Foto: Chul Christian Aamodt, enerWE
Foto: Chul Christian Aamodt, enerWE

- Hvis vi velger bort vindkraft, så vil det sette oss mange år tilbake i klimaarbeidet

- Ja, jeg forstår hvorfor noen ikke vil ha inngrep i naturen der de ferdes.

Publisert   Sist oppdatert

Vi står midt i en fornybarrevolusjon der vannkraft, solkraft og vindkraft kan være en del av løsningen for nå Parisavtalens mål.

Samtidig står vi midt i en konflikt mellom naturvernorganisasjoner og klimaorganisasjoner med tanke på vindkraft.

Marius Holm leder ZERO. Han deltok nylig på Agder Energi-konferansen, og enerWE tok en prat med han.

- Jeg opplever at debattklimaet i vindkraftdebatten har blitt veldig hardt, forteller han til enerWE. Det er polarisert og det er sterke fronter.

Samtidig mener han at naturvern- og klimaorganisasjoner er enige om det meste.

- Vi er enige om at vi skal erstatte fossil energi med fornybar, og så deler også jeg deres ønske om at vi skal gjøre dette med minst mulig naturvernkonsekvenser. Vi må velge bort de prosjektene som har uakseptable konsekvenser. Den reelle forskjelle er ikke så stor som debatten, særlig i sosiale medier, kan skape inntrykk av.

ZERO får kritikk på sosiale medier for sitt ståsted i vindkraftdebatten, der det ofte siktes til at ZERO også finansieres av aktører som tjener penger på vindkraft. Marius Holm mener denne kritikken ikke er berettiget.

- ZERO ble grunnlagt for 16-17 år siden med det formål å fremme fornybar energi. Vi gjør det vi er skapt for å gjøre, og det vi alltid har gjort. Dette gjør vi uavhengig av hvem som støtter oss økonomisk.

Han understreker at ZERO har støtte fra hele norsk næringsliv, der aktørene ofte har motstridende og kryssende interesser.

- Vi baserer vår politikk på faglige vurdering om hvordan vi kan stanse klimaendringene.

Marius Holm forteller at han forstår motstanden mot vindkraft på Frøya.

- Ja, jeg forstår hvorfor noen ikke vil ha inngrep i naturen der de ferdes. Samtidig er det sånn at den fossile energien vi skal bli kvitt er behagelig fordi den er ute av syne, ute av sinn. Men miljøkonsekvensen av fossil energi er mye mer alvorlig av konsekvensen av å bygge vindkraft på 2 til 4 promille av Norges areal.

Bunnfast havvind er på vei til å bli godt lønnsomt, og flytende havvind kan bli lønnsomt innen 2030. Vi spør Marius Holm om hvorfor vi har så dårlig tid med å ta arealer på land, så lenge vi snart kan gjøre dette ute på havet.

- Vi jobber for å fremskynde denne utviklingen, og vi er opptatt av at Norge skal ta en posisjon på flytende havvind særlig. Det er fordi det vil åpne for mer fornybar energi i store deler av verden. Samtidig er det sånn at vi har grunn til å være optimistiske i klimaarbeidet av en grunn, og det er at de viktigste teknologiene som batterier til transport, solceller og vindkraft på land er på vei til å bli konkurransedyktige. Det betyr at vi går fra en situasjon der alt er politikkdrevet til en situasjon der markedet gir oss drahjelp til å bli kvitt fossil energi. Hvis vi velger bort en av de aller viktigste lønnsomme og konkurransedyktige fornybarløsningene, så vil det sette oss mange år tilbake i klimaarbeidet. De årene har vi ikke når vi ikke når vi vet at utslippet må halveres innen 2030 for å nå Parismålet.