Slik kan Norge kutte 40 millioner tonn CO2 over 10 år

– Klimakur 2030 viser at det er mulig å kutte halvparten av de ikke-kvotepliktige utslippene innen 2030.

Publisert Sist oppdatert

I dag presenteres Klimakur 2030, en stor rapport som skal vise hvordan Norge kan kutte CO2-utslippene i tråd med våre ambisjoner som er satt i tråd med Paris-avtalen.

I en pressemelding skriver Miljødirektoratet at Norge kan halvere ikke-kvotepliktige utslipp av klimagasser innen 2030 dersom atferd endres, teknologi utvikles og virkemidler innføres raskt.

Rapporten er laget på oppdrag av regjeringen, og er utarbeidet av:

  • Miljødirektoratet
  • Statens vegvesen
  • Kystverket
  • Landbruksdirektoratet
  • Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)
  • Enova

Klimakur 2030 viser at det er mulig å kutte halvparten av de ikke-kvotepliktige utslippene innen 2030

Ellen Horn

– Klimakur 2030 viser at det er mulig å kutte halvparten av de ikke-kvotepliktige utslippene innen 2030. Men det forutsetter at virkemidler som avgifter, krav, støtte og informasjon kommer på plass raskt, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

I Klimakur 2030 er mulige utslippsreduksjoner og tiltakskostnader for 60 ulike klimatiltak analysert. Tiltakene kan til sammen kutte utslippene med 40 millioner tonn CO2-ekvivalenter i kommende tiårsperiode.

Gjennom privatøkonomiske analyser er kostnadene for den som skal gjennomføre tiltaket belyst. Det er også gjort vurderinger av andre barrierer og mulige virkemidler for alle tiltakene. For mange av tiltakene forutsettes det teknologiutvikling og fallende kostnader.

Miljødirektoratet presiserer at klimakur 2030 ikke er en anbefaling om hva som bør gjøres, men et bredt kunnskapsgrunnlag for Norges videre arbeid med å redusere utslippene.

Omtrent halvparten av norske utslipp er regulert av EUs system for klimakvoter. Det omfatter mesteparten av utslippene fra industri, petroleum og luftfart.

Den andre halvparten er ikke-kvotepliktige utslipp fra transport, jordbruk, avfall, energiforsyning, oppvarming og fluorholdige gasser, samt noe industri og petroleum.

Avtalen med EU innebærer at Norge får et budsjett for ikke-kvotepliktige utslipp i perioden 2021-2030. Budsjettet betyr at det ikke bare er utslippsnivået i 2030 som teller, men utslippsreduksjonene i alle disse årene.

For alle tiltakene som er utredet i Klimakur 2030, er derfor utslippsreduksjoner oppgitt som det samlede potensialet summert over tiårsperioden 2021-2030.

En del utslippsreduksjoner forventes å skje med dagens virkemidler og ligger derfor inne i utslippsframskrivingene. For å nå 50 prosent reduksjon er det behov for å gjennomføre nye tiltak som reduserer de samlede utslippene i årene 2021 til 2030 med ca. 30 millioner tonn CO2-ekvivalenter.

De 60 utslippstiltakene i Klimakur 2030 gir til sammen om lag 40 millioner tonn kutt i tiårsperioden.

Mange av tiltakene er krevende, blant annet fordi de forutsetter at atferd endres eller at ny teknologi utvikles og tas i bruk. Tiltakene krever ny eller forsterket politikk. Effekten av å komme raskt i gang er stor.

Dersom alle tiltakene gjennomføres, men ett år forskjøvet sammenlignet med det som er lagt til grunn i Klimakur 2030, reduseres potensialet samlet sett med nesten 7 millioner tonn.

Kjøretøy

– I løpet av det neste tiåret forventes det at teknologiutviklingen gir et tilstrekkelig utvalg av utslippsfrie kjøretøymodeller som vil dekke tilnærmet alle transportsegmenter og bruksområder. Det innebærer at de politiske målene for nullutslippskjøretøy er mulige å nå, gitt tilstrekkelig ladeinfrastruktur og styrking av virkemidler som legger til rette for raskere innfasing av elektriske kjøretøy, sier vegdirektør Ingrid Dahl Hovland i Statens vegvesen.

Barrierer som tilgang til lading og mangel på kunnskap og erfaring med bruk av elbil, både hos forbrukere og forhandlere, må fortsatt overkommes for å nå målet om at alle nye personbiler skal være elektriske innen 2025.

