- Dette kommer til å bli dyrt

Oljebransjens CO2-kostnader skal økes fra dagens 800-950 kroner per tonn, til 2000 kroner i 2030.

Publisert Sist oppdatert

Fredag la regjeringen fram ny klimamelding hvor de vil øke CO2-avgiften på kvotepliktige utslipp fra olje- og gassutvinning i takt med økningen i avgiften på ikke-kvotepliktige utslipp, slik at den samlede karbonprisen (avgift + kvotepris) i 2030 er om lag 2000 kroner per tonn.

I dag er CO2-prisen rundt 800 kroner per tonn, ifølge bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass. Hvis vi derimot legger den rekordhøye prisen på klimakvoter til grunn, så er det snakk om en pris på 941 kroner per tonn allerede nå.

– Det er en betydelig kostnadsøkning. Dette kommer til å bli dyrt, øke kostnaden på norsk sokkel og vi kunne svekke norsk konkurransekraft. Petroleumsnæringen i Norge er blant de næringene som betaler høyest samlet CO2-pris globalt gjennom CO2-avgift og kvotepris. Vi må unngå at norsk sokkel blir utkonkurrert med særnorske høye avgifter og at investeringene flyttes andre steder, sier Anniken Hauglie, administrerende direktør i Norsk olje og gass, i en pressemelding.

Ifølge klimameldingen er hovedmålet i petroleumspolitikken å legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv og at klimapolitikken skal gjøre det lønnsomt å utvikle og ta i bruk teknologier og løsninger som reduserer utslipp. Videre påpekes det at olje- og gassvirksomheten har vært en bærebjelke i norsk økonomi i flere tiår og fortsatt vil spille en viktig rolle i årene som kommer.

– Det er positivt at regjeringen understreker viktigheten av petroleumsindustrien for det norske samfunnet, også for framtiden. Målet med økt CO2-pris må være å nå klimamålene, samtidig som vi sikrer lønnsom petroleumsproduksjon fra norsk sokkel som sikrer verdiskaping, arbeidsplasser og statlige inntekter til velferdsstaten. Det forutsetter ikke bare konkurransedyktige rammebetingelser på sokkelen, men også et godt samarbeid mellom næringen og myndighetene om virkemidler for å nå klimamålene, sier Hauglie.

Når det nå legges opp til en vesentlig økning i CO2-avgiften, mener hun at det er viktig at de økte inntektene for staten kan øremerkes for tiltak som bidrar til raskere å redusere utslippene av klimagasser i de sektorene som får økte avgifter.

– For å unngå redusert aktivitet og svekket verdiskaping, må derfor virkemiddelapparatet og rammebetingelsene for øvrig, ta høyde for denne økningen slik at vi totalt sett ikke svekker vår konkurransekraft. I den sammenheng vil det også være behov for å tilpasse virkemiddelapparatet for å utløse nødvendige lavutslippstiltak, som videreføring av NOx-fondet, og styrking av relevante programmer i Forskningsrådet og Enova. Det er også viktig at slike mekanismer sikrer at det er de mest kostnadseffektive klimatiltakene som gjøres først.

I år vil CO2-avgiften bidra med 6,0 milliarder kroner til statens inntekter. Med lavere utslipp vil denne inntekten gå ned, mens høyere avgift vil øke den. Sannsynligvis vil den kraftige prisøkningen føre til at statens inntekter som følge av høy pris øker mer enn fallende inntekter fra lavere utslipp. I så fall skal dette komme samfunnet til gode ettersom det ikke er snakk om et økt samlet skattetrykk.