Fornybar energi topper kriselisten

KRONIKK: Det finnes krisetiltak som kan redde både økonomien og klima, skriver Anne Therese Gullberg.

Publisert

Det finnes krisetiltak som kan redde både økonomien og klima. I Europa samles næringslivstopper, politikere og akademia om forslag til en bærekraftig vei ut av den økonomiske krisen. Fornybar energi og «grønn infrastruktur» står høyt på prioriteringslisten deres.

I april 2020 var det allerede rullet ut krisetiltak i alle G20-landene, i form av 7.300 milliarder øremerkede dollar. I den første fasen er det få land som har hatt tid til å tenke «grønt». Men ettersom den første store bølgen av koronasmitte er i ferd med å trekke seg tilbake, tar mange til orde for at den neste runden med økonomiske krisepakker må være grønn, altså kople klimagassutslipp fra økonomisk aktivitet.

Koronatiltak må brukes til å løse klimakrisen

Det er valgene politikerne gjør de neste 6 månedene som vil avgjøre om verden vil veksle til et lavutslippsspor der klimagassutslippene vil gå ned over tid

Cameron Hepburn, Joseph Stiglitz og Nicholas Stern har studert krisetiltak sammen med et stjernelag av økonomer i en artikkel i Oxford Review of Economic Policy. De konkluderer med at det er valgene politikerne gjør de neste 6 månedene som vil avgjøre om verden vil veksle til et lavutslippsspor der klimagassutslippene vil gå ned over tid.

Økonomene understreker at bærekraftige krisepakker er helt nødvendig for å møte klimakrisen. Uten grønne krisepakker vil utslippene øke, investeringene i grønn teknologi vil gå ned i økonomisk krisetid, og det vil bli nærmest umulig å nå Paris-målene. Behovet for investeringer er stort. IRENA, det internasjonale byrået for fornybar energi, anslår at investeringene i fornybar energi må mer enn dobles, fra 300 millioner dollar til 750 millioner dollar årlig frem mot 2030, hvis verden skal nå Paris-målet.

Grønne krisetiltak er effektive

Studier av den globale finanskrisen viser at den økonomiske effekten av krisetiltak avhenger av to faktorer: Hvor raskt tiltakene gir faktisk effekt i realøkonomien, samt kort- og langtidseffekten i form av avkastning.

Hepburn m.fl. har gått gjennom over 700 krisetiltak som ble brukt under den globale finanskrisen i 2008, samlet tiltakene i 25 hovedkategorier og bedt over 200 eksperter om å evaluere dem. Slik har de identifisert tiltak som gir økonomisk vekst, arbeidsplasser - spesielt på kort sikt, og som samtidig kutter utslipp.

De konkluderer med at grønne krisetiltak har klare fordeler fremfor rent fiskale tiltak. De skaper flere jobber, leverer i større grad avkastning på kort sikt og innsparinger på lang sikt.

Fornybar energi på topp

På toppen av listen over grønne tiltak står fornybar energi og «ren» infrastruktur – strømnett, elbilladere, hydrogenfyllestasjoner. Investeringer i fornybar energi er i tillegg spesielt velegnet, fordi de gir flere jobber på kort sikt når utbyggingen pågår – under den økonomiske krisen - enn på lang sikt, når økonomien er på bedringens vei.

Energieffektivisering i eksisterende bygg står også høyt på listen. Ikke minst fordi dette er prosjekter som gir arbeidsplasser lokalt og regionalt.

Økonomene trekker også frem forskning og utvikling på fornybar energi og klima- og miljøteknologi. Forskning og utvikling vil skape aktivitet i forskningssektoren i dag, og på lengre sikt også bidra til utslippskutt.

Økonomenes anbefalinger faller i stor grad sammen med kravene fra næringslivstopper. Og her ser vi det begynner å vokse frem en rekke allianser i Europa.

Europa: Allianse av politikere og næringsliv «Reboot & Reboost»

I Europaparlamentet startet den franske MEPen Pascal Confin en bred allianse for grønn gjenoppbygging i midten av april. Alliansen besto allerede da av 79 medlemmer av Europaparlamentet, 37 CEOer, 28 næringslivsorganisasjoner og den europeiske fagforeningen ETUC, syv NGOer og seks tenketanker. Alliansen skal jobbe for at gjenoppbygningen etter koronakrisen også bidrar til å løse klima- og naturkrisen.

I EU peker klimasjef Frans Timmermanns rådgivere på energieffektivisering av bygg, hydrogen i både industrien og transport og på elektrifisering av transport, både i form av støtte til bilindustriens satsing på elbiler og på ladestasjoner.

Frankrike: BNP Paribas leder an

I Frankrike leder administrerende direktør i BNP Paribas, Jean-Laurent Bonnafé, en koalisjon av 92 toppledere. Her finner vi en rekke giganter fra finans, transport og industri: energiselskapet EDF, det franske jernbaneselskapet SNCF og kollektivselskapet RATP, Schlumberger og Renault.

Deres hovedkrav er å la miljø stå i sentrum når Europa nå skal jobbe seg ut av den økonomiske krisen.

Alliansen peker på tre viktige krisetiltak i første omgang:

  • Energieffektivisering av bygg – både i privat og offentlig sektor.
  • Nullutslippstransport, med fokus på kollektivtransport, elbiler, men også infrastruktur for «soft mobility» - altså gående og syklende.
  • Fornybar energi: Både utvikling og lagring av fornybar kraft og varme.

Som et neste skritt, peker Frankrikes grønne næringslivsallianse på å bruke offentlige investeringer til å styrke europeiske industri, dekarbonisere industrien og redusere karbonavtrykket. Her vil sirkulær økonomi og bærekraftig, lokal matproduksjon stå helt sentralt. Den tredje muligheten er satsing på forskning, innovasjon og demonstrasjonsprosjekter på lenger sikt. Alliansen peker på bioøkonomi og hydrogen – til bruk i transport og gjenbruk av karbondioksid.

Storbritannia:

I Storbritannia anbefaler den samme professor Hepburn og en rekke andre britiske akademikere å satse på fornybar energiproduksjon og energilagring, å utvide og modernisere nettet, for å kunne håndtere en stadig økende fornybarandel – i tillegg elektrifisering av både varme og transport.

Videre anbefaler de å satse på nullutslippshus og energieffektivisering i eksisterende bygg, klimavennlig industri, transport og karbonfangst og -lagring.

Status quo ikke et alternativ

Krisetiltakene etter den globale finanskrisen var satt sammen for å gjenopprette status quo. Under koronakrisen har både politikere og eksperter lagt vekt på at verden ikke kommer til å være den samme etter krisen. Hepburn m.fl. viser til at «business as usual» vil innebære en global temperaturøkning på 3 grader – ikke maksimalt 1,5-2 grader, som er Parisavtalens mål.

De neste rundene med krisepakker gir myndighetene mulighet til å løse ikke bare den økonomiske krisen etter pandemien, men også bidra til å løse klimakrisen

Og de neste rundene med krisepakker gir myndighetene mulighet til å løse ikke bare den økonomiske krisen etter pandemien, men også bidra til å løse klimakrisen. En krise som er kronisk og tiltakende, og enda mer alvorlig.

Anne Therese Gullberg
Seniorrådgiver og bærekraftsansvarlig
Kruse Larsen