Analysesjef Sigmund Wøien i Retriever har analysert norske mediers bruk av ordet «iskanten». - Basert på reaksjoner, kommentarer og delinger av nettartikler på Facebook, viser vår undersøkelse at folks engasjement har doblet seg i 2020 sammenlignet med året før, sier han.
Analysesjef Sigmund Wøien i Retriever har analysert norske mediers bruk av ordet «iskanten». - Basert på reaksjoner, kommentarer og delinger av nettartikler på Facebook, viser vår undersøkelse at folks engasjement har doblet seg i 2020 sammenlignet med året før, sier han.

- Ingen tvil om at slaget om iskanten har engasjert nordmenn

Norske medier har så langt i år brukt begrepet «iskanten» nesten 2000 ganger, viser en fersk telling.

Publisert

Blant vårens heteste temaer i år, har uten tvil vært debatten om iskanten.

enerWE har fått medieovervåkningsselskapet Retriever til å foreta en telling på hvor mange ganger dette begrepet har blitt brukt i norske medier fra januar til og med mai.

De siste fem månedene har omtalen av iskanten utmerket seg både i omfang og karakter, sammenlignet med tilsvarende periode i fjor. I 2019 ble «iskanten» omtalt gjennomsnittlig 45 ganger i måneden - mens det i år har vært gjennomsnittlig 400 omtaler i måneden. Så langt i 2020 er iskanten omtalt i underkant av 2000 oppslag. Det er nesten ni ganger så mange oppslag som året før.

Iskanten som «het potet»

Iskanten er definert som det området nord i Barentshavet nær Arktis der drivis møter åpent hav. Sjøbunnen i dette området inneholder mest sannsynlig mye uoppdaget olje og gass. Siden dette området ikke er en «kant», men mer et område med overgang mellom is og sjø, kalles det også «iskantsonen».

- I 2020 er det januar og april som utmerker seg med mest omtale. Da Tina Bru tok over som olje- og energiminister etter Sylvi Listhaug i januar, var iskanten et av de mest fremtredende temaene som ble trukket fram i dekningen av nøkkeloverrekkelsen. Siden den gang har iskanten fortsatt å være en het potet, både blant politikere og i debattspaltene i avisene. Det vitner omtaletoppen i april om, da nyheten om regjeringens iskantløsning ble lagt frem, sier analysesjef Sigmund Wøien i Retriever, til enerWE.

Basert på reaksjoner, kommentarer og delinger av nettartikler på Facebook, viser vår undersøkelse at folks engasjement har doblet seg i 2020 sammenlignet med året før.

Sigmund Wøien, Retriever

For i april diskuterte Stortinget hvor grensen til iskanten skulle gå, og i forkant av denne diskusjonen hadde regjeringen foreslått at iskanten skulle gå der det i gjennomsnitt var en isfrekvens på 15 prosent - mot 30 prosent tidligere.

- I tillegg til den politiske dragkampen, er det ingen tvil om at slaget om iskanten har engasjert nordmenn. Basert på reaksjoner, kommentarer og delinger av nettartikler på Facebook, viser vår undersøkelse at folks engasjement har doblet seg i 2020 sammenlignet med året før. Vi ser blant annet at oppslag om den svenske klimaaktivisten Greta Thunbergs brev til Erna Solberg i forkant av Stortingets behandling er en gjenganger på listen over oppslag som har vekket folks oppmerksomhet. Med tanke på Thunbergs evne til å mobilisere i klimakampen, er jeg ikke overrasket over det, sier Wøien.

Bruken av begrepet «iskanten» i norske medier

Måned20192020Total
Januar40639679
Februar30397427
Mars56145201
April56525581
Mai42256298
Total22419622186

Kilde: Retriever

- Stortingsbehandling gir oppmerksomhet

Når WWF-leder Karoline Andaur får høre at begrepet «iskanten» er omtalt nærmere 2000 ganger i norske medier fra januar til og med mai, blir hun ikke veldig overrasket.

- Det er naturlig at det er når noe skal opp til behandling i Stortinget, at det får mest oppmerksomhet. Folk er kanskje mest oppmerksomme akkurat når det skal behandles i Stortinget, sier hun.

Men selv om problemstillingen har vært behørig omtalt i mediene i år, betyr ikke det at det ikke ble jobbet med tidligere.

Karoline Andaur er generalsekretær i WWF.
Karoline Andaur er generalsekretær i WWF.

- Samtidig er dette noe vi har jobbet lenge med. For vår del, så jobbet vi vel så mye med iskanten i fjor. Det er viktig for oss at hele prosessen blir gjennomsiktig og ivaretar naturressursene vi har i havet. Det var spådd at det skulle være en av de vanskeligste politiske sakene denne våren, fordi de partiene som satt i regjering da arbeidet ble igangsatt, var uenige. Det viste seg også et tydelig skille mellom de politiske partiene og hvordan de tenker man skal forvalte havområdene i nord, sier hun.

For vår del, så jobbet vi vel så mye med iskanten i fjor.

Karoline Andaur, WWF

Denne våren er det selvsagt koronakrisen og alle dens implikasjoner som har dominert nyhetsbildet, men likevel har problematikken rundt iskanten altså fått mye oppmerksomhet. Og nyhetsfokuset har nok gjort at folk har i større grad forstått hva det innebærer å drive med olje- og gass virksomhet så langt nord, tror Andaur.

