Foto: Anders Lie Brenna, enerWE
Foto: Anders Lie Brenna, enerWE

- Begge gruppene spør egentlig hvem det er som skal betale regningen for klimapolitikken

- Det er viktig å anerkjenne at dette er et spørsmål om substans, og ikke retorikk.

Publisert   Sist oppdatert

På Arendalsuka som arrangeres denne uken går debattene slag i slag, og det er mange små arrangementer der energirelaterte spørsmål diskuteres. Her går det rolig og saklig for seg selv når det er betente saker som for eksempel vindkraft, bompenger, oljebransjens fremtid og klimautfordringene som diskuteres.

Slik er det imidlertid ikke alltid, og det har vært en vår der debattklimaet på nettet og i avisspaltene til tider har gått veldig hardt for seg, og der ubekvemsordene har sittet løst når noen skal karak sine meningsmotstandere.

Anne Therese Gullberg er seniorrådgiver i Kruse Larsen, og hun har tatt en gjennomgang av nettdebatten rundt klimadebatten som har rast nå i vår. Det inkluderer blant annet diskusjonen om vindkraftutbyggingen og utenlandskablene.

I en egen sesjon om debattklimaet i klimadebatten på Arendalsuken presenterte hun en gjennomgang med eksempler på hva som har blitt sagt og skrevet, og kom med sine tanker og innspill om hvordan det bør håndteres for at debatten ikke skal spore helt av.

Innledningsvis påpekte hun at harde fronter ikke er noe nytt i debattklimaet når det er snakk om klima og miljø, men at frontene har blitt steilere og at omfanget av de harde utfallene har blitt større. Her i Norge trakk hun spesielt frem debatten om bompenger og vindkraftutbyggingen som områder der retorikken har blitt spesielt hard.

Når det gjelder klimadebatten så er det en viktig debatt om en problemstilling som får store konsekvenser, det påvirker folk på forskjellig måte. På den ene siden har man klimaaktivister og klimastreikende skoleungdom som er fortvilet over at det ikke gjøres nok, og at det derfor får store konsekvenser for verden i årene fremover. På den andre siden har man de gule vestene i Frankrike og andre tilsvarende grupper som er frustrerte over konsekvensene av tiltakene som iverksettes for å gjøre noe med klimaproblemet.

- Begge gruppene spør egentlig hvem det er som skal betale regningen for klimapolitikken, sier Gullberg.

Gullberg er opptatt av at dette er noe mer enn bare en overfladisk uenighet, og at det ikke hjelper noe om man tilsynelatende vinner debatten gjennom harde angrep på meningsmotstanderne.

- Du løser ikke klimaproblemet med retorikk. Det er viktig å anerkjenne at dette er et spørsmål om substans, og ikke retorikk. Vi står overfor reelle interessekonflikter, sier Gullberg.

Så tok hun for seg utfordringen med at mange holder seg unna debatten nettopp fordi den er så hard, og påpekte at flere i energibransjen må bli flinkere til å delta og engasjere seg.

- Store viktige aktører må delta i debatten i det offentlige rom. Mange her er flinke til å levere høringsuttalelser, men så er dere vanskeligere å lokke utpå hvis det er snakk om en offentlig debatt, sier Gullberg.

Hun påpekte også at det er helt nødvendig å delta fra et tidlig tidspunkt.

- Det nytter ikke å komme når debattfeltene har eksplodert, sier Gullberg.

Samtidig anerkjenner hun at det kan være krevende for bedriftsledere å engasjere seg.

- Norske ledere kvier seg ikke uten grunn. Det kan være ganske krevende å møte yrkesdebattanter til debatt, sier Gullberg.

Her tok hun til ordet for at mediebransjen, politikere og miljøorganisasjoner har et ansvar for å legge bedre tilrette for at flere deltar aktivt i samfunnsdebatten.

- Det er ekstra utfordrende å kommunisere for bedrifter når det kommer til klimaspørsmål, sier Gullberg.

Her er det en utfordring at det er stor forskjell på de som heies frem og de som sables ned når de uttaler seg offentlig. Gullberg tok til ordet for at det ikke er nok å bare løfte frem de som allerede har gjort en god klimainnsats eller som representerer selskaper som ikke egentlig har noen store utfordringer med klimagassutslipp.

- Det er viktigere å høre fra de som har forsøkt å kutte utslipp og som har møtt på vansker, enn å høre på de som allerede har kvittet seg med CO2-utslippene, sier Gullberg.

Når energibransjen engasjerer seg i samfunnsdebatten, er det som regel med faktatunge uttalelser og påpekninger. Det er selvsagt viktig med korrekte fakta, men Gullberg påpeker at det ikke nødvendigvis er nok.

- Faktabasert debatt er ikke alltid en god politisk strategi, sier Gullberg.

Hun viser til at FNs klimapanel i årevis har skrevet tunge rapporter fullstappet med faktaopplysninger, men at det ikke nødvendigvis er det som har fått folk til å våkne.

- Man kan ikke nødvendigvis informere folk frem til konsensus, sier Gullberg.

Hvis man skal nå frem må man også appellere til følelser, og man må ihvertfall ikke rakke ned på hva meningsmotstandere uttrykker av følelser.

Det å karakterisere meningsmotstandere som følelsesstyrte er ikke vinneroppskriften i en politisk debatt

Anne Therese Gullberg

- Det å karakterisere meningsmotstandere som følelsesstyrte er ikke vinneroppskriften i en politisk debatt, sier Gullberg.

Gullberg oppfordrer energibransjen til å gå tidligere inn i samfunnsdebatten, og ta den i det offentlige rommet istedenfor på bakrommet og i høringsuttalelser.

- Ikke nøy deg med å lytte. Ta også med deg innspillene, sier Gullberg.

Og når det gjelder vindkraftutbyggerne er hun påpasselig med å påpeke at engasjementet ikke kan avsluttes når prosjektet er i havn.

- Følg opp lokalsamfunnet også etter at konsesjonen er gitt. Det er mange som skal bygge ut og følge opp prosjekter etter dere, sier Gullberg.