Bilde fra jobb
HR Redaksjonen Foto: Bilfinger på Facebook

50 år i samme bedrift!

Nye navn og eiere, samme Gunnerud.

I høst er det 50 år siden den 16 år gamle ungdommen Svein Gunnerud fikk 3,50 kr i timen som isolatør i firmaet Teknisk Isolering i Drammen. Verneutstyret besto av tøysko og skyggelue, og stillaset hadde han bygget selv. 50 år i samme bedrift er en bragd svært få ansatte oppnår i dag, uansett bransjetilhørighet. Prosjektlederen i Bilfinger Industriers lokalavdeling i Stavanger når en sjelden milepæl i yrkessammenheng.

Jeg blir 67 år i desember, men jeg gir meg ikke med det første – jeg er jo så godt i gang, ler Gunnerud. Planen hans er å arbeide fram til sommeren 2015.

Da flytter jeg og konen min Kari tilbake til østlandet , hvor barn og barnebarn er bosatt. Det blir kjekt å se mer til familien og spille golf akkurat når jeg ønsker det, sier Gunnerud.

Han skyter inn at det ikke er noe gæli med Vestlandet heller, han har da likt seg godt her han, ikke minst fordi klimaet tillater golfspilling året rundt.

Ja, golf er nok min største hobby, vedgår Gunnerud.

Sammen med kollegene Bjørn Arild Olsen og Kåre Sørensen har golflaget til Bilfinger Industrier vært seriemestre i 1. divisjon flere ganger.

Nå har barnebarna på 6 og 12 begynt å interessere seg for golf, det blir det gøy å følge opp, smiler han fornøyd.

TI og Svein

Det var onkelen min som tok meg med til Teknisk Isolering (TI), dette var i 1964. Jeg var akkurat ferdig med ungdomskolen og var åpen for det meste. Lønna var på 3,50 kr i timen, og i de åtte første månedene gikk jeg i lære på Drammen Slakteri, forteller Gunnerud.

TI etablerte seg på denne tiden som stor leverandør i norsk skipsbyggerindustri, med isolering av tankskip og siden gassbåter som stor geskjeft.

Jeg jobbet deretter på forskjellige skipsverft på østlandet. Med Åge Karlsen som bas fikk jeg lønnsøkning til 5 kroner timer, erindrer Gunnerud saktmodig.

På denne tiden begynte TI å kjøpe opp mindre selskaper, og fikk også større oppdrag innen prosessindustrien, ved Slagentangen og BPs raffineri i Gøteborg. Bedriften hadde passert 500 ansatte ved utgangen av 1960-tallet.

Jeg fulgte TIs prosjekter rundt forbi i landet, mest på kjølebåter. Men også utenlands hos søta bror; jeg arbeidet en stund på raffinieriet i Gøteborg og tre år på skipsverft i Uddevalla, forteller Gunenrud.

Teknisk Isolerings historie er Gunneruds historie: På begynnelsen av syttitallet begynte utviklingen i Nordsjøen, TI fikk sitt første oppdrag offshore i 1974. I 1976 ble TICON-navnet introdusert som en paraply for TI og en rekke mindre søsterselskaper, og aktiviteten utenfor Norge ble økende.

Jeg var nok en av de første i landet som var med å isolere H-plattformer. I 1983 til 1987 arbeidet jeg i Nordsjøen. Jeg hadde på denne tiden en inspektør ved navn Rolf Skrinde, som jeg jobbet godt sammen med. Etter offshore-tiden ble jeg hans assistent. Et av målene mine den gang var å jobbe meg oppover, utvikle kompetansen, og det var stort å få jobbe på kontor, sier Gunnerud.

Men så døde Gunneruds leder brått, og Gunnerud ble forfremmet til inspektør, en tittel som i dag heter prosjektleder. Selv med et avbrudd på kjølebåter i Belgia ble dette hans yrkesvei de neste tiår.

Nye navn og eiere, samme Gunnerud
Svein Gunnerud har i femti år stått støtt ved sin arbeidsgivers side, på tross av hele 11 navne- og logoendringer.

TICON endret navn til TICON Industrier, deretter TICON Isolering, og i 1984 ble selskapet fusjonert inn i det børsnoterte selskapet Securus, som så solgte selskapet tilbake til TICON i 1989, sier Gunnerud, mens han teller navn ved hjelp av fingrene.

