Klimaendringene omtales mindre enn Donald Trump

Ny rapport har sett på utviklingen i klimajournalistikken.

Publisert Sist oppdatert

I en rapport utarbeidet av Retriever Norge i samarbeid med Norad, har medieanalysebyrået sett på hvor mye norske medier skriver om klima og hvordan dette dekkes.

Rapporten er delt i to deler - den første tar for seg medienes dekning mellom 2010 og 2020. Her har man sett på volum og hvilke begreper som brukes. I andre del går man dypere inn i tallene for 2019 og 2020.

Det var Medier24 som først omtalte rapporten.

Og ikke overraskende viser tallene at det har vært en klar økning i medietrykket på klimasaker. Fra år 2010 til år 2019 har antall klimaoppslag økt fra 15 000 i året til 32 000 i året, noe som utgjør en økning på hele 113 prosent.

Det er tydelig at det skjer et skille i 2015, da omtalen gjorde et byks.

Fra å ha økt med noen hundre klimaoppslag i året, ser vi i 2015 en økning på om lag 7000 oppslag

- Fra å ha økt med noen hundre klimaoppslag i året, ser vi i 2015 en økning på om lag 7000 oppslag. Brorparten av økningen kommer i siste halvdel av året, og er knyttet til klimatoppmøtet i Paris avholdt i slutten av 2015. Etter 2015 har omtalen holdt seg på samme nivå, bortsett fra en liten dipp i 2018, heter det i rapporten.

2019 var toppår

Året 2019 står ut som et toppår der det var et ekstra høyt trykk.

- Det er ingen enkeltsak eller –hendelse som forklarer den store økningen, men et generelt forhøyet trykk. Medvirkende årsaker vi ser er blant annet Greta Thunbergs appeller og skolestreikende barn- og unge over hele verden, kommune- og fylkestingsvalget som ble avholdt i september 2019 og vindmølledebatten som var stor gjennom hele 2019. I tillegg var det i 2019 en rekke land, byer og norske kommuner som erklærte klimakrise, heter det videre.

I perioden har det generelle antall artikler publisert i norske medier gått ned, men likevel har klimajournalistikken økt. I 2010 utgjorde klimajournalistikk 1,5 prosent av all omtale i riks- og regionmedier. I 2019 utgjorde klimajournalistikk 3,4 prosent av omtalen, og så langt i 2020 er andelen 3 prosent.

Rapporten har sammenliknet klimaomtalen med omtale av andre temaer eller personer;

Klimaendringer, klimamål, utslipp og andre forhold knyttet til kampen for å stoppe klimaendringene utgjør 3 prosent av innholdet i norske riks- og regionmedier i 2020

- Klimaendringer, klimamål, utslipp og andre forhold knyttet til kampen for å stoppe klimaendringene utgjør 3 prosent av innholdet i norske riks- og regionmedier i 2020. Omtale av Donald Trump utgjør 3,6 prosent, skriver Retriever i rapporten.

Rapporten viser at det er ordet «klimakrise» som oftest brukes i omtale av klimaendringer i 2019 og 2020.

Kategoriserte 1000 artikler

Som en kvalitativ del av rapporten, har man nærlest en rekke artikler og gjennomgått og kategorisert rundt 1000 artikler om klima. Denne gjennomgangen viser at 25 prosent av klimajournalistikken i de utvalgte riks - og regionmediene forteller om negative utviklingstrekk.

- Dette inkluderer nyheter som forteller om reelle konsekvenser av klimaendringene, om økte utslipp, temperaturøkning og andre negative forhold i kampen for å stoppe klimaendringene. Med andre ord forteller hver 4. overskrift eller ingress knyttet til klima - om et negativt utviklingstrekk, heter det i rapporten.

35 prosent av klimajournalistikken er preget av debatt, konflikt og problematisering, og er med dette den største kategorien.

- Dette er oppslag som formidler uenighet, konflikt eller ren meningsutveksling og debatt, men uten at konkrete tiltak er sentrale. Det er naturligvis en stor andel innsendt stoff og meningsbærende journalistikk i denne kategorien. Litt i underkant av 30 prosent er innsendt, mens ti prosent er kommentarer og ledere, heter det i rapporten.

Det konkluderes også med at selv om omtalen ikke direkte formidler negative utviklingstrekk, kan store deler av omtalen fremstå negativ for kampen mot klimamålene.

- Dette fordi omtalen formidler kritikk av allerede iverksatte tiltak, kritikk av vedtatte klimamål, uenighet om hvilke tiltak som har best effekt, ulike meninger om hva som er rett og galt, heter det.

Gjennomgangen viser også at 27 prosent av klimajournalistikken formidler forslag, ideer eller ønsker om tiltak, mens 13 prosent av omtalen forteller om positive fremskritt i kampen for å stoppe klimaendringene.

Her kan du lese hele rapporten.