Professor Torjus Folsland Bolkesjø fra NMBU Foto: Anders Lie Brenna, enerWE
Professor Torjus Folsland Bolkesjø fra NMBU Foto: Anders Lie Brenna, enerWE

- Hvis vi sier nei til begge deler sier vi nei til inntekter og vi bidrar ikke til avkarbonisering

Skal Norge bygge mer vindkraft og øke kapasiteten på utenlandskablene?

Publisert

Tirsdag arrangerte interesseorganisasjonen Energi Norge et frokostseminar om Veien til et fleksibelt og klimanøytralt nordisk energisystem. Der presenterte forskere fra NMBU og DTU sluttresultater fra det nordiske prosjektet «Flex4RES» og midtveisresultater fra det norske oppfølgingsprosjektet NorENS.

Torjus Folsland Bolkesjø fra NMBU var en av foredragsholderne, og han innledet med en graf som viste hvor viktig det var å ikke vente med å sette i gang tiltak for å avkarbonisere hvis vi skal klare å nå klimamålene.

- Hvis vi hadde begynt å kutte utslipp i 2000 hadde vi klart oss med en utslippsreduksjon på 2 prosent hvert år. Hvis vi venter enda 10 år så må vi kutte utslippene med 9 prosent hvert år, sier Bolkesjø.

Dette kan fremstå som opplagt for alle som er opptatt av at klimamålene nås, men det blir fort kontroversielt i praksis. Som eksempel kan det nevnes at miljøpartiene SV og MDG har satt bremsene på når det gjelder utbygging av vindkraft på land. De er mer ivrige på havvind, men den er foreløpig for dyr og det vil ta tid før prisene faller nok til at den blir konkurransedyktig uten store subsidier. Det betyr at det vil ta lengre tid før vindkraften kan fortrenge kullkraften i Europa.

Slik det er nå er kvoteprisen en av de viktigste årsakene til at det bygges mye ny fornybar energi. Uten den så hadde kull vært den billigste energikilden for kraftproduksjon.

- Med et brukbart nivå på kvoteprisen så er sol og vind konkurransedyktig med kull, sier Bolkesjø.

Etter at prisene var veldig lave i mange år har kvoteprisen det siste året ligget på omtrent 25 euro per tonn.

Bolkesjø og FlexRES-prosjektet har blant annet sett på 40 ulike studier av hva kvoteprisen kan komme til å ligge på og hva den må ligge på for at den skal kunne bidra til at klimamålene nås. Disse varierer mye i pris, fra et nivå under dagens kvotepris til et nivå som er hele fire ganger så høyt. Det vil i såfall få store konsekvenser for kostnadene som blant annet strømkundene må forholde seg til ettersom strømprisen settes i markedet, og der er det fortsatt kullprisen pluss kvoteprisen som i praksis setter prisnivået.

- Det er ingen lett vei til raske utslippskutt. Det som må ligge i bunn er et velfungerende kvotemarked hvor utslipp koster, sier Bolkesjø.

I forskningsprosjektet har de også jobbet mye med modeller som regner seg frem til hva som må gjøres med energisystemet for å nå klimamålene. Svarene modellen kommer frem til er enkle i teorien, men de er kontroversielle og dermed vanskelige i praksis.

Når en matematisk modell regner ut den billigste modellen fremover så ender vi opp med mye vindkraft i Norden i årene fremover

Torjus Folsland Bolkesjø

- Når en matematisk modell regner ut den billigste modellen fremover så ender vi opp med mye vindkraft i Norden i årene fremover, sier Bolkesjø.

Bolkesjø viser til at det er stor motstand mot vindkraft mange steder, og at Norge på ingen måte er noe unntak. Samtidig har Norge svært gode vivindforhold, og dermed gode potensielle vindressurser.

- Vi har gode vindressurser i Norden, og Norge skiller seg kanskje ut i særklasse, sier Bolkesjø.

