Ragnhild Waagaard i WWF Norge.
Ragnhild Waagaard i WWF Norge.

- Det er forskjell på god og dårlig vannkraft-utbygging

WWF forklarer hvorfor de vil ha strengere klimaregler for vannkraften i EU.

Publisert Sist oppdatert

Den norske og svenske vannkraftindustrien er frustrerte og opprørte over EUs forslag til nye klimaregler.

I EUs nye klassifiseringssystem for bærekraftig finans skiller de på hva de mener faktisk er miljø- og klimavennlig, og hva som bare er det på papiret. Her kommer vannkraften dårlig ut, mens solkraft og vindenergi godkjennes som miljøvennlig og bærekraftig.

Det kan få store konsekvenser for finansiering av vannkraften fremover, og vri konkurransesituasjonen innen fornybar retning bort fra vannkraft og mer mot solenergi og vindkraft.

I dette intervjuet med enerWE bekrefter WWF at de gjennom europakontoret har kommet med innspill om å stille strengere krav til vannkraften.

Mens WWFs Europakontor sier nei til all ny vannkraft, er ikke den globale og norske synet på all ny vannkraft like strengt.

Ragnhild Waagaard

- WWF Europa har anbefalt at EUs finansielle institusjoner ikke skal finansiere nye vannkraftutbygginger, men heller brukes på å oppgradere eksisterende vannkraftverk. Mens WWFs Europakontor sier nei til all ny vannkraft, er ikke den globale og norske synet på all ny vannkraft like strengt. Likevel stiller vi oss bak deres bekymringer og behovet for å holde tilbake på ny vannkraftutbygging på kontinentet, sier Ragnhild Waagaard, seniorrådgiver for klima og energi i WWF Norge til enerWE.

Waagard viser til WWF-rapporten Living Planet Report, og påpeker at det står ekstremt dårlig til i europeiske ferskvannssystemer.

- Kun 40 prosent av elver, innsjøer, stryk og kystvann er i god økologisk tilstand, og bestanden av migrerende ferskvannsfisk har falt med 93 prosent siden 1970. Det er så høyt press på økosystemet at ferskvannsystemene trenger en pause - som kan få opp mangfoldet i naturen igjen, sier Waagaard.

I rapporten kommer det frem at Europa sliter med mye problematisk vannkraft. Her trekker hun spesielt Balkan frem som et skrekkeksempel.

- Mine kolleger i Balkan beskriver et system der vannkraftindustrien gjør litt som de vil, og myndighetene stiller ikke krav til å ivareta miljø eller befolkning når ny vannkraft bygges ut. WWF tenker at vi må stoppe opp og gjøre det bedre det som finnes der i dag, sier Waagaard.

Samtidig erkjenner WWF at situasjonen er noe annerledes i Norge.

Et dårlig vannkraftverk er kritisk for den naturen den er i.

Ragnhild Waagaard

- Det er forskjell på god og dårlig vannkraft-utbygging. Det har blitt foreslått at det skal stilles miljøkriterier for at energien skal kunne kvalifiseres som grønn. Det gir mening. Et dårlig vannkraftverk er kritisk for den naturen den er i. Hvis det tvinger frem bedre prosjekter, er det bra, sier Waagaard.

Når enerWE spør hvorfor WWF tydeligvis mener at vannkraften er problematisk for naturen, mens vindkraften i mindre grad er det, sier hun at det ikke er det de mener.

- Enklest sagt er det vi prøver på, at naturen skal ha det bra. WWF i Norge har jobbet med naturkriterier for vindkraft og skal også se på ny politikk for vannkraften. Mange av de samme kriteriene kan også gjelde for andre naturinngrep som hyttebygging, motorveier og liknende. Vi synes vektingen i Norge er rar; vindkraften har fått mye motstand, mens annen arealbruk ikke møter samme motstand. Det betyr ikke at vi sier nei til vannkraft og ja til vind, sier Waagaard.

Hun påpeker at den pågående elektrifiseringen og den generelle økning i strømbehov er krevende for naturen og økosystemet.

Det er en litt vanskelig tid vi går inn i fordi vi både skal løse en naturkrise og en klimakrise.

Ragnhild Waagaard

- Det er en litt vanskelig tid vi går inn i fordi vi både skal løse en naturkrise og en klimakrise, og vi vil se et temposkifte i fornybarutbyggingen. Det stiller strengere krav til utbyggere så de ikke forsterker naturkrisen. Det er også for lite fokus på energieffektivitet - vi bør bruke energi det trengs mest og så lite som mulig, sier Waagard.