Det står skikkelig dårlig til med nordmenns klimaengasjement

KOMMENTAR: Djevelen ligger i detaljene, og når djevelens advokat leser Kantar's Klimabarometer 2020 kommer nordmenns holdning til klimaendringer tydelig frem.

Publisert Sist oppdatert

Tirsdag denne uken la Kantar frem Klimabarometer 2020. Der har de kartlagt nordmenns holdninger og atferd i klimapolitiske spørsmål, og det er en undersøkelse de har gjennomført hele 11 ganger siden 2009.

Optimistisk rapport

Rapporten og presentasjonen av rapporten legger igjen et optimistisk inntrykk av nordmenns holdninger til klimaendringer og behovet for å ta politiske grep. Skummer man raskt gjennom ser man overskrifter og punkter som dette:

  • Klimaendringer oppfattes å være vår tids største utfordring
  • Flertallet av befolkningen er bekymret for hva klimaendringer vil gi av konsekvenser
  • Klimaendringer topper igjen listen over Norges største utfordringer
  • 39% av befolkningen ser «Klimaendringer» som en av våre tre største utfordringer
  • Klimaendringer blant topp-tre saker i de fleste velgergrupper
  • 54% mener norske politikere gjør altfor lite for å begrense utslipp av klimagasser i Norge
  • Flere ser Norge som et foregangsland internasjonalt i klimaspørsmål
  • 52% mener norske myndigheter gjør for lite for å tilpasse seg klimaendringene
  • Det er stor enighet om at det er viktig å drive klimaforskning
  • Halvparten (50%) av befolkningen har ganske eller svært stor tillit til forskning på klimaendringer
  • Det er stor enighet (87%) om at det er viktig å drive forskning som kan forhindre eller begrense klimaendringene
  • 88% ser det som viktig å drive forskning som kan bidra til at vi kan tilpasse oss klimaendringene
  • De aller fleste (88%) ser det som viktig å drive forskning på klimaendringer

Dette svært selektive utdraget av punkter og titler kan legge igjen et inntrykk av at det er en bred enighet om klimaspørsmålet i Norge. Det er det ikke, og det påstår heller ikke Kantar.

Fremhever noen utfordrende funn

En tilsvarende kritisk skumlesing av rapporten og presentasjonen viser at Kantar også fremhever utfordringer knyttet til nordmenns klimaholdninger:

  • De fleste forbrukere har en pragmatisk holdning til klima
  • 55% under 30 år er opptatt av klima, men tar bare klimahensyn der det lar seg gjøre uten for store anstrengelser
  • Klimaengasjementet blant de yngre er avtakende, flere ser økende arbeidsledighet som utfordring
  • Helse og omsorg er fortsatt hva flest mener regjeringen bør prioritere i statsbudsjettet, klima- og miljø skyves ned på tredjeplass
  • Høye forventninger til mange aktører, men få oppfattes å lykkes i sitt arbeid med å begrense utslipp av klimagasser
  • Holdningen til olje som energikilde er fortsatt økende, fra 16% positive i 2015 til 29% i årets måling
  • Markant fall i befolkningens holdning til vindkraft både på land og til havs
  • Flertallet (55%) mener norske oljeindustri er godt egnet til å lede omstillingen fra olje og gass til fornybar energi
  • 34% er enige i at resultater fra klimaforskning i stor grad preges av forskernes egne politiske holdninger og oppfatninger
  • Flest (46%) tror konsekvenser av klimaendringer for Norge fram mot 2050 blir både positive og negative

Jeg vil likevel påpeke at funnene i rapporten er presentert i en noe mer optimistisk tone enn det kan fremstå som at det er grunnlag for.

Når djevelens advokat leser rapporten

For hvis vi tar på oss rollen som djevelens advokat (folkelig betegnelse på en som fremmer et upopulært syn) og finleser rapporten, ser vi at det er mye for klimaaktivister og klimafokuserte politikere å bekymre seg for. Det er et ordtak som sier at «djevelen ligger i detaljene», og for å få de frem i lyset må man noen ganger ta på seg den upopulære advokatkappen og løfte disse detaljene frem i lyset.

61 prosent har ikke klima på topp 3

61 prosent av den norske befolkningen har ikke klimaendringer på sin topp 3-liste

Når rapporten konkluderer med at klimaendringene ansees å være den største utfordringen Norge står over, så er det korrekt. 39 prosent av nordmenn støtter opp om det, og det er mer enn for noen av de andre utfordringene som ramses opp.

Samtidig er det verdt å merke seg at det er 39 prosent av befolkningen som ser på klimaendringer som en av våre tre største utfordringer. Det betyr at hele 61 prosent av den norske befolkningen ikke har klimaendringer på sin topp 3-liste.

