Klimaforlik er ikke noe mål for klimaministeren

– Målet er å kutte klimagassutslipp. Jo flere som vil være med på det, desto bedre. Men det viktigste er flertall.

Publisert

Både Høyre og opposisjonen vil ha et nytt klimaforlik for å nå målene om utslippskutt innen 2030. Klimaministeren nøyer seg med flertall.

– Målet er å kutte klimagassutslipp. Jo flere som vil være med på det, desto bedre. Men det viktigste er flertall, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) til NTB.

Han har fått servert rapporten Klimakur 2030 , med vurderinger av 60 tiltak som kan kutte halvparten av utslippene innenfor sektorene transport, sjøfart, landbruk og avfall.

Rotevatn sender rapporten på en høringsrunde som vil vare «en del måneder». Så skal regjeringen snekre en klimaplan, som statsråden lover Stortinget innen utgangen av året.

Rotevatn mener å ha fått øye på noen lavthengende frukter blant tiltakene, men vil ikke røpe hvilke. Regjeringen klarte ikke å nå klimamålene for 2020, men ministeren har tro på at det skal gå denne gangen.

– Klimadebatten har flyttet seg, og det gjør det enklere å sette i verk kraftige tiltak, sier han.

For å få flertall må regjeringen snakke med flere partier, også Fremskrittspartiet, understreker han.

Frp vil kutte i andre land

Nylig avgått samferdselsminister, nå opposisjonspolitiker Jon Georg Dale (Frp), mener det er vanskelig å se for seg et bredt forlik der alle opposisjonspolitikere er med, og oppfordrer regjeringen til å snakke med dem først.

Norge bør ta mest mulig av klimakuttene ute, altså betale for klimakutt i andre land, fordi det er billigere, mener Dale.

– I tillegg må eventuelle kutt i Norge tas gjennom å utvikle teknologi som skaper arbeidsplasser, ikke med forbud som legger ned arbeidsplasser, fortsetter han, og viser spesielt til det vedtatte forbudet mot salg av nye, fossildrevne biler fra 2025.

Vil ha enighet som varer

Både Høyre og Arbeiderpartiet er klare for et nytt klimaforlik. Høyres energi- og miljøpolitiske talsperson, Stefan Heggelund, mener dette er viktig for å sikre forutsigbarhet for næringslivet.

Aps klimapolitiske talsperson, Espen Barth Eide, sier at de ikke har så gode erfaringer med forlik med den borgerlige regjeringen.

– Men disse spørsmålene er så viktige at det er bra å sende signaler om en bred enighet som kan vare gjennom ulike regjeringer, sier han.

Han setter opp tre mål: Kutte utslipp, skape jobber og sikre at omstillingen er rettferdig. Det skal fortsatt være økonomisk vekst, understreker han, slik tonen også er fra regjeringspartiene.

Vil ha med olja

SV mener et klimaforlik også må gjelde for oljeindustrien. Den er ikke dekket av Klimakur-rapporten. Mesteparten av oljeindustrien tilhører såkalt kvotepliktig sektor, som kan handle klimakvoter gjennom EUs kvotesystem.

Klimakur 2030 gjelder sektorer som ikke er med i dette systemet.

– Vi vil ha et klimaforlik som ser de totale utslippene i Norge under ett, sier SVs Kari Elisabeth Kaski.

Ikke kjøttkutt?

Hun åpner imidlertid for å la landbruket slippe billigere unna. Klimakur-rapporten la til grunn at folk skal spise mindre kjøtt og mer fisk og grønnsaker, og anslår at det vil føre til 5.000 færre årsverk i landbruket.

– Vi kan ikke vedta hva vi skal ha på middagsbordet. Vi må ha en dialog med landbruksnæringen om hva som er mulig å få til. Det vi ikke får til å kutte i landbruket, må vi kutte andre steder, sier Kaski.

Senterpartiets Sandra Borch er heller ikke så opptatt av kjøttforbruket, men peker heller på transportsektoren. Partiet ønsker et CO2-fond for å omstille tungtransporten og vil ha på plass et investeringsvedtak for fullskala anlegg for karbonfangst- og lagring.

– Vi avviser ikke et forlik, men vi må først se hva det inneholder, sier hun.

(©NTB)