtte gi SV en seier ved å ikke åpne for aktiviteter i LoVeSe og Erna Solberg ga en tilsvarende seier til Venstre da hun etablerte sin regjering.

Dette kan ikke Støre gjøre fordi det er stor motstand mot oljen også i Arbeiderpartiet, og fordi dette kortet ble spilt bort da AUF i april i år vant frem med sitt syn. De sørget for at Arbeiderpartiet gikk bort fra sitt eget interne oljekompromiss fra 2017, og gikk inn for permanent nei til konsekvensutredning av LoVeSe.

Det er utenkelig at MDG vil inngå i en regjering uten å få igjen noe stort og viktig på oljefronten

Det er utenkelig at MDG vil inngå i en regjering uten å få igjen noe stort og viktig på oljefronten, og sammen med SV og/eller Rødt vil de kunne sette makt bak kravet om å gjøre noe med oljeaktiviteten på norsk sokkel.

Leterefusjonsordningen blir ofte misvisende beskrevet som en subsidieordning for oljebransjen. Det er den ikke, men det hjelper nok fint lite når makten skal fordeles. Den er trolig den første som vil bli ofret. Det må nok også forventes at ambisiøse miljø- og klimapartier med høy selvtillit og blod på tann ønsker mer enn det.

De store internasjonale oljegigantene er på vei ut av norsk sokkel, og flere av de internasjonale aktørene som fortsatt er her sier klart og tydelig fra om at de følger tett med på alle signaler som kan påvirke rammebetingelsene på norsk sokkel. De synes alle at det er mye å betale 78 prosent skatt på inntektene, men de er her fordi Norge er et stabilt land med stabile rammebetingelser der de vet hva de må forholde seg til.

De følger nok spent med på den politiske utviklingen de neste to årene, og det har de all grunn etter valget i går.

Blant våre lesere i energibransjen er det mange som ønsker denne radikale omleggingen velkommen, og de ser gjerne at vi så fort som mulig blir et elektrifisert samfunn basert på fornybar energi. Det er et syn jeg i stor grad sympatiserer med. Norge kan og bør presse på for en overgang til fornybar energi.

Samtidig er jeg bekymret for at folk flest ikke helt forstår hvor viktig oljebransjen og oljeinntektene er for å kunne finansiere det grønne skiftet i Norge. Det er fortsatt olje- og gassinntektene som gjør det mulig for Norge å subsidiere tiltak som for eksempel elbilene og havvindparker som Hywind Tampen.

Dette er en problemstilling som Støre må håndtere og ta ansvar for hvis han om to år skal danne regjering.

Han er imidlertid ikke alene om å måtte gruble på dette. Hvis vår nåværende statsminister Erna Solberg klarer å løfte regjeringen opp på tidligere oppslutningsnivå til stortingsvalget om to år, får også hun den samme utfordringen. Ved neste korsvei kan ikke Venstre la seg avspise med at LoVeSe holdes utenfor, og deres klimavelgere vil flykte til MDG og SV hvis det borgerlige klimapartiet ikke får gjennomslag som monner.

Mye kan skje i politikken, og mye vil sannsynligvis også skje, frem til stortingsvalget i 2021, men det er ingen grunn til å tro at klimaspørsmål blir mindre viktig for velgerne i tiden fremover.

Dette lokalvalget var en stor seier for miljø- og klimapartiene, og det har satt olje- og gassbransjens rammebetingelser i spill.