Statsviter Svein Tore Marthinsen.
Statsviter Svein Tore Marthinsen.

- Etablerte partier har godt av konkurranse fra nykommere

Valganalytiker mener Industripartiet og Sentrum trenger hver sine 1-2 saker hvor de skiller seg ut, hvis de skal lykkes.

Publisert Sist oppdatert

I forrige uke arrangerte USA sitt presidentvalg, og demokraten Joe Biden er utpekt som valgvinner. Den sittende presidenten, Donald Trump, nekter fortsatt å akseptere valgnederlaget, og har sendt inn en rekke søksmål til rettsapparatet.

For mange er det overraskende at Donald Trump gjorde det så bra som han gjorde, og at han fikk flere stemmer i år enn da han slo Hillary Clinton og ble valgt som president for fire år siden.

Svein Tore Marthinsen er statsviter, og han bruker mye tid på å analysere de norske valgene. Hver uke sender han ut et nyhetsbrev der abonnentene får en analytisk gjennomgang av et tema som er relevant for det kommende norske stortingsvalget neste år.

enerWE tok kontakt med Marthinsen for å høre om det er noe av erfaringene fra det amerikanske valget som kan bli aktuelt og relevant for det norske valget. Vi begynte med å spørre om hvorfor mediene og meningsmålingene bommet så veldig på valgresultatet. Det er et premiss som Marthinsen ikke er enig i.

- At det er en voldsom bom, er jeg ikke helt med på. De bommet en god del - særlig i delstater som Wisconsin, Iowa, Florida, Michigan, Texas og Ohio, men totalt sett traff målingene brukbart, sier Marthinsen.

Han påpeker at meningsmålingene har vært ganske gode på nasjonal basis.

De bommet en god del -særlig i delstater som Wisconsin, Iowa, Florida, Michigan, Texas og Ohio, men totalt sett traff målingene brukbart.

- Målingene overvurderte Biden og undervurderte Trump noe, men Biden får en klar seiersmargin nasjonalt, slik målingene indikerte, sier Marthinsen.

«Sky Trump-velgere» var et kjent fenomen fra forrige valg, men det ble påpekt at det nå var tatt høyde for det i målingene. Likevel gjorde Trump det overraskende bra, blant annet i den store vippestaten Florida.

Økonomifokus i USA

Marthinsen forklarer at velgere som ikke ønsker å svare meningsmålerne er et økende problem som gjør vekting mer krevende. I tillegg peker han på at man ikke må undervurdere elementet av partivalg - selv i USA.

- En del velgere stemmer på samme parti helt uavhengig av hvilken presidentkandidat det har, sier Marthinsen.

Han legger også til at spørsmålet om økonomien har vært veldig viktig i det amerikanske valget, og at klimaspørsmålet derfor kommer litt mer i skyggen av det enn det gjør her hjemme i Norge.

Økonomien betyr mer i USA. Det var den viktigste enkeltsaken i følge valgdagsundersøkelser. Klima har ikke nådd opp så høyt som her i Norge.

- Økonomien betyr mer i USA. Det var den viktigste enkeltsaken i følge valgdagsundersøkelser. Klima har ikke nådd opp så høyt som her i Norge, sier Marthinsen.

For det er en stor forskjell på valget i USA og valget i Norge neste år.

- Det virker som at norske velgere mener miljø er den viktigste saken her, sier Marthinsen.

Det er ikke noe han bare synser om, men noe flest velgere oppga i en Sentio-undersøkelse Marthinsen presenterte i september. I neste utgave av analysebrevet følges dette opp med en ny undersøkelse av hvilke saker som velgerne mener partiene har best politikk på.

MDG og Sp best på klima

- Jeg kan røpe at MDG har økt sitt sakseierskap. De er veldig dominerende på miljøfeltet, sier Marthinsen.

Samtidig er miljø- og klimaspørsmålet også viktig for de som står på den andre siden. For i Sentio-undersøkelsen som Marthinsen presenterer, er det Senterpartiet som tar andreplassen i miljøsaken.

- Det kan være et uttrykk for at Sps generelle framgang, men det kan også være at noen velgere premierer at Sp og Vedum står opp mot MDG og «det grønne skiftet», sier Marthinsen.

For noen kan dette kanskje komme som en overraskelse.

- En skulle kanskje tro at Fremskrittspartiet skulle ta denne «motpol-gevinsten», men det kan se ut som Senterpartiet stikker av med den, sier Marthinsen.

Han forklarer det med at et parti som vokser mye, gjerne øker sin tillit hos velgerne i langt flere saker enn de det rettes fokus mot. Sånn sett får Senterpartiet mye drahjelp av at de allerede seiler i medvind.

Bompengepartiet overrasket i Norge

Det har vært mange store valgoverraskelser de siste årene, og selv om de ikke har vært like store som i for eksempel USA og Storbritannia, så skal vi ikke lengre tilbake enn til kommunevalget i fjor.

Da kom bompengepartiet FNB tilsynelatende fra intet, til å oppnå et godt resultat i kommunevalget.

- De dominerte dagsorden fra våren og nesten frem til valget. De fikk satt agendaen, og de fikk politisk gjennomslag, sier Marthinsen.

Det var således ikke på selve valgdagen at overraskelsen kom, men i halvåret før. Samtidig påpeker Marthinsen at også valgresultatet var en stor overraskelse.

