- Hvor mange kvadratkilometer tror dere vindkraften kommer til å beslaglegge?

Published

Det er mange som mener mye om vindkraft i Norge, og i det siste har det vært spesielt mye fokus rettet mot at utbygging av vindkraft på land forårsaker store inngrep i naturen.

At det må gjøres inngrep for å bygge en vindkraftpark er udiskutabelt, og enerWE tok en prat med spesialrådgiver Andreas T. Aasheim i vindkraftforeningen NORWEA for å høre litt om hvor store inngrep det faktisk er snakk om.

- Hvor mange kvadratkilometer tror dere vindkraften kommer til å beslaglegge i 2021?, spør Aasheim retorisk før han gir oss noen tall.

– Fra 2012 har vi totalt bygget og har under bygging vindkraft tilsvarende 4000 MW, med tilhørende planområder tilsvarende litt i underkant av 400 kvadratkilometer, sier Aasheim til enerWE.

Det fantes vindturbiner i Norge før det, men da var det snakk om noen små vindturbiner her og der. Den store utbyggingen kom som en følge av elsertifikatordningen som ga en byggeboom, og fortsetter nå som landbasert vindkraft har tatt spranget over til å bli lønnsomt også uten subsidier.

Arealet tilsvarer Oslo

Så kan man lure på hvor mye 400 kvadratkilometer faktisk er. Hvis alle vindturbinene i alle vindparkene hadde stått på ett sted ville et kvadrat på 20 ganger 20 kilometer dekket hele Oslo.

400 kvadratkilometer tilsvarer et område som dekker hele hovedstaden i Norge.
400 kvadratkilometer tilsvarer et område som dekker hele hovedstaden i Norge.

Det kan se ut som veldig mye når man illustrerer det på denne måten, men selv om man i teorien hadde plassert alle vindparkene akkurat her så ville ikke området blitt fylt opp.

- Det faktiske beslaglagte arealet er på 2-3 prosent av planområdet, sier Aasheim.

Det er fordi vindparker ikke beslaglegger hele området. I motsetning til annen industri så er det som regel fritt frem å gå i området der vindturbinene står. De tar ikke mye plass i seg selv, og de må ha en viss avstand mellom seg for at det bladene på turbinene skal skape turbulens for hverandre.

Det betyr at hvis vi ser bort fra at det er dårlige vindforhold så kunne man utplassert alle vindturbinene i det skraverte området og likevel beholdt Oslo som en bebodd og aktiv hovedstad. I praksis hadde det selvsagt ikke latt seg gjøre, men det er ikke fordi vindkraftparkene tar så mye plass.

Smale skogsveier

Foruten selve vindturbinen som således bare tar noen få kvadratmeter med plass, så må det imidlertid bygges ut både vei og et platå der de står. Det er fordi det krever litt plass når man monterer vindturbinene.

I motsetning til hva som ofte påstås er det imidlertid ikke snakk om store veier på tross av at det må fraktes lange blader på lasteplanene langs veien. Da enerWE tidligere i år gjorde en reportasje om Marker vindpark som bygges på grensen til Sverige, merket vi oss at det var snakk om overraskende smale og svingete veier med tanke på at de ble brukt til å frakte 67 meter lange blader.

– De har svingmulighet på bakhjulene. De kan også heve og senke den bakre delen av transporten, sa Tor-Arne Pedersen, prosjektleder i Marker vindpark, da vi spurte om dette.

Dermed trenger ikke veiene å bli særlig større enn de vanlige skogsveiene.

Noen av de kan også gjenbrukes. I Marker vindpark oppgir de at de totalt trengte 19 kilometer vei til å sette opp 15 vindturbiner, og av det var 10 kilometer eksisterende skogsveier.

Andre parker kan trenger mer veibygging. Vindkraftparken på Fosen har fått mye oppmerksomhet, blant annet i NRK, for at de måtte bygge 241 kilometer med vei for å sette opp vindkraftparken. Dette er imidlertid mer enn det som er vanlig.

– Man kan legge til grunn ca. 800 meter vei per turbin, som et forholdstall. Vi estimerer at vi i 2021 vil ha totalt 1.400 til 1.500 vindturbiner i Norge, noe som tilsvarer ca. 1.100 til 1.200 kilometer med vei, sier Aasheim.

Ifølge Landbruksdirektoratet var det per 2017 registrert ca 48.100 km med skogsbilveier og ca 57.000 km med traktorveier. Disse er sammenlignbare med veiene som må bygges for å frakte vindturbinene til vindparkene.

Det betyr at vindkraftutbyggingen totalt vil øke veilengden i Norge med ca. 1,1 prosent.

En liten del av Norge

Hvis vi løfter blikket litt, og ser på det skraverte området på 400 kvadratkilometer opp mot Norges totale areal, er det forsvinnende lite.