I 1990 fikk Gunnerud sitt første oppdrag i Stavanger, på byggingen av Sleipner i Gandsfjorden.

Jeg arbeidet som prosjektleder med ansvar for en del prosjekter. Etter tre år var Sleipner ferdig, og jeg flyttet med kona fast til Stavanger i 1995, sier Gunnerud. Siden den gang har han arbeidet for lokalavdelingen i Stavanger.

På de årene skjedde det igjen en del på navne- og eierfronten: TICON ble innlemmet i Unitor i 1994, som igjen ble solgt til R & M Isolering, som igjen ble til R & M Industrier i 2002, BIS Industrier i 2007 og til sist Bilfinger Industrier i 2013.

Det blir 11 navn det, oppsummerer Gunnerud. Han må låne en fing for å telle det på to hender. – I hodet arbeider jeg nok fortsatt i Teknisk Isolering, erkjenner han.

HMS?

Det har skjedd en veldig utvikling i faget i løpet av min yrkeskarriere. Tenke seg til, som 16-åring bestod verneutstyret mitt av tøysko på beina og skyggelue på hue, gjerne helt uten sikring i stillas 4-5 meter opp i lufta, forteller Gunnerud.

Stillaset bygget han som oftest selv, og ja – ulykker inntraff, også for Gunnerud.

Jeg ramlet ned fra en tank i Gjøvik, stillaset var selvfølgelig ikke sikret, og jeg traff en stålkant med ryggen, sier Gunnerud.

Bortsett fra vondt i ryggen, ble han ikke sykemeldt – og arbeidet som vanlig dagen derpå.

Men så fikk jeg en vond sving i ryggen på en jobb i Trondheim, jeg bar på en tung plate. Kiroprakteren fortalte at de tre nederste virvlene i ryggen min var sammengrodd, på grunn av en tidligere skade. Det var nytt for meg, sier Gunnerud.

Han forteller videre at bedriftslegen som behandlet ryggproblemene hans lurte på han var ny i firmaet, siden han ikke fant ham i bedriftens sykejournaler.

Det tok meg tjue år å bli sykemeldt, sier Gunnerud. Han er i dag er fri for sine tidligere ryggproblemer, og kan telle på en hånd antall dager han har vært sykemeldt i løpet av sine 50 år.

Lojal til lokalavdelingen

Jeg har aldri hatt en kjedelig dag på jobben, det skjer hele tiden en utvikling som jeg synes det er spennende å være en del av. Jeg kunne ikke ha jobbet med det samme i like mange år, sier Gunnerud og minnes bestefaren sin som arbeidet på den samme papirmaskinen i 55 år, med den samme matboksen i veska og med de samme oppgavene. Hver dag var lik, dag inn og dag ut.

Det kunne jeg aldri ha gjort. I løpet av mine 50 år i bedriften har jeg lært meg isolatør- og kapslingfaget, og jeg har jobbet på utallige antall prosjekter, i Norge og rundt forbi i verden. Jeg fikk gullklokke etter 25 år, og da var planen å endre arbeidsoppgavene mine, og det gikk jo som smurt, sier Gunnerud.

Som ung isolatør jobbet han med gamla kara i industrien, og gjorde sine tanker om dét.

Du vet, dette var arbeidsfolk som hadde arbeidsnummer med bare et siffer. De ble utslitt i en alder av 50 år, etter det var kroppen ikke i stand til å fungere. Den veien ønsket jeg ikke å gå, sier Gunnerud.

Siden 1995 har han vært prosjektleder for lokalavdelingen i Stavanger, også her er han mye på farten. – Jeg er mye ute på prosjekter og følger opp jobber og snakker med kolleger.

Det er mye spennende som skjer i avdelingen vår for tiden. Vi har god økonomi i prosjektene våre, og har i den siste tiden presentert oss for en del store selskaper, som vi igjen har fått forespørsler fra, sier Gunnerud – tydelig klar for nye utfordringer inn i sitt 51. arbeidsår for bedriften.

Klikk her for å se flere bilder.

Artikkelen er publisert med tillatelse fra Bilfinger Industrier.