Prisen på klimakvoter tilbake over 20 euro igjen

Nå koster det 227,77 kroner å slippe ut ett tonn med CO2.

Publisert Sist oppdatert

Én klimakvote er en kvote som må kjøpes for hvert tonn med CO2-utslipp i en næringsaktivitet som inngår i klimapliktig sektor.

Prisen på klimakvoter falt kraftig da Norge og resten av verden iverksatte omfattende tiltak for å hindre spredning av koronaviruset. Nå har den tatt seg kraftig opp igjen.
Prisen på klimakvoter falt kraftig da Norge og resten av verden iverksatte omfattende tiltak for å hindre spredning av koronaviruset. Nå har den tatt seg kraftig opp igjen.

I snitt kostet en klimakvote 24,87 euro gjennom 2019, og på begynnelsen av inneværende år lå den på 24,28 euro. Den falt imidlertid kraftig som følge av alle virustiltakene som verden har iverksatt fordi det reduserte aktivitetsnivået. Torsdag 19. mars var prisen nede i 15,01 euro per tonn med CO2-utslipp.

Det var og er mye som tyder på at prisen ville forholde seg lav, men slik har det faktisk ikke gått. De siste dagene har prisen på klimakvoter steget kraftig, og mandag 6. april var den over 20 euro igjen. Da endte sluttnoteringen på 20,30 euro.

Dermed er prisen på klimautslipp tilbake på det som anses som et normalt nivå de siste årene.

Med dagens valutakurs der en euro i skrivende stund koster 11,22 kroner koster det nå 227,77 kroner å kjøpe én klimakvote for et utslipp på ett tonn CO2.

Det tok mange år før prisen på klimakvoter tok seg opp igjen etter finanskrisen.
Det tok mange år før prisen på klimakvoter tok seg opp igjen etter finanskrisen.

Historisk sett er klimakvotene tilbake på samme nivå som i august 2018. Før det lå prisen veldig mye lavere helt siden finanskrisen i 2008/2009. Den gangen sørget mindre aktivitet for at prisen på klimakvoter holdt seg lav i nesten et tiår etterpå.

Slik forventes det ikke å gå nå selv om de økonomiske konsekvensene kan bli enda større, og selv om virustiltakene er enda mer inngripende mot næringsaktiviteten enn under finanskrisen.

Det er fordi det er etablert en markedsstabiliseringsmekanisme som sørger for at det blir færre klimakvoter hvis prisen faller kraftig. Denne mekansimen har imidlertid en forsinkelse før den slår inn i markedet.

- De begynner å slå inn i slutten av neste år. For hvert tonn lavere utslipp i år, reduseres tilbudet tilsvarende 0,24 tonn første år. Året etter kuttes tilbudet ytterligere 0,21, deretter 0,16 osv, skriver Knut Einar Rosendahl i et svar på Twitter når enerWE spør.

Rosendahl er professor ved Handelshøyskolen, NMBU, og han har blant annet skrevet om denne markedsstabiliseringsmekanismen i en kronikk på DN.no.

Ettersom denne markedsstabiliseringsmekanismen ikke slår inn før neste år skal det ikke være den som nå sørger for at prisen dras opp igjen. Samtidig kan det ikke underslås at det kan være med på å redusere forventningene om at prisene vil holde seg lave, og at aktørene i markedet derfor ser seg best tjent med å kjøpe inn klimakvoter som før.

Prisen på klimakvotene påvirker en rekke forskjellige varer og tjenester.

For aktiviteten på norsk sokkel er den med på å gjøre utslippene fra olje- og gassutvinningen litt dyrere, og det er med på å påvirke selskapenes beslutning om å gå for elektrifisering istedenfor å bruke gassturbiner. Samtidig er det verdt å merke seg til at klimakvoten alene ikke er nok til å gjøre det lønnsomt, og det er fordi oljeselskapene også betaler en egen CO2-avgift som er omtrent dobbelt så høy at det faktisk lønner seg. Det betyr at de betaler omtrent tre ganger så mye for sine utslipp.

Strømprisene påvirkes også av klimakvotene. Det er fordi store deler av Europa fortsatt bruker kull til elektrisitetsproduksjon, og det er med på sette det generelle prisnivået gjennom en kombinasjon av prisen på kull og prisen på klimakvoter.

For noen næringer og aktiviteter er prisen på klimakvoter allerede så høy at det påvirker konkurransesituasjonen, mens den i andre markeder er for lav. Den er for eksempel ikke høy nok til at karbonfangst- og lagring er et lønnsomt alternativ på egenhånd.

Samtidig er klimakvotene billige hvis man sammenligner med hvor mye staten tjener på olje- og gassvirksomheten. Hvis for eksempel staten skulle kjøpt klimakvoter for alle 52 millioner tonn som Norge slipper ut hvert år, så ville det "kun" kostet staten omtrent 14,5 milliarder kroner.

Dessuten er det bare kvotepliktig sektor som er pålagt å kjøpe kvoter, og på toppen av det får også Norge en stor mengde gratiskvoter. Dermed ville regningen i praksis endt opp på omtrent en femtedel av det, altså omtrent 2,9 milliarder kroner.