Foto: Pixabay
Foto: Pixabay

Statens inntekter fra salg av klimakvoter faller kraftig

Neste år tjener staten «bare» én milliard på salg av klimakvoter. Det er en nedgang på 88 prosent.

Publisert Sist oppdatert

Regjeringens forslag til statsbudsjettet for neste år ble lagt frem onsdag i forrige uke. Det meste derfra er godt kjent, men det er mange interessante opplysninger og tall som ikke fikk den oppmerksomheten den fortjener. Det inkluderer blant annet opplysninger om statens kjøp og salg av klimakvoter.

For det viser seg at staten i år tjener veldig gode penger på salg av klimakvoter, men at det blir markant mindre neste år. Isolert sett vil staten fortsatt gå i pluss på klimakvoter, men det blir litt mer komplisert når den norske CO2-avgiften også regnes med.

- I Saldert budsjett 2020 ble det budsjettert med inntekter fra salg av klimakvoter på 8,3 milliarder kroner. For 2021 budsjetteres det med inntekter fra salg av klimakvoter på 1 milliarder kroner, skriver regjeringen i forslaget til statsbudsjett. Det er en nedgang på hele 88 prosent.

Det nøyaktige tallet som oppgis i statsbudsjettet er på 1.022.183.000 kroner i forventet inntekt fra salg av klimakvoter.

Så langt i år har snittprisen for en klimakvote ligget på 23,93 euro, eller 256,77 kroner. Med det som utgangspunkt kan vi anslå at det er snakk om salg av ca. 400.000 klimakvoter.

Fallende innkjøpskostnader

Til neste år forventer regjeringen å bruke 280 millioner kroner på kjøp av klimakvoter. I statsbudsjettet setter Klima- og miljødirektoratet av tre millioner til driftsutgifter knyttet til dette, samt at de regner med å bruke 310.000 kroner på kjøp av klimakvoter for statsansattes flyreiser.

Det er mer enn hva som forventes brukt i årene etterpå. De neste tre årene forventer Klima- og miljødepartementet å kjøpe klimakvoter for mellom 109 og 145 millioner kroner i året.

  • 2022: 160 millioner kroner
  • 2023: 109 millioner kroner
  • 2024: 145 millioner kroner

Regjeringen forklarer at utgiftene til kjøp av klimakvoter går ned fra og med 2022, og at det henger sammen med at Kyotoprotokollens andre periode er i ferd med å utgå.

- Utgiftene til kjøp av klimakvoter reduseres som følge av at kvotekjøpsprogrammet under Kyotoprotokollens andre periode (2013 – 2020) avsluttes i 2021. Fra 2022 og fremover er det budsjettert med kvotekjøp fra fond under Verdensbanken, TCAF og CPF, skriver regjeringen.

Bruker milliarder på CO2-kompensasjon

I utgangspunktet vil Norge selv med et kraftig fall i inntektene fra salg av klimakvoter, fortsatt gå med et netto overskudd på 739 millioner kroner.

Regjeringen utbetaler imidlertid CO2-kompensasjon til næringer som ikke er lønnsomme nok til å tåle belastningen av CO2-avgift og klimakvoter. Totalt utgjør denne støtten 2,6 milliarder kroner til industrien, og 255 millioner kroner til fiskerinæringen.

Samtidig vil deler av denne støtten være for å kompensere de norske CO2-avgiftene. De utgjør totalt 8,7 milliarder kroner, hvorav 6,0 milliarder kommer fra olje- og gassutvinningen.

Hvor mye av CO2-kompensasjonen til industrien og fiskerinæringen som går til klimakvoter og hvor mye som går til å dekke norske CO2-avgifter fremkommer ikke av statsbudsjettet.