Foto: Anders Lie Brenna, enerWE
Foto: Anders Lie Brenna, enerWE

– Vi kan nå slå fast at vi nådde målet om å skape norgeshistoriens største klimamarkering

Arrangøren av Klimabrølet mener at politiet tar feil og at over 40.000 møtte opp i Oslo alene.

Publisert   Sist oppdatert

Fredag ettermiddag 30. august deltok 58.500 nordmenn på Klimabrøl-markeringer rundt om i landet. Det skriver arrangøren i en pressemelding. De oppgir at over 40.000 møtte opp i Oslo, og at det gjør Klimabrølet den største klima- og miljømarkeringen i Norge noensinne.

– Vi kan nå slå fast at vi nådde målet om å skape norgeshistoriens største klimamarkering. Det føles ekstremt bra, sier Even Nord Rydningen, leder for Klimabrølet.

Ambisjonene var skyhøye og før arrangementet gikk arrangøren ut og sa at målet var 100.000. Det ble derfor tolket som en stor nedtur da politiet gikk ut og anslo at det var snakk om 6.000-8.000 som møtte opp.

Klimabrølet påpeker at det anslaget går på hvor mange som møtte opp i 15:00-tiden, og de har nå hentet inn eksterne beregninger for å avgjøre om målsettingen om å skape norgeshistoriens største klimamarkering ble nådd eller ikke.

– Når folk står tettpakket foran Stortinget med sidegater tilsvarer det 10.000 mennesker. Det er en imponerende oppslutning når Klimabrølet i tillegg tettpakker Spikersuppa, Karl Johan og Universitetsplassen med deltakere. Det må ha vært minst 30.000 tilstede da brølet gikk klokken 16.30, sier telleekspert Arne H. Rolijordet.

Rolijordet har blant annet telt alle 1. mai-tog siden 1987 og flere 8. mars-tog. Han får støtte fra Gaute Eiterjord, leder i Natur og Ungdom.

– Ifølge våre beregninger samlet Klimabrølet i Oslo over dobbelt så mange som under skolestreiken 22. mars. Det vil si over 40.000 i løpet av markeringen i Oslo, sier Eiterjord.

enerWE var tilstede på arrangementet da brølet gikk. Vi kan ikke bekrefte eller avkrefte verken politiet eller arrangørens anslag. Det vi kan bemerke var at det var fullt foran Stortinget, samtidig som det var relativt god plass i sidegatene. Det var også veldig mange mennesker i Spikersuppa, og så var det relativt lite folk på Universitetsplassen.

Selv om vi ikke gjorde noe forsøk på å telle eller analysere hvor mange som var tilstede, kan vi si at politiets anslag for oss fremsto som for lavt.

Det kan også bemerkes at det er svært vanskelig å gi korrekte anslag på hvor mange som deltar på slike arrangmenter., noe NRK i en omfattende artikkel har gitt en veldig god beskrivelse av i denne artikkelen: Tallet som aldri eksisterte.

Arrangøren av Klimabrølet skriver at demonstrasjonen mot kraftlinjer gjennom Nordmarka i 1946 regnes som den hittil største miljødemonstrasjonen i Norge. Da samlet over 30.000 seg på Rådhusplassen i Oslo. De mener derfor at de oppdaterte beregningene gjør Klimabrølet til den største klima- og miljømarkeringen i Norge noensinne.

– Fredag brølte totalt 58.500 klimaengasjerte nordmenn på offisielle Klimabrølmarkeringer rundt omkring i Norges land. Flere hundre frivillige, bedrifter og organisasjoner har mobilisert grasrota og skrevet historie, sier Rydningen.

Arrangøren mener også at selve arrangementet har stor effekt på samfunnsdebatten.

– Min erfaring er at det har stor effekt. Folkelig engasjement er en viktig del av løsningen. Politikerne må få en følelse av press for å handle. Enormt mange unge og voksne ønsker mer handling. Det har stor betydning at engasjementet synliggjøres gjennom initiativ som Klimabrølet, sier Bård Vegard Solhjell, generalsekretær i Verdens Naturfond.

Les saken på NRK.no om hvorfor der er så vanskelig for politiet og andre å anslå oppmøte på slike arrangementer.