Foto: Berg-Rusten, Ole / NTB scanpix
Foto: Berg-Rusten, Ole / NTB scanpix

Norge holder tilbake 300 regnskogmillioner

Brasil har brutt avtalen som skal finansiere tiltak mot avskoging, slår klimaminister Ola Elvestuen (V) fast. Norge holder derfor tilbake 300 millioner kroner.

Publisert   Sist oppdatert

– Brasil har brutt avtalen med Norge og Tyskland siden landet har lagt ned styret for Amazonas-fondet og den tekniske komiteen. Det kan de ikke gjøre uten en enighet med Norge og Tyskland, sier Elvestuen til Dagens Næringsliv.

Norge har gjennom ti år samarbeidet tett med Brasil om vern av regnskogen i Amazonas. Til sammen har Norge betalt 8,3 milliarder kroner til Amazonas-fondet for tiltak som bremser avskogingen.

Pengene betales etter oppnådde resultater, beregnet av en teknisk komité. Foreløpige beregninger av avskogingstallene for skogåret 2018 viser at Norge trolig ville betalt et beløp på rundt 300 millioner kroner i 2019.

Men det kommer altså ikke til å skje.

Økt avskoging

Ifølge Elvestuen har det i juli vært en tredobling i avskoging siden samme måned i fjor, noe som bekymrer klimaministeren.

– Det Brasil har gjort, viser at de ikke lenger ønsker å stoppe avskogingen, sier Elvestuen.

Han sier at dette er svært alvorlig for hele klimakampen.

– Amazonas er verdens lunge, og vi er alle helt avhengige av å ivareta regnskogen der. Det finnes ingen scenarioer for å nå klimamålene uten Amazonas, sier han.

Onsdag varslet Brasils miljøminister Ricardo Salles at Amazonasfondet kan bli lagt ned.

– Svært alvorlig

Regnskogfondet samarbeider med over 60 organisasjoner i åtte regnskogland i blant annet Amazonas for å redde regnskog. Organisasjonens generalsekretær Øyvind Eggen skjønner at Norge nå må ta dette grepet.

– Situasjonen for regnskogen i Brasil er svært alvorlig. Når Brasils regjering aktivt motarbeider samarbeidet med Norge, må det få konsekvenser, sier han til NTB.

– Det er viktig at Norge nå finner andre måter å samarbeide med de mange kreftene i Brasil som jobber for å ta vare på Amazonas på, for eksempel miljø- og urfolksorganisasjoner, delstatsmyndigheter, religiøse grupper og akademia, fremholder Eggen.

Han har også et håp om at norske bedrifter i Brasil skal bruke sin innflytelse til å presse landet til å overholde sine forpliktelser og vise en ansvarlig miljøpolitikk.