Hydrogenstrategi får kritikk: – En tapt mulighet for Norge

– Risikoen er at vi klamrer oss så fast i fossilalderen at vi ikke ser de mulighetene som fins.

Publisert

De som ventet store penger i regjeringens nye hydrogensatsing, blir nok litt skuffet, innrømmer olje- og energiminister Tina Bru (H).

Onsdag la olje- og energiminister Tina Bru (H) og klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) fram en egen hydrogenstrategi for Norge.

De mener markedspotensialet er stort. Hydrogen kan skape nye arbeidsplasser, gi Norge et nytt eksportprodukt og få en nøkkelrolle i innsatsen for å nå klimanøytralitet i Europa.

Men viktige barrierer står i veien.

I dag er hydrogen nemlig for dyrt til at det er konkurransedyktig.

– Vi tror hydrogen er noe vi kan lykkes veldig godt med hvis vi tar mulighetene i bruk, sier Rotevatn til NTB.

– Men hvis dette skal bli en stor eksportsuksess og et stort industrieventyr, så er vi helt avhengige av å få kostnadene ned, sier han.

Strategi uten tallfestede mål

Bru valgte å komme kritikerne i forkjøpet da strategien ble lagt fram. De som hadde ventet store pengesummer fra regjeringens side, vil nok bli skuffet, advarte hun.

– Det er viktig at folk forstår hva en strategi er. Det er ikke et bevilgningsdokument, utdyper Bru overfor NTB.

I strategien har regjeringen ikke satt noe tallfestet mål for hvor mye hydrogen som skal produseres i Norge.

Det ligger heller ikke noen anslag i strategien på hvor stort hydrogenmarkedet kan bli eller hvor mange arbeidsplasser som kan skapes.

Og regjeringen peker ikke på noen nye enkeltprosjekter som skal få støtte.

– Jeg tror ikke på at det er politikere som skal plukke ut prosjektene, sier Bru.

Hun mener denne oppgaven bør overlates til markedet.

– Men jeg tror veldig på at staten skal understøtte på finansieringssiden.

Savner tydelig kurs

Arbeiderpartiets energipolitiske talsperson Espen Barth Eide beskriver strategien som en tapt mulighet for Norge.

– Her har man laget en oversikt over virkemiddelapparatet og hva som allerede eksisterer. Så sender man noen gode ønsker med på veien og håper noen tar tak i dette. Men uten at det settes noen tydelig kurs, sier Eide til NTB.

– Det mener jeg er å gi fra seg en stor mulighet.

Han frykter at hydrogentoget nå er i ferd med å gå i Europa mens Norge står igjen på perrongen.

– Risikoen er at vi klamrer oss så fast i fossilalderen at vi ikke ser de mulighetene som fins. Da blir omstillingen enda tøffere i framtida, sier Eide.

Vil satse på hydrogenbåter

I Europa spås hydrogen nå en nøkkelrolle i innsatsen for å nå klimanøytralitet.

Ideen er at hydrogen skal produseres med lave eller ingen utslipp av klimagasser. Så skal det brukes til å erstatte fossile brensler som olje, kull og gass. Hydrogen kan for eksempel brukes som drivstoff, til å lagre energi eller som innsats i industrien, deriblant i produksjon av stål.

I Norge ser regjeringen spesielt for seg at hydrogen kan få en rolle som drivstoff i maritim sektor, med hydrogendrevne ferjer og hurtigbåter som et viktig satsingsområde.

Men satsingen svarer ikke til forventningene, mener Marius Holm, leder i miljøstiftelsen Zero.

– Dermed taper vi terreng mot sammenlignbare land og EU, som nå satser tungt og konkret, sier Holm.

(©NTB)