- Mange har nok blitt oppmerksom på hvor sårbart dette området er. Miljøfaglige institusjoner har vært krystallklare på de unike naturverdiene som finnes her. Og iskanten har også havnet midt i en oljekrisedebatt. Vi er i gang med den grønne omstillingen, og ser at oljetoppen kanskje allerede er nådd. Det parallelle løpet med oljeskatten nå - som skal sikre enda mer aktivitet innen olje og gass, da må vi spørre oss hva vi skal vi drive med i Barentshavet fremover. Aktører og bransjeorganisasjoner vil binde opp norske skattebetaleres penger for å lete etter noe som mest sannsynlig ikke blir lønnsomt, siden det i gjennomsnitt tar 16 år før felt blir satt i produksjon, sier hun - med henvisning til at Norge innen 2030 skal kutte utslippene med minst 50 prosent i forhold til 1990-nivået.

Og iskanten har også havnet midt i en oljekrisedebatt.

Karoline Andaur, WWF

Og hun legger til;

- Mange ser på Norge som et annerledesland, siden vi er villige til å risikere et sårbart område for en næring man skal omstille seg bort fra, avslutter hun.

- En konkret sak i en stor sak

Heller ikke Kjell Giæver, som leder Petro Arctic, blir overrasket når han hører antall omtaler for begrepet «iskanten» i media i vår. Han tror det faktum at klima- og miljødebatten kunne handle om noe konkret som iskanten, har gjort spørsmålet ekstra aktuelt.

- Iskant-spørsmålet er en konkret sak i en stor sak - som det ikke alltid er så enkelt å være konkret på. Ofte når man skal diskutere og finne løsninger for klimaspørsmål, har man så mange x-er og y-er, så når det dukker opp en veldig konkret sak som partene kan forholde seg til, blir det enklere for folk, sier han.

Men Giæver har en generell innvending til at veldig mange av klimakampene dreier seg om områder i nord.

- Det som er vårt hjertesukk knyttet til disse sakene, er at når det er snakk om de store klimakampene, handler det veldig mye om nord. Det er i nord begrensningene skal komme, i nord skal man lete mindre og i færre områder og man skal verne områder. Vi i nord er helt avhengig av å drive verdiskaping fra naturressursene - det er selve livsgrunnlaget vårt å utnytte naturressursene på en god måte, sier han til enerWE.

Ofte når man skal diskutere og finne løsninger for klimaspørsmål, har man så mange x-er og y-er, så når det dukker opp en veldig konkret sak som partene kan forholde seg til, blir det enklere for folk.

Kjell Giæver, Petro Arctic

Som eksempel nevner han at for eksempel lokalpolitiske vedtak i helt andre deler av landet har veldig mange meninger om hvordan man forvalter naturen i nord.

- Det kan være at det er media som får det til å virke sånn, men hvis for eksempel Oslo Arbeiderparti har medlemsmøte, fattes det ikke vedtak knyttet til sin by og sine områder, men om hvordan områdene her oppe skal forvaltes. Det er utfordrende å forholde seg til, innrømmer han.

Reagerer på bildebruk i media

Også bildebruken når media skal illustrere saker om klima- og miljøsaker, er noe Giæver reagerer på.

Kjell Giæver er administrerende direktør i Petro Arctic.
Kjell Giæver er administrerende direktør i Petro Arctic.

- På bildene som velger er det for eksempel isbjørn og bilder med mye is - bilder som rett og slett ikke har en sammenheng med saken man diskuterer. Det samme gjelder for saker om utbygging i Lofoten og Vesterålen. Da velger man bilder av vakre områder som for eksempel Henningsvær, men virksomhet skulle jo foregå fem mil fra land og du ser ikke oljevirksomhet fra land. I Finnmark kan du telle på én hånd de som har sett en oljeplattform i drift - fra land, sier han.

På samme måte som de som vil sette en sluttdato eller stenge ned oljevirksomheten, har vi har et akkurat like stort engasjement for naturen vår.

Kjell Giæver, Petro Arctic

Både gruvedeponi på havbunnen, oppdrett og olje- og gassvirksomhet er del av samme sakskomplekset, mener han.

- Alt dette er en del av samme sak, og er det vi er avhengig av for å ha gode liv i nord. Så må vi og resten av Norge vise oss verdige i måten vi klarer å forvalte verdiene samtidig som vi tar vare på jorda vår. Og der synes jeg ofte man viser for lite stolthet i forhold til hvordan vi forvalter våre verdier. For eksempel har Norge i løpet av de siste 50 årene blitt verdens beste offshorenasjonen, men vi er også verdens beste i forvalte havområder til fiskeri- og sjømatnæringer. Vi har latt de to næringene fått lov til å vokse side om side, samtidig som vi har latt forskning og vitenskap spille inn, fremholder han.

Og Giæver understreker at også folk i nord brenner for klimaet.

- Det er ingen som har enerett i å være opptatt av klima og miljø. På samme måte som de som vil sette en sluttdato eller stenge ned oljevirksomheten, har vi har et akkurat like stort engasjement for naturen vår. Vi mener også at det skal være like bra for de som kommer etter oss, som for de som bor her nå, avslutter han.

FAKTA

Målingen er utført av medieovervåkningsselskapet Retriever for enerWE.

Tallene er hentet ved hjelp av søk på «iskanten» i alle Retrievers norske redaksjonelle kilder. Det vil si alt som skrives i norske papir- og nettaviser, i tillegg til de viktigste og mest toneangivende nyhetssendingene på tv og radio. Analyseperioden strekker seg fra 01.01.19-31.05.19 og 01.01.20-31.05.20.