Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn og olje- og energiminister Tina Bru.
Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn og olje- og energiminister Tina Bru.

- Hydrogen vil være et viktig bidrag på veien mot lavutslippssamfunnet

Men per i dag er ikke hydrogen konkurransedyktig på egenhånd i mange av de potensielle anvendelsesområdene.

Publisert Sist oppdatert

I forkant av Hydrogenkonferansen la olje- og energiminister Tina Bru og klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn frem regjeringens nye hydrogenstrategi.

Hydrogen er ikke en energikilde, men en energibærer. Det kan produseres på flere måter, blant annet fra gass og gjennom elektrolyse fra fornybare strømkilder.

Det har blitt vanlig å bruke produksjonsmetoden til å beskrive hydrogen med fargekoder. Disse har ingenting med hvordan hydrogen ser ut, men beskriver produksjonsformen og hvilke konsekvenser det har for utslipp under produksjonen.

  • Grå hydrogen: produsert fra naturgass
  • Blå hydrogen: produsert fra naturgass og bruk av CCS
  • Grønn hydrogen: produsert med elektrolyse fra f.eks. vannkraft, vindkraft eller solenergi

Teknologimodenhet og høye kostnader er i dag sentrale barrierer for økt bruk av hydrogen, særlig i transportsektoren og som en innsatsfaktor i deler av industrien. Skal hydrogen og hydrogenbaserte løsninger som grønn ammoniakk tas i bruk på nye områder, må teknologien og løsningene bli mer modne. Det er viktig med videre teknologiutvikling.

- Et viktig mål for regjeringen er å øke antall pilot- og demonstrasjonsprosjekter i Norge, gjennom å bidra til og støtte teknologiutvikling og kommersialisering. Det er en bred satsing på nullutslippsteknologier og løsninger i hele virkemiddelapparatet. I tillegg er det en betydelig styrket satsing på hydrogen i Norge i den grønne omstillingspakken som regjeringen la frem forrige uke, sier olje- og energiminister Tina Bru.

Den 29. mai foreslo regjeringen blant annet å bevilge 120 mill. kroner til ENERGIX-programmet i Norges forskningsråd. Hydrogenrelaterte teknologer og løsninger vil ha en sentral plass i denne satsingen.

I Norge i dag peker maritim sektor, tungtransport og industrielle prosesser seg ut som de mest aktuelle bruksområdene for hydrogen.

- Hydrogen vil være et viktig bidrag på veien mot lavutslippssamfunnet, særlig i transport og industri. Vi har styrket flere av virkemidlene som bidrar til å bringe hydrogenløsninger nærmere markedet, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn.

Ifølge strategidokumentet brukes det omtrent 70 millioner tonn hydrogen på global basis hvert år, og 90 prosent av det som brukes i Europa produseres fra gass. Det betyr at det med dagens produksjon vil føre til utslipp av klimagasser.

Som energibærer har hydrogen en rekke fortrinn, blant annet at den er utslippsfri når den forbrukes. Det er derfor under produksjonen det må tas grep.

Samtidig er det noen utfordringer knyttet til hydrogen. Det inkluderer at det er en gass som består av små partikler, noe som for eksempel gjør at man må tilpasse eventuelle gassrør slik at de små partiklene ikke siver ut. Det er også en gass som må lagres under stort trykk, noe som stiller store krav til tankbeholderne den lagres i.

I dag er det dyrere å produsere hydrogen fra elektrolyse enn fra gass, men dette forventes å forandre seg over de neste ti årene. Samtidig vil økt bruk av hydrogen føre til behov for økt strømproduksjon dersom fremtidig hydrogen skal komme fra elektrolyse.

Det er også knyttet noen utfordringer til kostnadene.

- Skal hydrogen bli et reelt nullutslippsalternativ både i Norge og globalt, må det være sikkert og tilgjengelig både teknologisk og økonomisk. I mange anvendelser i næringslivet er energikostnadene viktig for bedrifters globale konkurransekraft. Med dagens energi- og utslippskostnader, energitap fra produksjonen og lagringskostnader for hydrogen, er det mindre lønnsomt å bruke rent hydrogen enn både fossile energikilder og andre lav- og nullutslippsløsninger. Hydrogen er per i dag ikke konkurransedyktig i mange av anvendelsesområdene som kan være aktuelle, skriver regjeringen i sitt strategidokument.

Her legges det opp til at avgifter på utslipp kombinert med systemet for klimakvoter vil bidra til å øke hydrogens konkurransekraft. Regjeringen er derfor klar på at den varslede opptrappingen av CO2-avgiften vil spille en viktig rolle fremover. I henhold til Granavold-erklæringen skal den økes med 5 prosent hvert år frem til 2025.

For Norge er det viktig å sikre at de inntektene vi i dag henter fra gassen på norsk sokkel forblir en viktig inntektskilde også i fremtiden. For å sikre det i en fremtid der det forventes strengere krav om lavutslipp eller nullutslipp, må løsninger for karbonfangst og -lagring (CCS) komme på plass. Per i dag er dette for dyrt til å være kostnadseffektivt på egenhånd uten subsidier.

Her kan du laste ned og lese Regjeringens hydrogenstrategi.