Riksrevisjonen mener det ikke er grunnlag for ny granskning av Kielland-ulykken

Riksrevisjonen mener at myndighetene sviktet de overlevende og etterlatte.

Publisert

Riksrevisjonen mener at myndighetene sviktet de overlevende og etterlatte etter Alexander Kielland-ulykken, men at det ikke er grunnlag for en ny granskning.

Riksrevisjonen kritiserer spesielt manglende oppfølging for etterlatte og overlevende.

«Det er alvorlig at Sosialdepartementet ikke prioriterte å gi de etterlatte oppfølging etter ulykken», skriver Riksrevisjonen i rapporten.

Riksrevisjonen gjennomførte en spørreundersøkelse blant etterlatte og overlevende som viser at de etterlatte fikk lite informasjon. Noen forteller at de ikke fikk overbrakt noe dødsbudskap, andre fikk det gjennom mediene. Hele 88 prosent svarer at de ikke fikk den informasjonen de hadde behov for om omstendighetene rundt dødsfallet.

Sosialdepartementet sørget heller ikke for tilstrekkelig oppfølging av de overlevende etter ulykken. Det er sterkt kritikkverdig, skriver Riksrevisjonen.

Ingen ny granskning

Riksrevisjonen fikk i 2019 oppdrag fra Stortinget om å gjennomføre en ny undersøkelse av Norges verste industriulykke. De ble bedt om å undersøke hvordan myndighetene har ivaretatt sitt ansvar i forbindelse med ulykken. Tirsdag var rapporten klar.

Selv om granskningen i 1980 hadde svakheter, mener Riksrevisjonen at det likevel ikke er godt nok grunnlag for å gjennomføre en ny granskning.

En årsak til dette er at undersøkelsen viser at store deler av det tekniske bevismaterialet er borte. Det er mulig å gjøre nye analyser av årsaksforholdene, men det vil kreve detaljert informasjon, blant annet om bruk av plattformen og om utmattingssprekken i staget som knakk.

Kartla ikke ansvaret til reder og operatør

Det vil være vanskelig å få mer pålitelig informasjon om dette i dag enn det kommisjonen hadde i 1980. Det er over 40 år siden ulykken, og det vil derfor være stor usikkerhet rundt ny informasjon fra vitner også.

De mener myndighetene gjorde en grundig jobb med å klargjøre årsakene til ulykken, men kritiserer dem også for å ikke ha kartlagt ansvarsforholdene til rederen Stavanger Drilling og operatøren Phillips Petroleum etter ulykken.

I tillegg blir Veritas kritisert ved at de både var med på granskingen etterpå og var ansvarlig for inspeksjonene av plattformen før ulykken.

Ulik oppfatning av ulykkesårsak

Torsdag 27. mars 1980 kantret boligplattformen Alexander Kielland på Ekofiskfeltet i Nordsjøen. 123 av de 212 om bord omkom, mens 30 av dem aldri ble funnet.

Granskingskommisjonen i Norge konkluderte i 1981 med at en sveisefeil fra det franske verftet CFEM i Dunkerque, som bygget plattformen i 1976, var årsaken til ulykken. Franskmennene satte ned sin egen kommisjon, som i 1985 konkluderte med at årsaken var sammensatt.

Det franske verftet mente plattformen var brukt feil og belastet på feil måte. Franskmennene mente sprekken i staget som følge av det den norske granskningskommisjonen mente var en sveisefeil, var medvirkende, men ikke avgjørende for havariet. Konsekvensen av den franske rapporten ble et hemmelig forlik med norske interesser i 1991.

Riksrevisjonen slår fast at det er ulik oppfatning av ulykkesårsaken i den norske og den franske granskingsrapporten etter ulykken.

(©NTB)