Partiet Sentrum kan skape problemer for Erna, Jonas, oljebransjen og klimabevegelsen

KOMMENTAR: Den nye partiet kan fremstå som et forsøk på å torpedere KrF og Solberg-regjeringen, men sluttresultatet kan også gå andre veien.

Publisert

I går, tirsdag, ble det nye partiet Sentrum lansert. Det ledes av tidligere Ap-byråd i Oslo, Geir Lippestad, og flere tidligere KrF-politikere.

Partiet skriver i sitt politiske plattformsdokument at de legger FN's bærekraftsmål og menneskerettserklæringen til grunn for sin politikk, at de ser på internasjonalt samarbeid gjennom blant annet EU som en forutsetning for å løse både Norges og verdens utfordringer, og de fremhever klima og miljø som én av tre bærebjelker for politikken de ønsker å føre.

For energibransjen er det verdt å merke seg at de ønsker en rask og styrt avvikling av norsk olje- og gassvirksomhet, og at de ønsker et sterkt statlig engasjement i å plukke ut og satse på klima- og miljøvennlige industriområder. De skriver også at klimakrisen truer med å utslette menneskenes eksistensgrunnlag, og Lippestad har uttalt at partiet skal ha en «veldig, veldig aktiv aktiv klima- og miljøpolitikk».

Partiet beskriver seg selv som et sentrumsparti, men Lippestad gikk ut og var klar på at de ønsket et regjeringsskifte, og at de vil ha Ap-leder Jonas Gahr Støre som statsminister.

Sentrum fremstår som et angrep på KrF

Med det som utgangspunkt, fremstår det som temmelig opplagt at dette nye politiske partiet først og fremst er et forsøk på å torpedere KrF slik at de ikke kommer seg over sperregrensen. Det er da også det som har vært gjennomgangstonen blant en rekke kommentatorer både i og utenfor pressens rekker.

Et slikt argument har mye for seg. KrF har slitt på meningsmålingene, og ifølge Poll of polls har de ikke hatt et snitt over sperregrensen siden februar i år. Hvis de venstreorienterte velgerne i KrF hopper av og går til partiet Sentrum spøker det for KrF, og dermed Erna Solbergs borgerlige flertall.

Sentrum og Industripartiet drar i hver sin ende av Ap

Samtidig er det liten grunn til å tro at Ap-leder Jonas Gahr Støre sitter takknemlig og gleder seg over den nye partietableringen. Han har fra før av store utfordringer med å holde Arbeiderpartiet samlet, og partiet hans sliter mellom industriarbeiderne på den ene siden og klimafløyen på den andre.

Arbeiderpartiets store styrke er at de historisk sett har klart å meisle ut krevende kompromisser i vanskelige spørsmål. Det har aldri vært lett, men det har nok heller aldri vært så vanskelig som nå. For Arbeiderpartiet sliter ikke bare med interne fløyer i spørsmål om oljebransjen og klimatiltak. De sliter også med at andre partier er er mer bastante i sin politikk. Det gjelder både de etablerte partiene, og de nye.

Det nystartede Industri- og næringspartiet (INP) forsøker å kapre velgere som ser hvor viktig industrien er for Norge mens partiet Sentrum vil trekke politikken mer i retning av klimatiltak. Begge har potensiale til å stjele velgere fra hver sin ende av Arbeiderpartiet.

Slik det ser ut nå ligger venstresiden i norsk politikk godt an til å ta over regjeringsmakten etter valget, men det blir krevende for Støre å styre hvis mange partier skal ha en hånd på rattet.

Nok et parti som vil ha sluttdato

Partiet Sentrum er veldig klare på at de vil ha en rask avvikling av norsk olje- og gassvirksomhet. De har programfestet at det skal skje innen 15 år, altså innen 2035.

For oljebransjen blir det krevende å måtte forholde seg til nok et parti som ønsker en rask sluttdato, og selv om størrelsen vil avgjøre innflytelsen, blir det umulig for et svakt Ap å trumfe gjennom full videre satsing på olje og gass på tvers av Rødt, SV, MDG og Sentrum, samt sin egen fløy.

Dersom Sentrum kommer inn på Stortinget, blir det rett og slett krevende for Norsk olje og gass, og det er nettopp det partiet ønsker.

En bjørnetjeneste mot klimabevegelsen

Samtidig er det ikke gitt at det faktisk blir oljebransjen som taper på at partiet Sentrum har etablert seg og forsøker å komme inn på Stortinget. Det kan faktisk gå andre veien også.

For i Norge har sperregrensen veldig mye å si for hvem som får flertall på Stortinget. Hvilke partier som får mer eller mindre enn 4,0 prosents oppslutning avgjør hvem som får de såkalte utjevningsmandatene og hvem som ikke får det. Det har vært avgjørende ved mange tidligere valg, og det blir enda viktigere i det kommende valget neste år.

Det er fordi mange av partiene har slitt med sperregrensen, enten ved valg eller på meningsmålinger. Det inkluderer KrF, Venstre, MDG og Rødt. SV har stort sett holdt seg over, men de har vært under på meningsmålinger i både 2016 og 2012.

Det er verdt å merke seg at alle disse partiene har til felles at de er veldig for klimatiltak og negative til oljebransjen. Det er også Sentrum, og dermed har vi nå seks partier som alle tar til orde for å begrense norsk olje- og gassvirksomhet i større eller mindre grad.

Det betyr at alle disse seks partiene kjemper om stemmene til de som vil ha en rask sluttdato, og det er faktisk ikke utenkelig at alle eller nesten alle ender opp med under 4,0 prosents oppslutning. I såfall går klimabevegelsen på en politisk smell av stjernedimensjoner.

For i teorien kan nesten en fjerdedel (24%) av stemmene gå til et klimafokusert parti uten at de kommer seg over sperregrensen. Det er selvsagt usannsynlig at det slår til, men umulig er det ikke. Det er også sannsynlig at det skjer med noen av partiene, så spørsmålet er egentlig bare hvor mange av klimastemmene som risikerer å «kastes bort» på denne måten.

Farlige floskler

Jeg kvier meg litt for å beskrive et nytt politisk parti's program i negative ordlag. Samtidig fremstår partiet Sentrum som et svært lite gjennomtenkt politisk prosjekt.

Partiets vedtatte utkast består stort sett av floskler om at Norge og verden burde være et bedre sted, men inneholder fint lite substans.

Velgere som ønsker sluttdato for oljevirksomheten og mer satsing på fornybar energi og klimatiltak bør heller gi sin stemme til et av de etablerte partiene som argumenter saklig for det.

Det tar tid å etablere et nytt parti og meisle ut en seriøs politikk. Nå er det bare ett år til valget, og Sentrum har derfor dårlig tid. De klarer trolig å samle de 5000 underskriftene de må ha, og så blir det spennende å se om de også får nok stemmer til å komme inn på Stortinget.

Energibransjen og klimadebatten fortjener politikere som skjønner at verden er komplisert, og at floskler og velmente gode holdninger ikke er nok. Vi lever i en polarisert tid der mange har enkle svar på kompliserte spørsmål. Det holder ikke. Vi trenger mer politisk substans, og der har partiet Sentrum en jobb å gjøre før de kan tas seriøst.