Mange argumenterer med at Norge har nok strøm i dag, og at landene som trenger strømmen heller kan bygge vindkraft i hjemlandet sitt. Det gjør de, men det er også balansemessige forhold som gjør det fornuftig å bygge ut vindkraft i både Norge/Norden og i f.eks. Tyskland.

- Det er ikke stor sammenheng mellom at det blåser mye i Tyskland og i Norge, sier Bolkesjø.

Bolkesjø viser til at den lave korrelasjonen mellom vindforholdene i Norden og Tyskland gjør det hensiktsmessig å sende vindkraftprodusert strøm fra det ene stedet til det andre avhengig av hvor det blåser og hvor det ikke blåser.

Han viser også til at det generelt er gode vindressurser i Norden samtidig som det er gode solforhold lengre sør.

- Når vi analytikere og forskere ser på dette så ender vi med ganske mye vind i nord og ganske mye sol i Europa, sier Bolkesjø.

Vindkraft er forøvrig ikke det eneste kontroversielle som modellen til FlexRES kommer frem til. Den regner seg også frem til at det er lønnsomt med bedre kapasitet på mellomlandsforbindelsene, eller det som ofte kalles utenlandskablene når de diskuteres i samfunnsdebatten.

- Flere mellomlandsforbindelser bidrar til økt fleksibilitet, sier Bolkesjø.

Samtidig er det også en sammenheng mellom vindkraftutbygging og utbygging av utenlandskabler.

Bygger vi mer nett så blir vind mer lønnsomt

Torjus Folsland Bolkesjø

- Bygger vi mer nett så blir vind mer lønnsomt, sier Bolkesjø.

Det er fordi det da blir lettere å eksportere strømproduksjonen når det blåser mye. Hvis man derimot bygger mye vindkraft uten å bygge opp mer kapasitet på utenlandskablene så vil det føre til at prisene presses ned når det blåser mye.

En eventuell full satsing på både vindkraftuttbygging og utenlandskabler vil også påvirke en annen energiform som er viktig for Norge.

- Vi er også en gassnasjon, vi skal ikke glemme det, sier Bolkesjø.

Gassen står nå for like mye eksport som oljen, og etter Russland er vi Europas nest viktigste gassleverandør.

- Gasskraftverkene taper på dette. Vind og vann fra nord fortrenger gass lengre sør. Det har implikasjoner for gasskraftinvesteringene, sier Bolkesjø.

En slik tilnærming applauderes trolig av den delen av miljø- og klimabevegelsen som er mest opptatt av klimaet, da de vil se positivt på at kullkraften erstattes av fornybar vindkraft istedenfor litt mindre forurensende gasskraft.

Samtidig vil miljøsiden reagere negativt fordi de mener det er et større problem at vindkraften som bygges ut på land går utover naturen og det lokale miljøet.

Bolkesjø er klar på at det de har kommet frem til er basert på modeller de har kjørt, og at det så blir opp til politikerne og samfunnet å veie alternativene opp mot hverandre. Han anerkjenner at dette er kontroversielle spørsmål som det er vanskelig å finne gode svar på som tilfredsstiller alle.

Et hovedspørsmål i veien mot et klimavennlig energisystem er hva vi aksepterer og hva vi ikke vil ha

Torjus Folsland Bolkesjø

- Et hovedspørsmål i veien mot et klimavennlig energisystem er hva vi aksepterer og hva vi ikke vil ha, sier Bolkesjø.

Hvis beslutningen kun skulle tas på kjølig kalkulert grunnlag har altså modellen regnet seg frem til at det beste er å bygge mye vindkraft og øke kapasiteten på utenlandskablene. Så kalde er ikke de som til slutt skal bestemme hva Norge skal velge å gjøre. Samtidig må også de forholde seg til at det også får konsekvenser om man velger nei til å gjøre det.

- Hvis vi sier nei til begge deler sier vi nei til inntekter og vi bidrar ikke til avkarbonisering, sier Bolkesjø.

Her kan du lese mer om FlexRES.