Bilde fra møte
HR Chul Christian Aamodt Foto: @pkhamre

Ansatte kan miste sluttpakkene de har mottatt

I sin ytterste konsekvens kan det få alvorlige konsekvenser hvis arbeidsgiver bestemmer seg for å sette hardt mot hardt.

Tidligere i romjulen har vi skrevet om at det er aktørene med offentlig eierskap som leder an når det gjelder å det å dele ut sluttpakker. Vi har også pratet med en av de som i år har fått sluttpakke i DNVGL. Vedkommende jobbet innen Oil & Gas, men ønsker ikke bli navngitt i denne artikkelen.

– Omkring 150 stillinger innen DNVGL Oil & Gas skal fjernes. Vi fikk tilbud om sluttpakke, men for å få denne måtte vi signere på at vi ikke skulle røpe noe av innholdet i sluttpakken.

Kjenner til saker der tausheten er brutt

Tom Eivind Haug er partner og advokat i Advokatfirmaet Sverdrup DA. Han har lang erfaring med å representere både arbeidsgivere og arbeidstakere i tvister.

– Jeg kjenner til saker der det har vært hevdet at ansatte har røpet innholdet i sluttpakkene til tross for at de har signert taushetserklæring, men det er saker som ikke nådde rettsapparatet, forteller Haug til enerWE.

Taushetsplikten er unødvendig

Haug mener den største begrunnelsen for å ha taushetsplikt er bekymringen for at det skal skape presedens.

– I tilfeller der det inngås individuelle avtaler så ønsker bedriften å forsikre seg om at andre ansatte i bedriften ikke får kunnskap om innholdet i sluttpakken slik at de kan bruke dette i egne forhandlinger.

Haug mener at mange store bedrifter benytter taushetsplikten unødvendig.

– Ofte tar man det inn ureflektert uten å ha vurdert behovet for det. Spesielt der mange inngår samme avtale i en stor prosess der det er vanskelig å se for seg at det ikke blir kjent. Er det rimelig å kreve at folk ikke får lov til å fortelle om det?

Her kan arbeidsgiver stanse utbetalinger

Les også: Julenissen og aktører med offentlig eierskap deler ut flest (slutt)pakker

Haug opplever sjelden at det er en problemstilling at noen bryter taushetsplikten.

– Nei, de fleste respekterer det. Det er vanskelig å se for seg en aktverdig grunn til å bryte avtalen. I sin ytterste konsekvens kan det få alvorlige konsekvenser hvis arbeidsgiver bestemmer seg for å sette hardt mot hardt. Her kan arbeidsgiver stanse utbetalinger, og kreve allerede utbetalt beløp tilbakebetalt. Det kan bli en stor belastning for den det gjelder.

Haug understreker at det er vanskelig å svare generelt på hva konsekvensene av brudd på taushetsplikt vil være.

– Det vil blant annet avhenge av en tolking av bestemmelsen om taushetsplikt og bakgrunnen for at denne er tatt inn. I noen avtaler som inneholder bestemmelser om taushetsplikt er det også tatt inn regulering av konsekvenser ved brudd på taushetsplikten, f.eks. konvensjonalbot. Dersom det ikke er tatt inn slik regulering, vil det i hovedsak være alminnelige erstatningsregler og eventuelt læren om bristende forutsetninger som regulerer konsekvensene. Hvis arbeidsgiver vil kreve erstatning for brudd på en slik bestemmelse om taushetsplikt om innholdet i en sluttavtale, må arbeidsgiver påvise et økonomisk tap, hvilket kan være vanskelig.

Stikkord: , , , ,