Klimasøksmålet ankes videre til Høyesterett

– Domstolene bør utvise tilbakeholdenhet ved overprøving av vedtak som er truffet gjennom grundige politiske prosesser i regjeringen og Stortinget.

Publisert

Miljøbevegelsen gikk på et nytt rettslig nederlag da lagmannsretten avviste at oljeleting i Barentshavet strider med Grunnloven.

Domstolene bør utvise tilbakeholdenhet ved overprøving av vedtak som er truffet gjennom grundige politiske prosesser i regjeringen og Stortinget

Borgarting lagmannsrett

– Domstolene bør utvise tilbakeholdenhet ved overprøving av vedtak som er truffet gjennom grundige politiske prosesser i regjeringen og Stortinget, skriver Borgarting lagmannsrett i en pressemelding.

Domstolen avviser, i likhet med Oslo tingrett, at staten brøt miljøparagrafen i Grunnloven da det ble åpnet for leteboring i Barentshavet i 2016.

Miljøorganisasjonene som har saksøkt staten, er likevel fornøyd med flere av tolkningene i dommen som ble kunngjort torsdag. Lagmannsretten er enig i at klimautslipp fra norsk olje som brennes i utlandet, må tas i betraktning når det vurderes om Grunnlovens paragraf 112 er brutt.

– Et godt grunnlag

Tingretten avskrev alt som hadde å gjøre med utslipp som ikke skjer i Norge. Det gjør ikke lagmannsretten

Silje Ask Lundeberg

– Tingretten avskrev alt som hadde å gjøre med utslipp som ikke skjer i Norge. Det gjør ikke lagmannsretten, som i stedet sier at dette også er noe som må med i vurderingen, sier Naturvernforbundets leder Silje Ask Lundeberg til NTB.

Greenpeace-leder Frode Pleym mener dommen legger et godt grunnlag for en ny behandling av saken i Høyesterett – og bekrefter at saken ankes videre til Norges øverste domstol.

Lundeberg er også glad for at miljøorganisasjonene nå slipper å betale statens advokatregninger i de to rettsrundene. Tingretten dømte saksøkerne til å betale 580.000 kroner i sakskostnader.

Lagmannsretten konstaterer på sin side at saken gjelder «sentrale verdier knyttet til miljøet og borgernes framtidige livsvilkår.» Siden også staten har interesse av å få avklart prinsipielle spørsmål rundt Grunnlovens paragraf 112, gjøres det unntak fra hovedregelen som tilsier at staten burde få saksomkostningene dekket.

Hindrer ikke oljeleting

Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted, som selv har ført saken for staten, er godt fornøyd med dommen i ankesaken.

Vi hadde nok regnet det som mest sannsynlig at vi ville vinne fram

Fredrik Sejersted

– Vi hadde nok regnet det som mest sannsynlig at vi ville vinne fram, sier han til NTB.

Sejersted konstaterer at dommen ikke hindrer framtidig leting etter olje på norsk sokkel. Samtidig er han enig i at miljøorganisasjonene vant fram i flere sentrale tolkningsspørsmål.

Lagmannsretten tolker Grunnlovens paragraf 112 som en rettighet, og Sejersted erkjenner at lagmannsretten har lagt et grunnlag som kan påberopes i eventuelle nye klimasøksmål mot staten.

– Terskelen er samtidig høy, og det skal mye til å vinne fram, understreker han.

Internasjonale forpliktelser

Opprinnelig var det Greenpeace og Natur og Ungdom som i 2016 saksøkte staten for brudd på Grunnlovens miljøparagraf etter at det ble åpnet for oljeleting i Barentshavet. Senere har også Besteforeldrenes klimaaksjon og Naturvernforbundet sluttet seg til søksmålet.

Etter tapet i tingretten forsøkte organisasjonene å anke direkte til Høyesterett. Da denne anken ble avvist, gikk saken i stedet videre til lagmannsretten.

I tillegg til grunnlovsparagrafen, som fastslår at borgerne har rett til et miljø som sikrer helsen, har miljøorganisasjonene vist til Norges forpliktelser i Parisavtalen. De har framlagt beregninger som viser at det allerede er funnet mer olje og gass i verden enn det som kan forbrennes, hvis målet skal nås om å holde den globale oppvarmingen under 1,5 grader.

Lagmannsretten skriver på sin side at det er usikkert om det vil bli gjort drivverdige funn i Barentshavet som vil medføre utslipp – og at de samlede konsekvensene av en eventuell stans i norsk petroleumsvirksomhet også er usikre.

(©NTB)