Leterefusjonsordningen ble innført i 2005 og har frem til og med 2017 har Norge utbetalt 127,8 milliarder kroner.
Leterefusjonsordningen ble innført i 2005 og har frem til og med 2017 har Norge utbetalt 127,8 milliarder kroner.

Hvor mye har Norge brukt på leterefusjonsordningen?

Publisert

NB: Saken er oppdatert med skille mellom leterefusjon og opphørsrefusjon

Norge har totalt utbetalt 127,8 milliarder kroner i leterefusjon og opphørsrefusjon for årene 2005 til og med 2017. I 2017 ble det utbetalt 17,2 milliarder kroner, og det er det høyeste beløpet så langt. I snitt har det blitt utbetalt 8,5 milliarder kroner hvert år siden leterefusjonsordningen ble innført i 2005.

Ifølge tallene fra SSB utgjorde leterefusjon og opphørsrefusjon totalt 17,2 milliarder kroner i 2017. Tall fra Skattedirektoratet viser imidlertid at av dette så utgjorde leterefusjonen bare 3,3 milliarder kroner i 2017. Når enerWE tar kontakt med SSB får vi bekreftet at tallene de beskriver som "Utbetalt skatteverdi av letekostnader" også inkluderer opphørsrefusjon.

Til sammenligning utgjorde petroleumsskatten 96 milliarder kroner i 2017 alene.

Leterefusjonsordningen er en skattemessig nøytral ordning som skal sikre lavere inngangsbarrierer for nye aktører på norsk sokkel samtidig som det legges tilrette for samfunnsøkonomisk lønnsom leting. Den gjør det mulig for nye selskaper å få utbetalt skatteverdien av letekostnadene i november året etter istedenfor å vente til selskapet går med overskudd for så å avskrive kostnadene mot overskuddet som typisk kommer først 10-15 år senere.

Opphørsrefusjonsordningen er en skatteordning som henger sammen med leterefusjonsordningen, men den har strengt tatt ikke direkte med skattlegging av letearbeidet å gjøre. Det er en ordning som gjør at selskaper som velger å avslutte virksomheten på norsk sokkel kan kreve å få utbetalt skatteverdien av udekket underskudd og ubenyttet friinntekt.

Selskapene som leter etter olje eller gass på norsk sokkel må betale totalt 78 prosent av overskuddet i skatt. Samtidig får de fradragsført 78 prosent av utgiftene i letefasen.

– Leterefusjon er helt essensielt og uten denne ordningen hadde ikke Wellesley blitt startet som selskap. Som en følge av det kunne Grosbeak-funnet ha blitt utsatt i lang tid, i verste fall ikke blitt funnet, uttalte Wellesley-sjef Kari Langvik Østhus i fjor.

Bransjen fremhever leterefusjonsordningen som veldig viktig for å tiltrekke nye aktører til norsk sokkel, mens kritikere mener det er langt fra sikkert at vi kan forvente like god avkastning på dette i årene fremover.

Kilder: SSBNorsk petroleum, Bellona.no

Denne artikkelen er en av flere i en serie med ofte spurte spørsmål, eller frequently asked questions (FAQ), som det heter på engelsk. Her kan du se flere FAQ-spørsmål om energibransjen.

OPPDATERT: Saken er oppdatert med et skille mellom leterefusjon og opphørsrefusjon. Det viser seg at tallene fra SSB som enerWE rapporterer inkluderer begge deler, og vi har oppdatert saken for å ta hensyn til det. Vi kommer også tilbake med oppfølgning av dette når vi får tak i ytterligere tallgrunnlag.

Les mer: