Juletre
HR Chul Christian Aamodt Foto: Hans-Petter Nygård-Hansen

Julenissen og aktører med offentlig eierskap deler ut flest (slutt)pakker

Skaper et forventningspress andre ikke kan leve opp til.

Denne julen er en spesiell jul for veldig mange. Når pinnekjøttet eller ribba er spist, og barna har fått sine gaver så er det en spesiell pakke mange i oljeindustrien prater om, nemlig sluttpakken.

Senere i romjula vil vi publisere artikler som forteller litt om sluttpakker i DNVGL, om hvordan man kan miste sluttpakker man allerede har blitt tildelt, om Tekna som opplever en økning i antall tvister og om de mye omtalte sluttpakkene i Statoil.

Skaper forventninger og press

Even Bolstad er Managing Director i HR Norge. Han forteller at oljebransjen har vært ledende i mange år når det gjelder sluttpakker.

– Først og fremst har de hatt romslig med penger. I tillegg har de en skatteprosent som gjør at det å betale slike pakker koster vesentlig mindre for dem enn for alle andre, forteller han til enerWE.

Det er altså ikke bare foreldre og besteforeldre som i disse tider er utsatt for press når det gjelder det å dele ut pakker.

– Når oljeselskapene har vært rause, har dette skapt forventninger og press i andre bransjer uten samme skattesubsidiering.

Bolstad understreker at det selv ikke i oljebransjen er normalt å gi sluttpakker.

– Den siste tiden er det en klar tendens at pakkene er på vei ned. Det skyldes rett og slett  at virksomhetene ikke har råd. Dersom du f. eks gjør en runde i de oljeserviceselskapene som nå har nedbemannet, vil du finne en helt annen virkelighet.

Norsk Industri er sterkt kritiske til sluttpakker

Stein Lier-Hansen, toppsjef i Norsk Industri sier til enerWE at situasjonen er uhyre utfordrende,

– Det blir viktigere enn noensinne å peke på moderasjon og tilbakeholdenhet.

Derfor velger aktørene å dele ut sluttpakker
Bolstad mener at sluttpakker har vært ganske vanlig også utenfor oljebransjen, om enn ikke i så stor skala som det vi ser nå.

– Noen av de som har hatt store prosesser er blant annet Telenor og Forsvaret. I tillegg har f. eks mange banker hatt ganske omfattende tilbud om frivillighet i sine prosesser.

Bostad peker på flere grunner til at sluttpakker er populært.

  • Ønske – helt genuint –  om å gi gode kolleger et håndslag og en god start utenfor virksomheten
  • Ønske om å skape en «god avslutning» hvor de som går også blir gode ambassadører for virksomheten
  • Ønske om å kunne få til smidige prosesser hvor man unngår langdryge prosesser hvor man velger å «stå i stilling» etter en oppsigelse.

Man «kjøper seg rett og slett ut av det» for å unngå noe

  • som sliter på organisasjonen som blir igjen.
  • som skaper vondt blod mellom virksomhetene og den som krever å stå i stilling.
  • som direkte koster penger i form av fokus fra dem som håndterer prosessen fra virksomhetens side og evt innleide advokater.

Ofte velges også sluttpakker dersom virksomheten har et ønske om å kunne unngå å være bundet av fortrinnsrett til stilling dersom man skal ansette igjen. Avgangspakker innebærer nesten alltid at man fraskriver seg fortrinnsretten.

Bolstad forteller at det også er særlig lovmessige hindre som har gjort det nødvendig å basere seg på frivillighet (f. eks Lov om Yrkesbefal som gjaldt i Forsvaret da de tok sine store kutt).

Norge har strengere krav enn andre land

Even Bolstad løfter frem det at mange nok vil hevde at det i Norge er strengere krav i en oppsigelsesprosess enn i mange andre land det er naturlig å sammenligne seg med.

– På den annen side er det relativt «billig» for virksomhetene i Norge når man først har gjort en god jobb med å analysere, vurdere alternativer og foreta et riktig utvalg. Av historiske årsaker har vi en raus stat som stiller opp med solid sosialt sikkerhetsnett enten det er snakk om oppsigelse eller permittering. Så det er en balanse bygget inn i dette.

Han sammenlikner norske regler opp mot de man eksempelvis har i BeNeLux.

– Det er lettere å si opp ansatte der. Til gjengjeld er det dyrt – «pakkene» er rett og slett institusjonalisert og lovfestet som en funksjon av antall års ansettelse; man kan si at de er europamestre i avgangsordninger. Som igjen har som konsekvens at det skal mye til å få fast jobb i utgangspunktet – de er også europamestre i midlertidige ansettelser. Så alt henger sammen med alt. Også hva angår pakker.

Offentlig eierskap leder an

– En interessant observasjon er at det kan se ut som om det er noen av de virksomhetene som har offentlig eierskap som har ledet an ift. å lage gode og rause avgangsordninger. Så vil ikke jeg spekulere videre i om det er noen årsakssammenheng i dette, avslutter han.

Senere i romjula vil vi publisere artikler som forteller litt om sluttpakker i DNVGL, om hvordan man kan miste sluttpakker man allerede har blitt tildelt, om Tekna som opplever en økning i antall tvister og om de mye omtalte sluttpakkene i Statoil.

PS: Takk til Hans-Petter Nygård-Hansen som sporty lånte oss et bilde fra familiens juletre.

Stikkord: , , , , ,

Annonse
Ads banner