Statsbudsjettet avdekker stort klimagap

Klimamålet for 2030 vil ikke bli nådd før i 2050.

Publisert

Framskrivninger i statsbudsjettet viser at klimamålet for 2030 ikke vil bli nådd før i 2050 i Norge hvis dagens politikk videreføres.

Norge har satt seg som mål å kutte klimautslippene med 50–55 prosent fra 1990-nivå innen 2030.

Men nye framskrivninger i forslaget til statsbudsjett for 2021 viser at utslippene kun ligger an til å gå ned med 20,8 prosent hvis dagens politikk videreføres.

I absolutte tall vil det da være snakk om en reduksjon fra 51,5 millioner tonn klimagasser i 1990 til 40,8 millioner tonn i 2030.

Først i 2050 vil utslippene være halvert, ifølge de nye beregningene.

– Det viser hvor langt bak skjema vi er, sier SVs finanspolitiske talsperson Kari Kaski.

To valg

Framskrivningene betyr at Norge har to valg. Enten kan klimapolitikken strammes kraftig inn, slik at målet likevel nås ved hjelp av utslippskutt nasjonalt. Eller så kan Norge ta i bruk såkalte fleksible mekanismer for å gjøre opp for seg.

Det kan for eksempel være kjøp av klimakvoter fra utlandet eller fratrekk i utslippsregnskapet for CO2 som bindes i skog og landarealer.

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) står fast på at målet skal nås.

– Fremskrivningene er en vurdering av hvor vi kommer dersom dagens politikk består de neste ti årene, men vi strammer inn politikken og legger fram en klimaplan senere i år, sier han.

Har tettet gapet

I budsjettforslaget understrekes det at framskrivingene ikke er en beskrivelse av regjeringens mål. De inkluderer ikke effekter av fremtidig ny politikk og nye virkemidler.

Samtidig har gapet krympet betydelig sammenlignet med tidligere anslag. I forrige framskrivning ble utslippene i 2030 beregnet til 45 millioner tonn, det vil si 4,2 millioner tonn høyere enn det regjeringen nå ser for seg.

– Det framskrivningene viser, er at vi er nærmere enn noen gang på å nå det målet, sier Rotevatn.

– Nå har utslippene gått ned fire år på rad, og de skal fortsette ned, men enda raskere fram mot 2030.

«Bekmørkt»

MDG-leder Une Bastholm er ikke overbevist. Hun reagerer kraftig på at klimaplanen for 2030 ennå ikke er på plass.

– Det er veldig dystert. Bekmørkt, egentlig, sier Bastholm til NTB.

– Vi vet hvilke tiltak som monner. Vi vet at det er to store sektorer som Norge er nødt til å gjøre noe med. Det er olje og gass, og det er transport.

Også Ap-leder Jonas Gahr Støre etterlyser tydeligere satsinger.

– Deres egne framskrivninger viser at vi ligger langt etter å være på kurs mot halvering innen 2030. For hvert år den avstanden er stor, blir jobben vanskeligere, sier han.

Usikkerhet om langsiktig mål

I 2050 ventes det at utslippene av klimagasser vil være om lag halvparten så store som i dag, ifølge de nye framskrivningene. Men tallene er usikre, og usikkerheten øker jo lenger fram i tid fremskrivingene løper, påpekes det.

Norges mål er å bli et lavutslippssamfunn innen 2050. I regjeringsplattformen fra Granavolden er det lagt opp til at det skal bety et utslippskutt på 90–95 prosent.

For 2020 anslås det et utslippsnivå på 49,4 millioner tonn. Det vil bety at klimamålet for 2020 ikke nås. Skal dette nås, kan utslippene nemlig ikke overstige 48,6 millioner tonn.

Det er ventet at utslippene vil øke noe i 2021 etter hvert som koronatiltak fases ut og aktiviteten øker.

(©NTB)