Partioppslutning oktober

  • Rødt: 4,4%
  • SV: 7,0%
  • MDG: 4,4%
  • Venstre: 3,5%
  • KrF: 3,5%
  • Arbeiderpartiet: 21,4%
  • Sp: 16,3%
  • Høyre: 24,5%
  • Fremskrittspartiet: 12,7%

Kilde: Poll of polls

På tilsvarende vis er det korrekt når rapporten fremhever at klimaendringer er på topp 3-listen for de fleste velgergruppene. De viser til at blant velgerne som stemmer på Rødt, SV, MDG og Venstre, så er klima rangert som den viktigste utfordringen. Og så legger de til at det er den tredje viktigste saken for Arbeiderpartiet og KrF.

For velgere som stemmer på Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet når ikke klimaet opp på topp 3-listen. Der rangeres klima på henholdsvis femte, femte og tolvte plass over velgernes viktigste saker.

Hvis vi tar utgangspunkt i Poll of Polls gjennomsnittsmåling for oktober betyr det at de partiene som har klima på topp har en total velgeroppslutning på 15,8 prosent.

Legger vi til KrF og Arbeiderpartiet der velgerne har klima som tredje viktigste sak, så ender vi opp med en oppslutning på 44,2 prosent. Til sammenligning utgjør partiene der velgerne ikke har klima på topp tre en samlet oppslutning på 53,5 prosent.

Småpartienes velgere har klima på topp, mens den er på tredjeplass hos Arbeiderpartiet og KrF. Velgerne som stemmer Sp, Høyre og FrP har ikke klima på sin topp 3-liste.
Småpartienes velgere har klima på topp, mens den er på tredjeplass hos Arbeiderpartiet og KrF. Velgerne som stemmer Sp, Høyre og FrP har ikke klima på sin topp 3-liste.

Oljen doblet oppslutningen

En stor del av den norske klimadebatten vies til Norges olje- og gassvirksomhet, og det er ikke så rart. For selv om olje og gass bidrar til store inntekter for staten, så er det både Norges største utslippskilde under utvinningen og den største utslippskilden når oljen og gassen forbrukes.

Da er det verdt å merke seg at selv om oljen som energiform har en tilsynelatende lav støtte på kun 29 prosent av den norske befolkningen, så er det en tilnærmet dobling fra de 16 prosentene som mente det samme i 2015.

Dessuten er det fortsatt et flertall på 54 prosent som mener Norge bør fortsette å lete eter olje og gass i samme grad som i dag.

Vindkraften har falt i unåde

Det at vindkraften har mistet så mye støtte må også ses på som et varsku til klimabevegelsen. For hvis Norge, Europa og verden skal fase ut fossil energi med fornybar energi, så må det bygges mer vindkraft. Da holder det ikke å bare satse på solenergi.

I 2011 hadde vindkraft på land en oppslutning på hele 84 prosent. Nå er den nede i støtte fra kun 36 prosent av befolkningen, og mye av motstanden kommer også fra de de som stemmer på miljø- og klimapartiene.

Havvind fremheves av mange som den store fremtidige fornybare energikilden, men også der begynner motstanden å bli høylytt. Enn så lenge nyter havvinden fortsatt støtte fra 65 prosent av nordmenn, men det er fortsatt langt lavere enn for bare noen år siden.

Skeptiske til klimaforskernes politiske holdninger

Det er en kjent sak at mange nordmenn er skeptiske til klimaforskningen og klimaforskere.

I rapporten kommer det frem at en tredjedel (34%) er helt enige (10%) eller ganske enige (24% i en påstand om at resultater fra klimaforskningen er preget av forskernes politiske holdninger og oppfatninger.

Det som ikke fremheves er at det er flere som mener det, enn som ikke mener det. For det er totalt bare 26 prosent som er uenige i påstanden. De resterende består av 14 prosent som ikke vet, og 26 prosent som er verken enig eller uenig.

Det er flere nordmenn som mener at klimaforskerne preges av egne politiske holdninger, enn som ikke mener det

For å stave det ut: Det er flere nordmenn som mener at klimaforskerne preges av egne politiske holdninger, enn som ikke mener det.

Viktig rapport som bør leses grundig

Det er aldri noe gøy å være personen som forsiktig stikker hånden i været for å påpeke det som burde være opplagt, men som likevel ikke er det.

For Kantar's Klimabarometer 2020 er en viktig rapport som bør leses grundig av alle som jobber med klimaspørsmål. Den inneholder en rekke oppløftende opplysninger og nøkkeltall som er viktig for å understøtte arbeidet med å håndtere klimaendringene i Norge, men den inneholder også en rekke opplysninger som bør få det til å ringe en bjelle.

I denne gjennomgangen har jeg med vilje lest rapporten som djevelens advokat, og det er lett å kritisere det med henvisning til at det blir som når fanden leser bibelen.

Det forandrer uansett ikke det faktum som bør fremstå som klart: Det står ganske dårlig til med nordmenns klimaengasjement.

Her kan du lese mer om Klimabarometer 2020, og se presentasjonen av rapporten.