- Behovet for ny vind- og solkraft blir massivt når dette skal erstatte dagens fossile kraftproduksjon

Statnett's langsiktige markedsanalyse er klar på at det blir mye mer sol- og vindkraft, og at det får konsekvenser for både strømnettet og strømforbruket.

Publisert

I dag la Statnett frem sin nyeste langsiktige markedsanalyse. Der tar de for seg strømmarkedets utvikling i årene fremover.

- Sentralt i årets analyse er forutsetningen om at CO2 utslippene i hele det europeiske energisystemet går mot null i 2050, skriver Statnett i rapporten

Der presiseres det at det ikke er sikkert at Europa eller Norden vil nå dette målet allerede innen 2050, men de legger det likevel til grunn som forutsetning fordi det belyser hvor omfattende omstilling som må til de neste 30 årene.

Statnett lager denne rapporten for internt bruk til å vurdere nettinvesteringene de må gjøre, men offentliggjør den slik at andre også kan dra nytte av deres vurderinger.

Det som blir klart og tydelig, er at det blir behov for mye mer strøm fra fornybare energikilder i årene fremover. Det betyr i praksis økt utbygging av sol- og vindkraft.

Det europeiske kraftsystemet er på vei til å bli utslippsfritt, og i all hovedsak basert på vind- og solkraft

- Det europeiske kraftsystemet er på vei til å bli utslippsfritt, og i all hovedsak basert på vind- og solkraft, skriver Statnett.

I årets utgave av rapporten har de jobbet ekstra mye med å tallfeste samspillet mellom stadig mer vind- og solkraft, elektrifisering av andre sektorer direkte og indirekte gjennom produksjon av hydrogen og hvordan man best kan dekke forbruket i perioder med lav vind- og solkraftproduksjon.

Konklusjonen er klar:

Tilgangen på arealer kan bli en utfordring

- Behovet for ny vind- og solkraft blir massivt når dette både skal erstatte dagens fossile kraftproduksjon, bidra til direkte elektrifisering av blant annet transportsektoren og i tillegg dekke produksjon av hydrogen og ammoniakk. En så stor og rask utbygging gir en rekke utfordringer i gjennomføringen. Blant annet kan tilgangen på arealer bli en utfordring. Andre usikkerhetsmomenter er hvorvidt det er mulig å etablere nok fleksibilitet innen forbruk og lagring, og om teknologiutviklingen generelt går fort nok, skriver Statnett.

Det å bygge ut så mye ny fornybar energi vil trolig møte mye motstand, ikke bare i Norge, men også i resten av Europa. Det er imidlertid mulighet for å avlaste denne belastningen noe ved å satse på utbygging også i Nord-Afrika.

- Produksjon av såkalt blå hydrogen gjennom reformering av naturgass og import av hydrogen basert på elektrolyse, fra eksempelvis Nord-Afrika, kan bidra til dempe behovet for å bygge ut vind og solkraft i Europa, skriver Statnett.

Det vil imidlertid heller ikke være nok. Med økt produksjon fra variable fornybare energikilder som sol og vind, vil det også påvirke måten vi bruker strøm på i fremtiden.

I et system der nesten all produksjon kommer fra sol- og vindkraft må forbruket i langt større grad tilpasse seg variasjoner i produksjonen

- Det er bred konsensus om at i et system der nesten all produksjon kommer fra sol- og vindkraft må forbruket i langt større grad tilpasse seg variasjoner i produksjonen enn hva tilfellet er i dag. Satt på spissen skal Europa gå fra et kraftsystem der produksjonen tilpasser seg forbruket til et system der forbruket tilpasser seg produksjonen, skriver Statnett.