- Det er altfor lett å slenge ut at «vi kan jo bare gjøre dette i stedet»

Spesialrådgiver Andreas T. Aasheim i Norwea mener det blir vanskelig å nå klimamålene og gjennomføre det grønne skiftet uten vindkraft på land.

Publisert

Debatten om utbygging av vindkraft på land i Norge går for fullt, og det går til tider hardt for seg. Temperaturen er høy, og mange mener mye om vindkraften og hvorvidt det i det hele tatt er behov for den i et land som produserer så mye strøm at prisen presses ned på rekordlave nivåer.

Spesialrådgiver Andreas Thon Aasheim i vindkraftorganisasjonen Norwea er imidlertid klar på at Norge i fremtiden vil trenge veldig mye mer strøm.

- Kraftsituasjonen i dag ikke forteller noe som helst om kraftsituasjonen i morgen. Å kutte all bruk av fossil energi i Norge vil øke kraftforbruket et sted rundt 80 TWh, sier Aasheim.

Han viser til at det er et uttalt mål å flytte mest mulig av dagens fossile energibruk over på fornybare energikilder gjennom økt elektrifisering, og at den kraftkrevende industrien trenger mer strøm i årene fremover.

Totalt ser vi for oss at kraftforbruket vil dobles frem mot 2050

Andreas T. Aasheim

- Totalt ser vi for oss at kraftforbruket vil dobles frem mot 2050. Det er dette bakteppet, dette scenariet, vi bygger kraftsystemet for, sier Aasheim.

Motstanden mot vindkraft har imidlertid vokst seg sterk, og går langt inn i de politiske partiene - på tvers av de vanlige skillelinjene. Mange er sterkt kritiske til både eksisterende prosjekter, og til ytterligere vindkraftkonsesjoner.

Samtidig er vindkraft en fornybar energikilde som fremheves som helt nødvendig dersom det grønne skiftet skal gjennomføres. I FNs miljøprogram poengteres det for eksempel at investeringene i vindkraft på land må tredobles hvis verden skal nå klimamålene, og i Statkrafts spesialrapport om 1,5 gradersmålet legges det til grunn at det bygges åtte ganger så mye vindkraft.

Aasheim er derfor klar på at det grønne skiftet i praksis innebærer mer vindkraft, og han har ikke tro på at det lar seg gjøre å gjennomføre det uten vindkraft.

- Det vil bli betydelig dyrere, gå betydelig saktere, og vi kan glemme å nå målene i Parisavtalen og våre egne, lovfestede klimamål, sier Aasheim.

Verdens energibehov blir i stor grad dekket av fossile energikilder som kull, olje og gass. Dette er energikilder med store utslipp av klimagasser, og det er derfor mange som tar til orde for at også den norske olje- og gassvirksomheten raskest mulig bør trappes ned og/eller avvikles.

Aasheim er en ivrig forkjemper for å fremskynde overgangen fra fossile til fornybare energikilder, og han er klar på at det vil føre til færre jobber innen olje og gass - også i Norge. Samtidig påpeker han at denne energien må dekkes opp på et vis.

Vi må innstille oss på at det ikke kommer til å jobbe 200.000 mennesker i tilknytning til petroleumsindustrien

- Vi må innstille oss på at det ikke kommer til å jobbe 200.000 mennesker i tilknytning til petroleumsindustrien. Skal vi erstatte de arbeidsplassene, ser jeg bare én innsatsfaktor som er aktuell, og det er ren, fornybar kraft. Vi vet at én TWh økt kraftforbruk i industrien genererer rundt 1700 årsverk, sier Aasheim.

Det er mange klimapolitikere og klimaorganisasjoner som kommer i en skvis mellom klima og miljø, og debatten om vindkraft er et eksempel på det. Flere miljøpartier har for eksempel vedtak på at de er negative til vindkraft på land, samtidig som de har klimasaken som sin viktigste kampsak.

- Det er på tide at de utfordres på «hvordan?», sier Aasheim.

Han mener at mange av de som er negativt innstilt til vindkraft hopper litt for lett over utfordringene et nei til vindkraft gir hvis man skal klare å redusere forbruket av fossil energi.

- Det er altfor lett å slenge ut at «vi kan jo bare gjøre dette i stedet», men faktum er at vi kommer til å trenge betydelige mengder ny kraftproduksjon, fra vannkraft, solkraft, vindkraft og andre, samtidig som vi må satse tungt på ENØK, sier Aasheim.

Et av argumentene som ofte fremheves i denne delen av debatten, er at det er bedre å oppgradere og bygge ut mer vannkraft. Aasheim mener imidlertid at det på ingen måte vil gi nok ny fornybar energi til å dekke det enorme behovet.

I et scenario der kraftforbruket skal dobles, finnes det ikke nok vannkraft i Norge om vi så demmer opp den siste, lille sildrende bekken

- I et scenario der kraftforbruket skal dobles, finnes det ikke nok vannkraft i Norge om vi så demmer opp den siste, lille sildrende bekken, sier Aasheim.

Når det er sagt er han veldig for at skatteregimet for vannkraft justeres slik at nødvendige og ønskelige oppgraderinger kan gjennomføres.

- Jeg håper politikerne snart vedtar en skatteløsning som gjør at vi raskere får utnyttet de 3-5 terrawattimene som ligger tilgjengelig i oppgraderinger av vannkraften vår, men la oss være ærlige. Det er jo ikke i nærheten av å monne nok, sier Aasheim.

Powered by Labrador CMS