EU vil ha skipsfart inn i utslippskvotehandel

– Karbonprising vil fortsatt spille en viktig rolle. Det fungerer og er et tydelig prissignal for grønne investeringer.

Publisert Sist oppdatert

Som en del av innsatsen for å få ned klimautslippene vil både EU-kommisjonen og EU-parlamentet innlemme skipsfart i ordningen for handel med utslippskvoter.

– Karbonprising vil fortsatt spille en viktig rolle. Det fungerer og er et tydelig prissignal for grønne investeringer. Og det genererer inntekter som kan brukes til å finansiere innovasjon, sa visepresident Frans Timmermans da han la fram EU-kommisjonens plan for å kutte klimautslippene med 55 prosent innen 2030.

Sjø og luft

Han trakk fram luftfart og skipsfart som to av flere sektorer med store utslipp, og det var i den forbindelse han sa at handelssystemet for utslippskvoter (ETS) – som Norge også er med på – bør utvides til å omfatte skipsfart.

– Vi trenger insentiver til forandring, særlig i transportsektoren, der utslippene har steget jevnt og trutt de siste årene, sa Timmermans.

EU-parlamentet gikk inn for det samme dagen før og stemte for at skip på over 5.000 bruttotonn bør inn i ETS. Samtidig vil parlamentarikerne at alle skip skal kutte utslippene med minst 40 prosent innen tiåret er omme.

Må gjøres globalt

Administrerende direktør Harald Solberg i Norges Rederiforbund sier norsk skipsfart deler EUs ambisjoner og vil ta aktivt del i det grønne skiftet. Han er likevel skeptisk til å inkludere næringen i ETS.

– Vi mener det kan skade forhandlingene i Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen IMO, straffe europeiske aktører som allerede ligger i front, og i sum ikke vil bidra til den reelle omstillingen som både vi og EU ønsker oss, sier Solberg i en epost til NTB.

– Skal vi få endret hele skipsfarten og tatt ned de største utslippene, må klimareguleringen for en global næring skje på et globalt plan.

– Rettferdig

Timmermanns og energikommissær Kadri Simson var innom flere temaer i sin presentasjon, inkludert skogforvaltning og -gjenoppretting, lavere utslipp fra bygninger og skjerpede CO2-krav for kjøretøy.

– Vi må sikre at rene biler er tilgjengelig for alle til en pris de har råd til, sa Timmermans. Han understreket at overgangen til et grønnere samfunn ikke må skje på bekostning av dem som er mest utsatt.

– Uten en rettferdig omstilling, er det ingen omstilling å snakke om. De rike finner alltids en utvei, men vi må vise at vi ikke vil la noen bli akterutseilt.

Mindre fossilt

Energisektoren står også overfor store endringer, med kraftige kutt i bruken av fossilt brensel. Bruken av kull skal i det kommende tiåret kuttes med 70 prosent fra 2015-nivå. For olje blir det kutt på mer enn 30 prosent, og forbruket av gass skal ned mer enn 25 prosent.

Andelen fornybar energi skal økes til opp mot 40 prosent.

Dårlig tid

Både Timmermans og Simson understreket at det er viktig å komme i gang raskt.

– Vi kan ikke vente til 2050 står for døren, som om vi satset på et skippertak rett før eksamen. Og vi kan ikke overlate ansvaret for å bekjempe klimaendringene til neste generasjon, sa Simson.

2050 er året da EU har som mål å være klimanøytralt. Lovforslagene som skal formalisere de nye målene og forplikte medlemslandene, skal legges fram i juni neste år, opplyste visepresidenten.

(©NTB)