Natur og Ungdom og Greenpeace tapte klimasøksmålet mot staten i Høyesterett

– Høyesterett kan ikke se at det er gjort saksbehandlingsfeil.

Publisert Sist oppdatert

Høyesterett forkaster anken i det mye omtalte klimasøksmålet som Natur og Ungdom og Greenpeace har anlagt mot staten.

Natur og Ungdom og Greenpeace anla i 2016 sak mot staten fordi de mener at tildelingen av letelisenser for olje og gass i Barentshavet sørøst samme år, den såkalte 23. konsesjonsrunden, er et brudd på Grunnlovens miljøparagraf (§ 112).

– Høyesterett kan ikke se at det er gjort saksbehandlingsfeil. Vedtaket om å åpne Barentshavet sørøst er dermed ikke ugyldig, konkluderte førstvoterende dommer Borgar Høgetveit Berg.

Han fikk støtte av elleve av de 15 dommerne.

Tap for tredje gang

Miljøorganisasjonene mener også at staten har brutt Den europeiske menneskerettskonvensjonens (EMK) paragrafer om rett til liv og rett til privatliv og familieliv, men fikk heller ikke medhold her.

Organisasjonene tapte også saken i Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett.

– Ikke tilsidesetting av grunnloven

I likhet med lagmannsretten mener Høyesterett at domstolene bør være tilbakeholdne med å overprøve vedtak som er truffet gjennom grundige politiske prosesser i regjeringen og Stortinget.

I sin redegjørelse viste Høgetveit Berg til at Stortinget har fastsatt konkrete mål for kutt i klimautslippene, og at tildelingen av lisensene var vurdert i lys av dette. Også globale klimautslipp inngikk som en viktig del av beslutningsgrunnlaget, påpekte han.

Siste ord må tas av folkevalgte organer, ikke av domstolene

Høgetveit Berg

– Siste ord må tas av folkevalgte organer, ikke av domstolene. Når utvinningstillatelsen er gitt av Stortinget, er det svært lite igjen for domstolene å gjøre. Det er bare dersom det er en grov tilsidesetting av grunnloven. Jeg finner ikke at dette er tilfelle her, sa han.

Dissens

Fire dommere tok dissens og mener tildelingen må kjennes ugyldig fordi de mulige utslippene både nasjonalt og globalt skulle ha vært konsekvensutredet i forkant.

Det er god grunn til å kreve av klimahensyn er tilstrekkelig vurdert før et område åpnes

Bergljot Webster

– Dette har ikke vært utredet slik plandirektivet krever. Saksbehandlingsreglene må håndheves strengt. Det er god grunn til å kreve av klimahensyn er tilstrekkelig vurdert før et område åpnes, sa dommer Bergljot Webster.