Det totale arealet som skal brukes til vindkraft utgjør ikke mye når man sammenligner med Norges totale areal.
Det totale arealet som skal brukes til vindkraft utgjør ikke mye når man sammenligner med Norges totale areal.

Ifølge Wikipedia utgjør Norges totale areal 385.180 kvadratkilometer. Det betyr at det bare bor litt under 14 nordmenn per kvadratkilometer, og at det totale arealet som brukes til vindkraftparker utgjør 0,1 prosent av arealet.

Øyet som ser

Så kan man innvende at selv om vindkraft ikke tar så stor plass i seg selv, så er de med sin totale høyde på opptil 210 meter inkludert tuppen av vingebladet, godt synlige på lang avstand. Når enerWE påpeker det, erkjenner Aasheim at det er et reelt argument.

– Det er et helt greit argument. Det skal man få lov til å mene. Selv synes jeg de er pene å se på, sier Aasheim.

Han mener imidlertid at dette er et argument som kommer på siden av spørsmålet om hvorvidt utbyggingen av vindkraftparker utgjør et enormt inngrep i norsk natur.

Så kan man selvsagt diskutere om hvorvidt en endret utsikt er et inngrep i naturen eller ikke. Mange som liker å tilbringe helger og ferier utendørs i norsk natur vil sikkert mene at det er det.

43 utpekte områder

Det er uansett ikke snakk om så store arealer som man kanskje kan få inntrykk av når man leser kronikker og engasjerte innlegg i sosiale medier.

- Jeg er lei av folk som sier at vi dekker 37 prosent av landområdet, sier Aasheim.

Mange tror trolig at arealet som vil bli brukt er mange ganger større enn det faktisk er fordi de har sett på kartene som NVE har lagt ut i forbindelse med arbeidet de gjør for å lage en nasjonal ramme for vindkraft på land. Her har de utpekt 43 områder som kan være aktuelle, og så har de bedt forskjellige fagetater og andre instanser om å komme med innspill.

Det har blant annet Miljødirektoratet gjort, og de har tegnet in hvor på disse områdene de mener det vil være helt feil å bygge ut vindkraft. Hvor mye av de utpekte områdene de har skravert ut og merket som uaktuelle varierer fra sted til sted, og det går fra nesten hele området til bare en liten del av det. NVE har selv sagt at de til slutt vil sitte igjen med 15-20 områder de mener er mest egnet for vindkraftutbygging, basert på arbeidet med rammen.

Strømkabler

Foruten veiene og platåene der turbinene står, reageres det også på at det kan bli strukket strømledninger gjennom områdene. Isåfall må det hogges trær for å lage en passasje for . Det er imidlertid begrenset hvor mye av dette som bygges ut.

- Innad i anlegget er alt gravd ned. Det er bare fra transformatoren til det overliggende nettet som er synlig, sier Aasheim.

Han forklarer også at det ikke nødvendigvis er utbyggeren som står i veien for at kraftkablene går i bakken istedenfor å gå gjennom terrenget. Noen ganger er det lokale forhold eller lokale krav som gjør at det må strekkes strømkabler over bakken i deler av området.

Frustrert over debatten

Som spesialrådgiver i vindkraftforeningen Norwea er Aasheim åpenbart en forkjemper for å bygge ut vindkraft på land i Norge. Han anerkjenner at det er gode argumenter mot at det bygges vindkraft på steder der inngrepene i naturen blir for omfattende, men han mener det blåses opp og taes helt ut av proporsjoner.

- Jeg blir litt oppgitt over dette forsøket på å fremstille det som at arealene er så store. Det er de ikke, sier Aasheim.

På spørsmål fra enerWE om ikke bransjen selv har noe av ansvaret for dette, så erkjenner han at energibransjen generelt og vindkraftbransjen spesielt kanskje kunne gjort mer.

- Vi som kraftbransje har nok gjort en for dårlig jobb med å tegne og forklare, sier Aasheim.

Samtidig mener han at de forsøker å komme med fakta i debatten, og at de også anerkjenner innvendingene som kommer når de er saklig begrunnet.

Samtidig synes han det er vanskelig å nå frem når mange rett og slett skriver eller sier rett ut at de ikke tror på faktaopplysninger de blir presentert - uten at det begrunnes eller vises til noe som understøtter at faktaopplysningene er gale.

- Det jeg har merket meg de siste 2-3 årene har debatten dreid seg fra faktabasert grunnlag til påstander som jubles frem. Det raljeres og rabuleres mens det fremmes helt åpenbart feilaktige påstander, sier Aasheim.

Han trekker spesielt frem at til og med NVE, som har som oppgave å regulere hele kraftsektoren, til tider blir hengt ut når de prøver å forklare hvordan ting henger sammen.

- Folk mener i fullt alvor at NVE er en part i dette. NVE er en uavhengig regulator, sier Aasheim.

Les mer: