Beate Nossum er gründer av byrået Footprint.
Beate Nossum er gründer av byrået Footprint.

Fra kommunikatører til klimakonsulenter

Footprint brukte 2019 til å fortelle kundene at det er viktigere hva de gjør, enn hva de sier når det kommer til klimakutt. Nå har de endret navn og satsningsområder som følge av strategi-skiftet.

Publisert Sist oppdatert

Det som tidligere var et rent kommunikasjonsbyrå skrur nå driften mot analyse og konsulentvirksomhet. Footprint Communication blir Footprint Consulting. Gründer Beate Nossum forteller til enerWE at dette skjer fordi de har sett at bedrifter har andre, større behov enn kommunikasjon for møte samfunnets krav om grønne løsninger.

Mange stiller uforberedt til det som er myndighetenes mest effektive og ukontroversielle tiltak, nemlig klimavekting i offentlige anskaffelser.

Beate Nossum

- De store, børsnoterte selskapene har lenge vært pålagt å rapportere sitt arbeid med klima- og bærekraft. Derfor har mange kommet langt med strategier for hvordan selskapet skal operer i tråd med utslippsmålene i Parisavtalen. Samtidig ser vi at unoterte selskaper og små- og mellomstore bedrifter har et stort etterslep. Mange stiller uforberedt til det som er myndighetenes mest effektive og ukontroversielle tiltak, nemlig klimavekting i offentlige anskaffelser, forklarer Nossum.

Nossum forteller at de til sammen tolv ansatte i byrået i lengre tid hadde jobbet etter en annen modell enn et tradisjonelt kommunikasjonsbyrå.

- Vi brukte 2019 til å fortelle våre kunder at når det kommer til «det grønne skiftet» er det viktigere hva du gjør, enn hva du sier. En naturlig konsekvens av dette var at vi selv begynte å jobbe direkte med tiltak som kutter utslipp. Ikke bare hvordan man kommuniserer tiltakene.

Resultatet ble ny strategi, profil og navneendring til Footprint consulting.

Når varer og tjenester klimavektes

Nylig vedtok Kommunenes Sentralforbund (KS) en innstilling der det heter at alle kommuner skal utarbeide klimabudsjett. Også regjeringen er i gang med et klimabudsjett for Norge. Dette vil få store konsekvenser for norsk næringsliv.

- Selv om politikerne vedtar klimabudsjetter, er det ikke først og fremst er kommunene og staten som skal kutte utslippene. Deres direkte utslipp er små, sammenlignet med utslippene fra varene og tjenestene de kjøper. I fjor kjøpte staten varer og tjenester for 564 milliarder kroner. Når alle disse pengene klimavektes vil det være de selskapene som har best oversikt over egne utslipp, og en plan for hvordan de skal reduseres, som er best posisjonert for å passe inn i kommunenes klimastrategi. Og dermed ha konkurransefortrinn i anbudsprosessene, spår hun.

Det er de selskapene som har best oversikt over egne utslipp, og en plan for hvordan de skal reduseres, som er best posisjonert for å passe inn i kommunenes klimastrategi.

Beate Nossum

Som eksempel nevner hun Oslo Kommune som har hatt som aktiv strategi å bytte ut fossile varer og tjenester med nye og «grønnere» varer og tjenester.

- Mange selskaper ser dette, men vet ikke hvordan de skal forholde seg til det, sier hun.

- Men hva skal de gjøre?

- Første skritt på veien vil være å gjennomføre en klimarisikoanalyse der man ser på hvordan de nye kravene påvirker selskapets drift. For mindre aktører handler det om å sette opp en klimaplan. Vi fant at det ikke var så mange miljøer som kan gjøre denne type analyser og handlingsplaner. Mange kan sette opp klimaregnskap, men selskapene trenger også en plan for hvordan de kan kutte utslipp. Det kan vi nå bidra med, sier Nossum.

Også aktuelt for energibransjen

Dette er i høyeste grad også en aktuell problemstilling for norsk energibransje, mener Nossum.

Kraftbransjen vil i økende grad gå fra å være en råvarebransje til en tjenestebransje

Beate Nossum

- Jeg tror ikke energiindustrien har tatt innover seg at det ikke er de tradisjonelle kraftselskapene som går i bresjen for nye tjenester og teknologier. Her har vi blant annet sett at Nissan, Tesla og Google har vært tidlig ute med produkter som smarthusløsninger. Denne bransjeglidningen er en markedsrisiko som mange av de tradisjonelle kraftselskapene tar lett på. Kraftbransjen vil i økende grad gå fra å være en råvarebransje til en tjenestebransje, tror hun.

- Er det noen bedrifter dere ikke ville tatt oppdrag fra? Hva med et oljeselskap?

- Vi har som formål å bidra til raskere bærekraftig omstilling, og jobber allerede i dag med mange selskaper som også bidrar til store utslipp. Vår jobb er å identifisere endringsprosjekter som bidrar til raskere omstilling. Det ville ikke vært oss imot å jobbe med for eksempel Equinor, på et av deres grønne endringsprosjekter.

Byråleder Beate Nossum (til v) hadde lovet Marthe Scharning Lund (midten) å rulle ut den røde løperen dersom hun takket ja til jobben. Så i dag, onsdag, ble løperen rullet ut - sammen med Christopher Mortensen, som leder selskapet sammen med Nossum.
Byråleder Beate Nossum (til v) hadde lovet Marthe Scharning Lund (midten) å rulle ut den røde løperen dersom hun takket ja til jobben. Så i dag, onsdag, ble løperen rullet ut - sammen med Christopher Mortensen, som leder selskapet sammen med Nossum.

Vokser med nyansettelser

Nylig har byrået hentet inn tidligere Marthe Scharning Lund, som var byråd for næring og eiendom i Oslo Kommune.

- Hun har jobbet med bærekraftig omstilling av sektor for sektor i Oslo kommune. Det er en utrolig styrke å få en strateg som henne til oss, sier Nossum.

Til å lede satsningen på klimaregnskap, tiltaksplaner for utslippskutt og klimabudsjettering for næringslivet har selskapet ansatt Arne Haabeth, som også er medlem av finansutvalget i Oslos bystyre for MDG.