Det dyreste strømselskapet har tre ganger så stort påslag som det billigste

Ny rapport om strømmarkedet viser hvor stort påslag strømselskapene tar når de kjøper strømmen på kraftbørsen og selger den videre til sluttkundene.

Publisert Sist oppdatert

Torsdag denne uken presenterte Itera og Thema Consulting sin felles markedsrapport for strømmarkedet på et åpent webinar.

Der har de tatt for seg hele kraftbransjen, og rapporten er delt inn i fire hovedkapitler:

  • Markedet
  • Pris og produkt
  • Kunde
  • Regulering

På hvert av disse hovedområdene tar rapporten for seg status i markedet, samt en forklaring av hva som er i ferd med å skje.

Dette er første gang de lager en slik rapport for strømmarkedet, men Itera har lang erfaring fra å utarbeide tilsvarende rapporter for bank og finans.

Bankbransjen kan være til inspirasjon for strømselskapene

Preben Gundersen

- Bankbransjen kan være til inspirasjon for strømselskapene, sier Preben Gundersen, senior forretningsrådgiver i Itera.

Han påpeker at banker og strømselskaper selger produkter og tjenester som i prinsippet er like som har lave byttekostnader. Bankene er imidlertid litt mer vant til et mer pågående søkelys, og har derfor kommet litt lengre i å sette kundenes behov og ønsker i fokus. Det går blant annet på å forenkle produktene slik at det blir forståelig for kundene hva de faktisk betaler for.

Her har strømselskapene en jobb å gjøre, og de står midt i en serie med offentlige debatter om hvorvidt strømavtalene er forståelige og hvorvidt de tar seg for godt betalt eller ikke.

I utgangspunktet burde det kanskje være enkelt å sette opp en oversikt over hvilke strømselskaper som har den beste prisen. For strømselskapene lever av å selge det samme produktet, og det kjøper de på kraftbørsen Nord Pool. Der settes strømprisen fra time til time, og med automatiske strømmålere (AMS) er det nå teknisk sett enkelt å vite hvor mye hver enkelt kunde brukte til hvilken pris fra time til time.

Det er imidlertid flere kompliserende faktorer. Det går på alt fra forskjellige avtaleformer til diverse pålagte avgifter som Enova-påslaget og elsertifikater. Dessuten kommer avtaleformene i mange varianter.

Det er et bredt spekter av ulike strømavtaler, og prisingen er kompleks

Linn Skaret-Thoresen

- Det er et bredt spekter av ulike strømavtaler, og prisingen er kompleks. Bransjen har fått innspill, og en mulig endring er at bransjen velger å ta til seg innspillene og endre avtalene så kundene forstår hva de kjøper. Det er noen aktører som allerede har satt i gang, men de er ikke majoriteten i bransjen, sier Linn Skaret-Thoresen, konsulent i Thema.

I rapporten har Itera og Thema satt opp en oversikt over hvilke strømselskaper som tilbyr det høyeste og laveste påslaget på spotprisavtaler. Dette er strømprisavtalene som følger spotprisen på kraftbørsen, og så tar strømselskapene et påslag på toppen. Dette er den anbefalte strømprisavtalen som over tid gir den gjennomsnittlige beste strømprisen - selv om den i enkelttimer vil kunne gi høye strømpriser.

- Vi har sett på spotpåslaget omregnet til øre/kWh. Det er fordi påslagene kan være årlige, månedlige eller per kWh, sier Skaret-Thoresen.

En slik omregning gjør det mulig å sammenligne spotprisavtalene selv om det er store forskjeller på hvor mye strømselskapene legger i fastpris uavhengig av strømforbruk, og hvor mye de legger i påslag på selve strømforbruket. Samtidig gjør det også at det blir forskjeller mellom de som har lavt og høyt strømforbruk.

I rapporten opereres det derfor med to lister: en for årlig forbruk på 10.000 kWh og en for strømforbruk på 20.000 kWh.

I følge rapporten er det nå 165 strømselskaper i Norge. Det pågår en konsolidering der flere aktører kjøpes opp eller fusjonerer, men samtidig kommer det stadig flere aktører inn fra andre bransjer.

Strømrapporten har begrenset seg til å se på 16 utvalgte strømselskaper, og rangert de etter hvor høyt påslag de tar.

I snitt tar disse strømselskapene et påslag på 10,0 øre/kWh for strømkunder med et årlig forbruk på 10.000 kWh og 7,5 øre/kWh for strømforbruk på 20.000 kWh.

Tibber kom best ut i begge oversiktene med et påslag på henholdsvis 5,7 og 3,3 øre/kWh. Dårligst var Hafslund Strøm med henholdsvis 14,1 og 10,5 øre/kWh.

Det betyr at Hafslund er 2,5 ganger så dyre for de med lavt strømforbruk og 3,2 ganger så dyre for de med et mer gjennomsnittlig årlig strømforbruk.

Strømrapporten viser hvilke strømselskaper som har høyest og lavest påslag.
Strømrapporten viser hvilke strømselskaper som har høyest og lavest påslag.

Så må det påpekes at disse prisene er basert på oppgitte priser i desember. Dette kan skifte, og strømselskaper kan også justere strømprisene etter at avtalene er inngått.

Det er forøvrig verdt å merke seg at den norske strømprisen i den første uken i desember lå på 15,1 øre/kWh i snitt. Det betyr at det dyreste påslaget i rapportens oversikt tilsvarte nesten like mye som hele strømprisen.

Så må det påpekes at strømselskapenes påslag ikke går rett til strømselskapet i sin helhet. Deler av påslaget går til å dekke Enova-påslaget (1 øre/kWh) og elsertifikater. Sistnevnte har falt vesentlig i pris og utgjør nå veldig lite, men det har utgjort mer tidligere.

Noe av forklaringen på hvorfor Tibber kommer best ut, er at de har en annen forretningsmodell enn de fleste etablerte strømselskaper. De lever av å selge tilleggstjenester, og da er det viktigere for de å ha en stor kundebase enn å tjene mest mulig på hver enkelt strømkunde.

Her kan du laste ned og lese rapporten i sin helhet.