- En ting er at et «énsaksparti» kan være store på målinger. Men at de også gjør det meget sterkt i selve valget og for eksempel i Bergen er i nærheten av å bli størst, er ganske oppsiktsvekkende, sier Marthinsen.

Han ser derfor at det er paralleller mellom misnøye med det etablerte i USA og i Norge.

- Det er en viss parallell at man gir en finger til establishmentet og systemet, sier Marthinsen.

Samtidig påpeker han at dette slo begge veier.

- FNBs framvekst var gunstig også for MDG. De fikk en fin mulighet til å få frem sitt standpunkt, sier Marthinsen.

Vanskelig for nye partier

Her i Norge er det minst to nye partier som stiller til valget neste år.

Industri- og næringspartiet (INP) har utmerket seg som et industrivennlig alternativ som er veldig for videre satsing på olje og gass, samt motstand mot vindkraft. De har fått organisasjonen på plass, og deres foreløpige høydepunkt er at de i en måling ble best av de «andre» partiene med en målt oppslutning på 0,6 prosent.

Partiet Sentrum er enda ferskere, og de jobber fortsatt med å samle de nødvendige 5000 underskriftene for å få lov til å stille valglister på tvers av hele landet. De har lagt FNs bærekraftsmål til grunn for sin filosofi, og er blant annet veldig tydelig på at de vil ha en rask avvikling av den norske oljevirksomheten.

Ettersom dette er to nye partier som kommer inn i den norske politikken fra to ganske motstridende ståsteder, spør vi Marthinsen hva han tenker om deres muligheter.

- Det er ikke lett for et nystartet parti, sier Marthinsen.

Han viser til at det ikke er mange som har lykkes. Det er kun Fremskrittspartiet og MDG som har klart å etablere seg de siste 50 årene. Sistnevnte er på Stortinget, men de har fortsatt tilgode å bryte sperregrensen. Det ligger de an til nå, og det vil i såfall være deres endelige gjennombrudd etter mange år.

Det som kan være et problem for Sentrum, er hva de står for som ikke MDG, SV, KrF eller Venstre allerede målbærer.

- Det som kan være et problem for Sentrum, er hva de står for som ikke MDG, SV, KrF eller Venstre allerede målbærer. I øyeblikket ser jeg ikke hva Sentrum har som tilfører noe nytt, og da tror jeg det blir vanskelig å oppnå noe mer enn promiller, sier Marthinsen.

På den andre siden ser han at også utfordringer for Industripartiet.

- Sånn det ser ut i øyeblikket, er Senterpartiet en stor konkurrent for Industripartiet, sier Marthinsen.

Han legger også til at de også møter konkurranse om de samme velgerne fra Høyre, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet.

Utfordringene for både INP og Sentrum, er at de ikke står alene med de politiske meningene de har. Det er andre partier som også fronter de samme sakene.

Det gjelder for dem å ha en sak eller to hvor de skiller seg ut fra de andre. I øyeblikket er jeg litt usikker på hvilke saker det skal være.

- Det gjelder for dem å ha en sak eller to hvor de skiller seg ut fra de andre. I øyeblikket er jeg litt usikker på hvilke saker det skal være, sier Marthinsen.

Her kan sikkert Industripartiet innvende at de er tydeligere enn for eksempel Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Arbeiderpartiet på videre satsing på olje og gass, men det er ikke en unik politisk posisjon. Det er heller ikke motstanden mot vindkraft.

På samme måte kan Sentrum hevde at de er tydeligere på bærekraftsmålene og klimaet enn mange av de andre partiene, men de er på ingen måte alene om å mene dette.

Nye partier ser ting på nye måter

enerWE spør derfor om begge partiene i praksis kan ødelegge for meningsfeller i de etablerte partiene ved at de tar stemmer som ellers ville gått til partier som de i stor grad er enige med.

Det er en tilnærming som Marthinsen har lite sans for.

- Jeg har alltid syntes at uttrykket «stjele velgere» er helt misvisende. Velgere er ikke noe du eier, men noe du må slåss for tilliten fra hver eneste dag. Alle stemmer er verdifulle, og alle må få mulighet til å danne et parti og forsøke å vinne tilslutning. Det er en del av demokratiet vårt, og det er en fin del. Etablerte partier har godt av konkurranse fra nykommere, og fra folk som ser ting på en ny måte , sier Marthinsen.

Han utelukker imidlertid ikke at resultatet kan bli at for eksempel Sentrum trekker KrF under sperregrensen, og at INP kan bidra til at det blir færre stortingsrepresentanter som deler deres syn på Stortinget etter valget.

- Industripartiet drar kanskje stemmer fra partier som deler synspunktene de har, sier Marthinsen.

Han er likevel prinsipielt klar på at alle som stemmer, bør gi sin stemme til det partiet man står nærmest.

Politisk nisje

Det politiske spillet er krevende å henge med på, og det er mye som skal klaffe for politikere og politiske partier med ambisjoner om gjennomslag. Marthinsen forteller at han har fått god respons på analysene han sender ut hver uke i nyhetsbrevet sitt.

- Jeg startet opp med det i april, og har godt over 400 abonnenter som betaler for det, sier Marthinsen.

Abonnentene består av veldig mange politikere, samt det politiske apparatet de har rundt seg. Det leses også flittig av mange i næringslivet som ønsker å påvirke politikken, samt en gruppe med vanlige folk som er spesielt interessert i politikk.

- Det er en nisje som er overraskende stor, sier Marthinsen.