Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) er klar med en ny klimaplan for 2021–2030.
Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) er klar med en ny klimaplan for 2021–2030.

Klimaplan varsler kraftig økning av CO-avgiften til 2000 kroner

I sin nye klimaplan går regjeringen inn for en skjerping av CO2-avgiften til 2000 kroner per tonn i 2030, mot 590 kroner i dag.

Publisert Sist oppdatert

- Klimaplanen er et historisk taktskifte i norsk klimapolitikk, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) i en pressemelding fredag.

Den nye klimaplanen dekker perioden fra 2021 til 2030.

Hovedvekten ligger på tiltak innenfor såkalt ikke-kvotepliktig sektor, men regjeringen varsler også grep som skal gi utslippskutt innenfor industri og olje- og gassvirksomhet. I tillegg tar planen for seg skogbruk og arealbruk.

- For første gang legger en regjering fram en troverdig, helhetlig plan for å få ned utslippene i alle sektorer. Det skal lønne seg å kutte utslippene, sier Rotevatn.

Øker CO2-avgiften

Et hovedgrep er skjerping av CO2-avgiften.

Den skal gradvis trappes opp til 2.000 kroner per tonn i 2030, mot 590 kroner i dag. Økningen skal gjøre det dyrere å slippe ut CO2 – og mer lønnsomt å kutte utslippene.

Regjeringen legger dessuten inn et premiss om at samlet skatte- og avgiftsnivå ikke skal øke. Det betyr at økte avgifter vil bli motsvart av tilsvarende skatte- eller avgiftslettelser på andre områder.

Vil ha ned transportutslippene

Innenfor ikke-kvotepliktig sektor er målet at utslippene av klimagasser skal kuttes med 45 prosent fra 2005-nivå innen 2030. Disse kuttene skal skje nasjonalt i Norge.

Ikke-kvotepliktig sektor dekker transport, bygg, avfall, jordbruk og noe industri og olje- og gassvirksomhet. Til sammen er det snakk om rundt halvparten av Norges samlede utslipp.

Det er spesielt transport regjeringen går løs på i sin nye plan.

Det blir strengere klimakrav i offentlige innkjøp:

  • fra 2022 blir det krav om nullutslipp i offentlige innkjøp av personbiler og lette varebiler.
  • fra 2025 blir det tilsvarende for bybusser.

Det skal i tillegg stilles krav om lav- eller nullutslipp i nye ferjeanbud fra 2023 og noe senere for hurtigbåter og servicefartøy i havbruket.

Skjermer jordbruket

I jordbruket kommer det derimot ingen nye krav om kutt i klimaplanen. I stedet bygger planen videre på den avtalen jordbruket allerede har inngått med myndighetene.

Klimaavtalen for jordbruket ble inngått i juni 2019. I avtalen forplikter partene seg til å arbeide for utslippskutt og økt opptak av CO2 tilsvarende 5 millioner tonn for perioden 2021–2030.

Dette målet gjelder fortsatt i klimaplanen som nå er lagt fram.

- I klimaplanen slår vi fast at klimaavtalen mellom staten og jordbruket er bærebjelken i det videre klimaarbeidet i landbruket, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF).

Dette er noen av de viktigste tiltakene i planen:

CO2-avgift

  • Trappes opp gradvis fra rundt 59 kroner i dag til 2.000 kroner mot 2030.

Transport

  • Krav om nullutslipp i offentlige kjøp av personbiler og lette varebiler fra 2022. Fra 2025 gjelder tilsvarende for bybusser.
  • Krav om lav- og nullutslipp for nye ferjeanbud fra 2023 der det ligger til rette for det, og noe senere for alle nye hurtigbåtanbud.
  • Trinnvis innføring av krav til lav- eller nullutslipp for servicefartøy i havbruksnæringen fra 2024.
  • Erstatte fossilt drivstoff med mer bærekraftig biodrivstoff. Omsetningskravet for biodrivstoff vil øke fram mot 2030. Det tas også sikte på å innføre omsetningskrav for biodrivstoff i anleggsdiesel og skipsfart fra 2022.
  • Vurdere muligheten for nullutslippssoner i enkelte byer.

Landbruk

  • I klimaavtalen med jordbruket har partene forpliktet seg til å redusere utslippene med 5 millioner tonn fram til 2030.
  • Utrede avgift på mineralgjødsel.

Andre ikke-kvotepliktige utslipp

  • Gradvis utfasing av fossilt brensel til energiformål i industrien utenfor kvotesystemet.
  • Fastsette klima- og miljøambisjoner for statlige bygg og lokaliseringer.
  • Redusere utslippene fra bruk av fluorholdige gasser.
  • Støtte til Fortum Oslo Varmes CO2-fangstprosjekt, under forutsetning av at prosjektet får finansiering fra EU eller andre kilder.

Skog og arealbruk

  • Legge til rette for økt CO2-opptak i skog.
  • Kutte utslipp fra nedbygging av grønne (karbonrike) områder.
  • Utrede avgift på utslipp av klimagasser fra uttak av torv og vurdere forbud mot å åpne nye torvuttak.
  • Restaurere myr og annen våtmark.

Grønn forskning og innovasjon

  • Styrke Enova for utvikling av ny teknologi.
  • Nedsette ekspertutvalg for å vurdere rammevilkårene for å fremme klimavennlige investeringer.
  • Utvikle Grønn plattform-samarbeidet mellom Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Siva og Enova.