For vare- og tungtransport er det foreløpig få elektriske kjøretøy på markedet og høye merkostnader, særlig i de tyngste segmentene. For raskere overgang til nullutslippsløsninger kan det være nødvendig med virkemidler som reduserer merkostnaden og gir tilgang til hurtiglading.

Dagens bensin- og dieselbiler kommer til å være i bruk i lang tid framover. Utslippene fra disse kan begrenses ved gjennomføring av nullvekstmålet. Det vil si at økning i persontrafikken i de ni store byene skal tas ved sykkel, kollektiv og gange.

Karbonfangst og -lagring har stort potensial

Utslippsreduksjonspotensial karbonfangst -og lagring (CCS): 1,8 millioner tonn CO2-ekvivalenter.

Tre tiltak innebærer karbonfangst- og lagring på avfallsforbrenningsanlegg i Oslo, Bergen og Trondheim. Ved å fange og lagre karbonet som slippes ut ved forbrenning av fossilt avfall, vil utslippene av klimagasser reduseres.

Tiltakene forutsetter at en verdikjede for fangst og lagring kommer på plass. Investeringsstøtte er et mulig virkemiddel.

Anleggene brenner også organisk materiale (bio-CO2). Man får "negative utslipp" ved å fange og lagre bio-CO2 (også kalt bio-CCS).

- Ifølge FNs klimapanel er negative utslipp helt avgjørende for at verden skal klare 1,5-gradersmålet. Men verken FN og eller EUs bokføringsregler omfatter dette i dag. Det er derfor viktig at reglene endres så det tilrettelegges for negative utslipp. Det kan også bidra til økt satsing på bio-CCS i andre land, sier miljødirektør Ellen Hambro.

60 tiltaksanalyser

I Klimakur 2030 er det gjennomført samfunnsøkonomiske tiltaksanalyser av 60 tiltak. Det er beregnet potensial for utslippsreduksjoner og tiltakskostnader – som er merkostnadene for samfunnet dersom tiltaket skulle gjennomføres.

Tiltakskostnadene tar ikke høyde for alle kostnadene. Kostnader knyttet til virkemidlene som må til for at tiltaket skal gjennomføres, er for eksempel ikke inkludert. Disse vil avhenge av hvilke virkemidler som iverksettes.

Framtidige kostnader er usikre, det er også usikkert hvor raskt et tiltak kan gjennomføres.

I Klimakur 2030 er det derfor ikke oppgitt eksakte tiltakskostnader, men alle tiltakene er sortert i tre ulike kostnadskategorier for å tydeliggjøre usikkerhet.

  • Kostnadskategori 1 er tiltak med tiltakskostnad under 500 kroner per tonn
  • Kostnadskategori 2 er tiltak med tiltakskostnad mellom 500 og 1500 kr/tonn
  • Kostnadskategori 3 har tiltakskostnad over 1500 kr/tonn.

I tiltaksarkene oppgis tiltakskostnader og underliggende antagelser i mer detalj, inkludert forventet kostnadsutvikling.

Tiltak er fysiske handlinger som reduserer utslipp av klimagasser, og som er resultatet av en beslutning tatt av en samfunnsaktør: bedrift, husholdning, offentlig virksomhet.

Virkemidler er det som får tiltakene til å skje, for eksempel avgifter, subsidier, direkte regulering og informasjon.

Kraftsystemet kan håndtere tiltakene

Tiltakene i Klimakur 2030 vil øke strømforbruket i Norge, utover NVEs forventning om forbruksvekst, med opptil 6 TWh mot 2030.

En slik økning er håndterlig for kraftsystemet, selv om vi også forventer økning i strømforbruk til datasentre, kvotepliktig industri og petroleum framove

Kjetil Lund

- En slik økning er håndterlig for kraftsystemet, selv om vi også forventer økning i strømforbruk til datasentre, kvotepliktig industri og petroleum framover, sier Kjetil Lund, direktør for Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Framover kommer Norge til å bruke strøm til flere formål enn i dag, og stadig flere vil bruke mye strøm samtidig. Strømnettet er vår felles infrastruktur, som vi alle er avhengige av. Omlegging til en moderne nettleie med anleggsbidrag og effekttariffer vil bidra til å holde nettkostnadene og nettleia nede.

Elektrifiseringstiltakene i Klimakur 2030 vil kreve økt nettutbygging. Tiden det tar å bygge nett, samt kostnaden for dette, kan være en barriere for enkelte tiltak. En avgjørende suksessfaktor vil være tett koordinering mellom nettselskap og ladeoperatører for å redusere utbyggingstiden for nettet.