Foto: Tom Hansen / NTB scanpix
Foto: Tom Hansen / NTB scanpix

Unge vil ofre biff og bil for klimaet

Alt i alt må undersøkelsen likevel være en nedtur for politikere som har gjort klimatiltak til valgkampsak.

Publisert   Sist oppdatert

De unge er langt mer villige til å ofre flyturer, bilkjøring og kjøtt for å redde klimaet enn eldre. En ny undersøkelse avslører generasjonskløften.

– De under 30 er mer bekymret for klimaet og mer villige til å støtte klimapolitikk, sier Cicero-forsker Marianne Aasen til NTB.

Hun påpeker at tiden vil vise om denne aldersgruppen vil endre syn når de blir eldre.

Fakta om Ciceros undersøkelse

* Cicero har spurt om lag 4.000 nordmenn om holdninger til klimaendringer og klimapolitikk. Noen spørsmål er stilt til bare halve utvalget. Dette er noen av funnene:

* 2,4 prosent er ganske eller svært uenig i påstanden om at klimaendringer skjer. I fjor var denne andelen på 4,4 prosent.

* 11 prosent er negative eller tvilende til at endringene er menneskeskapte.

* 36,4 prosent er ganske eller veldig bekymret for klimaendringer.

* 45 prosent sier seg enig i at de har ansvar for å støtte politikk som reduserer klimautslippene.

* 70 prosent sier de har ansvar for å redusere egne klimagassutslipp.

* 55 prosent er svært eller ganske negative til bompenger.

* Om lag 50 prosent er imot å øke prisen på bensin og diesel, mens 20 prosent er for.

* 51 prosent mener Norge bør øke vindkraftproduksjonen på land. Støtten har sunket kraftig fra fjorårets 64 prosent.

* 57 prosent er enig i at man må prioritere plass til fotgjengere og syklister framfor privatbilister, en økning fra 51 prosent i fjorårets undersøkelse.

Kilde: Cicero

– Likevel, med klimastreikene og engasjementet vi ser også blant de under 18, er det ikke usannsynlig at engasjementet vil følge de som er yngre nå, gjennom livet, sier hun.

Forskningsstiftelsen Cicero har for andre år på rad gjennomført en stor spørreundersøkelse om nordmenns holdninger til klimaendringer og tiltak. Om lag 4.000 personer er spurt.

Lite støtte for klimatiltak

Alt i alt må undersøkelsen, som presenteres under Arendalsuka, være en nedtur for politikere som har gjort klimatiltak til valgkampsak. For den viser at bompenger er svært lite populært, og et flertall misliker ideen om å betale mer for bensin og diesel eller rødt kjøtt.

Selv om rundt 70 prosent sier de selv har ansvar for å bidra til å redusere utslippene sine, sier 61,5 prosent nei takk til å droppe flyturer. 56 prosent vil fortsatt kjøre bensin- og dieselbil som i dag, og 54 prosent vil spise like mye rødt kjøtt. Å kaste mindre mat er det eneste tiltaket et flertall (57 prosent) sier de er villige til.

– Skiller seg ut

Men en holdningsendring kan altså være på vei, for de mellom 18 og 29 år skiller seg tydelig ut i mange av spørsmålene.

– De mellom 18 og 30 er klart mer bekymret og mer positive til klimapolitikk og klimatiltak generelt enn de andre aldersgruppene. Dette gjelder også de mindre populære tiltakene, som for eksempel avgifter, sier Aasen.

57 prosent av de under 30 sier at de ganske eller veldig bekymret for klimaendringer, et syn som kun deles av opp mot en tredel blant dem over 45.

Motstanden mot økte priser på bensin og diesel er mye mindre hos dem under 30 enn de eldre. Det samme gjelder spørsmålet om økte priser på rødt kjøtt, ifølge Aasen. De under 30 er også mer positive til vindkraftutbygging på land og til bompenger.

En av ti er klimaskeptikere

Totalt er 55 prosent av de spurte i undersøkelsen imot bompenger, mens 20 prosent er positive. Motstanden mot bompenger er ulikt fordelt rundt om i landet. De som bor i Oslo og Akershus, samt dem i Trøndelag og nordover, er mer positive enn i andre landsdeler.

At klimaendringer skjer, er vi stort sett enige om, men fortsatt sier 11 prosent at de tviler på eller ikke tror at endringene er menneskeskapte.

Samtidig er det stadig færre som fornekter at klimaendringene i det hele tatt skjer. I årets undersøkelse var bare 2,4 prosent uenig i påstanden om at klimaendringer skjer, mot 4,4 prosent i fjor.

Undersøkelsen viser også at de med høyest inntekt er mest «klimaskeptiske», mindre bekymret for endringene og mindre villige til å gjøre noe. Det gjelder særlig de med inntekt over 800.000 kroner, opplyser Aasen.

(©NTB)