Oslo  20190109.LO-leder Hans-Christian Gabrielsen tar i mot hånden til NHO-sjefen Ole Erik Almlid  etter  NHOs årskonferanse 2019.Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Oslo 20190109.LO-leder Hans-Christian Gabrielsen tar i mot hånden til NHO-sjefen Ole Erik Almlid etter NHOs årskonferanse 2019.Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Høye strømpriser og oljeopptur gjør at LO krever mer av overskuddskaka etter magre år

Published

LO og NHO er enige om at det er rom for reallønnsøkning i årets lønnsoppgjør. Spørsmålet er hvor mye – og til hvem.

I 2018 ble partene enige om at norske arbeidstakere skulle få 2,8 prosent mer i lønn. Likevel ble det ikke særlig mer å rutte med for folk flest. Vinterens strømprissjokk førte nemlig til at prisveksten ble omtrent like stor som lønnstillegget, og dermed sto kjøpekraften stille.

Det har den gjort i mange år. Etter oljekrisen i 2014/15 har LOs medlemmer gått med på moderate oppgjør for å hjelpe næringslivet tilbake på rett kjøl. Nå tyder mye på at pilene peker riktig vei igjen i flere bransjer, og et krav om å få mer av overskuddskaka er på frammarsj i landets største arbeidstakerorganisasjon.

– Vi har merket at det er en del som vil ta inn litt i år, sier leder i LOs forhandlingsavdeling Knut Bodding til NTB.

Håper på rask løsning

I fjor greide partene så vidt å unngå den første storstreiken på 18 år. Det var imidlertid et komplisert oppgjør der både pensjon og dekning av reise, kost og losji var i potten. Denne gangen er det et såkalt mellomoppgjør, der det kun forhandles om lønn og drastiske virkemidler som streik sjelden tas i bruk.

I tillegg er LO og NHO langt på vei enige om det viktigste før den formelle kravoverleveringen klokken 13 mandag. Også arbeidsgiversiden har nemlig åpnet for at norske arbeidstakere kan få en lønnsvekst som overstiger prisøkningen i år.

– Det viktigste kravet fra våre medlemmer er at vi må styrke konkurransekraften i norske bedrifter. Men i år har vi sagt at det også er rom for reallønnsvekst, og vi tror det er mulig å få til begge deler, sier Almlid til NTB.

Håpet er avstanden er liten nok til partene blir enige allerede innen forhandlingsfristen 14. mars. Verken LO eller NHO vil likevel utelukke at man må inn til mekling i slutten av måneden.

– Selv om forhandlinger ser lette og greie ut på forhånd, er de aldri lette og greie, understreker Bodding.

– Vil ikke over tretallet

Det vanskeligste spørsmålet blir trolig hvor stort det lønnstillegget skal bli. Toppsjefene Ole Erik Almlid (NHO) og Hans Christian Gabrielsen (LO) har som vanlig vært hemmelighetsfulle når det gjelder konkrete tall, men andre vært langt tydeligere.

– Det er uaktuelt å se tretallet. Med en anslått prisvekst under to prosent, vil reallønnsveksten likevel bli meget god med et oppgjør under tre prosent, har leder Stein Lier-Hansen i Norsk Industri uttalt til VG.

Fellesforbundet-leder Jørn Eggum kontret med å vise til Norsk Industris egne anslag om at industrien kan få en produksjonsvekst på 6–8 prosent i år.

– Vi bør se firetallet, sa han til samme avis.

Intern strid

Det er ikke bare overfor Norsk Industri Eggum har vært på krigsstien. Fagforeningstoppen har også havnet i en åpen strid Fagforbundets leder Mette Nord etter å ha uttalt at ansatte i kommunene og staten må få mindre enn de i industrien i årets oppgjør.

Eggum argumenterte med at offentlig ansatte har hatt større lønnsutvikling enn sysselsatte i industrien de siste fem årene, noe han mener er i strid med prinsippene i frontfagsmodellen.

Nord kontret med å si at en overvekt av offentlig ansatte er kvinner, og at tilbakeholdenhet fra Fagforbundets side dermed ville gå mot LOs mål om likelønn mellom kjønnene.

– Eggum bør heller rette kanonene mot finansbransjen og lederlønninger, i stedet for mot kvinner i offentlig sektor som på ingen måte er høytlønte lønnsvinnere, sa hun til VG.

Forhandlingssjef Bodding avviser imidlertid at denne konflikten vil prege vårens lønnsforhandlinger.

– Den diskusjonen som foregår i avisene kommer ikke til å prege oppgjøret. Vi er profesjonelle og vant til å forhandle, sier han.

(©NTB)