Oslo  20141020.

YS-leder Jorunn Berland under møtet med Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson mandag formiddag.

Foto: Torstein Bøe / NTB scanpix
HR NTB Foto: Torstein Bøe / NTB scanpix

Fire av ti er bekymret for å miste jobben

Bare seks av ti arbeidstakere sier at de overhodet ikke er bekymret for å miste jobben. Usikkerheten er tilbake på samme nivå som rett etter finanskrisen.

– Selv om det er tegn til at pilene peker i riktig retning, er det altfor tidlig å bruke diagnosen friskmeldt, sier YS-leder Jorunn Berland til NTB.

I årene som fulgte etter finanskrisen, steg jobbtryggheten med flere hakk her i landet. Så snudde trenden igjen. Det siste året har andelen som er meget bekymret for å miste jobben riktignok falt fra 4,3 til 3,7 prosent, men andelen som sier at de er «litt» eller «noe» bekymret, har til gjengjeld økt.

Dette er et av funnene i Arbeidslivsbarometeret, en stor undersøkelse som arbeidstakerorganisasjonen YS har fått utarbeidet for niende året på rad.

Stor endringsvilje

Berland minner om at Arbeidslivsbarometeret tidligere har avdekket stor endringsvilje blant norske arbeidstakere. Det er et godt utgangspunkt i tider med økende behov for omstilling, men også en ressurs som må vedlikeholdes og utvikles, understreker hun.

– Trygghet i dag ligger ikke i den jobben du har, men de jobbene du har mulighet til å få. Endringene skjer stadig raskere i arbeidslivet. Det er viktig å merke seg at de arbeidstakerne som har fått mest påfyll med kompetanse, også er de som er mest endringsvillige, sier Berland.

Utfordring: lav utdanning

YS-lederen er spesielt bekymret for de lavest utdannede og de som faller utenfor arbeidsmarkedet.

– Dette er en kombinasjon som gir et dårlig utgangspunkt for å komme tilbake i jobb. Derfor er det så utrolig viktig å sørge for kompetansepåfyll, understreker hun.

Samtidig viser undersøkelsen at det er de med høyest utdannelse som oftest får tilbud om kompetanseutvikling i regi av arbeidsgiverne.

Foreslår reform

Berland tar til orde for en kompetansereform der staten tar sin del.

– Trepartssamarbeidet er nøkkelen i den vellykkede norske modellen. Mye av kompetansehevingen skjer på bedriftsnivå, og kanskje må myndighetene inn med tiltak rettet mot de mindre bedriftene. En mulighet kan være å åpne for avskrivning på investering til kompetanseheving, slik at den økonomiske belastningen blir til å bære, foreslår YS-lederen.

(©NTB)