Ekstremvær har tatt nesten 500.000 liv på 20 år

Minst 480.000 mennesker har omkommet som følge av ekstremvær siden tusenårsskiftet.

Publisert

Minst 480.000 mennesker har omkommet som følge av ekstremvær siden tusenårsskiftet, viser en analyse utført av tankesmia Germanwatch.

De aller fleste dødsfallene som følge av storm, flom og hetebølger finner sted i utviklingsland. Det går fram av en rapport utarbeidet av den tyske tankesmia i forbindelse med åpningen mandag av et digitalt toppmøte om klimatilpasning arrangert av Nederland.

Germanwatch anslår at ekstremvær har kostet den globale økonomien nærmere 22.000 milliarder kroner de siste 20 årene.

Tankesmia har i sin Global Climate Index analysert over 11.000 ekstremværhendelser og fant at Puerto Rico, Myanmar og Haiti har vært aller hardest rammet siden årtusenskiftet.

Parisavtalen

Parisavtalen fra 2015 slår fast at rike land skal bidra med 850 milliarder kroner årlig for å gjøre fattige land bedre i stand til å kutte klimautslipp og tilpasse seg klimaendringer.

Ferske studier viser imidlertid at bidragene har vært langt mindre enn forutsatt.

Sesongen 2019 var særlig utsatt for ekstremvær, med kraftige orkaner og sykloner som raserte store områder i Karibia, Øst-Afrika og Sør-Asia.

– Dette viser hvordan fattige og sårbare land står overfor særlig store utfordringer knyttet til konsekvenser av ekstremværhendelser, sier en av medforfatterne av Germanwatch-studien, David Eckstein.

– De trenger øyeblikkelig økonomisk og teknisk bistand, sier han.

Hovedprinsipp

Å bistå land som rammes hardt av klimaendringer, og å bedre deres kapasitet til å håndtere klimarelaterte katastrofer som flom og tørke, er et av hovedprinsippene i Parisavtalen.

Avtalen fastsetter at 430 milliarder kroner årlig skal øremerkes «tilpasning». Men ettersom naturkatastrofene har blitt flere og mer alvorlige siden avtalen ble undertegnet, har FN fastslått at kostnadene vil skyte i været de kommende årene.

For å kunne gi tilstrekkelig bistand anslås det nå at det trengs rundt 600 milliarder kroner i året, men bare drøyt 250 milliarder kroner er tilgjengelig.

FNs miljøprogram la tidligere i måneden fram en rapport som illustrerte behovene og konkluderte med at de årlige tilpasningskostnadene trolig vil stige til over 2.500 milliarder kroner i 2030 og nærmere 4.300 milliarder kroner i 2050.

Rammes hardest

Åtte av de ti landene som rammes hardest av ekstremvær, er ifølge Global Climate Index lav- eller mellominntektsland.

– Fattige land rammes hardest fordi de er mer sårbare for de skadelige effektene av slike farer, og de har dårligere kapasitet til å håndtere dem, sier Vera Künzel, som også er medforfatter av rapporten.

Ifølge henne blir land som Haiti, Filippinene og Pakistan nærmest konstant rammet av en eller annen form for ekstremvær, noe som gjør at de ikke rekker å komme på fote fra en katastrofen før den neste rammer.

Ulike typer bistand for å hjelpe fattige land å tilpasse seg klimaendringene er blitt diskutert på det to dager lange klimatoppmøtet arrangert av Nederland. Storbritannias statsminister Boris Johnson, USAs nye klimautsending John Kerry og FNs generalsekretær António Guterres var blant dem som deltok på åpningsdagen.

(©NTB)