Foto: Montasje Pixabay enerWE
Foto: Montasje Pixabay enerWE

Kraftbransjen slakter ekspertutvalg

Kritiserer forslaget, prosessen og at bransjen ikke engang ble invitert til å komme med innspill.

Publisert   Sist oppdatert

Gjennom en serie artikler har enerWE sett nærmere på høringen av "NOU2019:11 En enklere merverdiavgift". Her foreslås det at merverdiavgiften som i dag er delt opp i en nullsats, 12, 15 og 25 prosent forenkles slik at det blir én sats å forholde seg til.

Det vil i såfall påvirke mange varer og tjenester, og det vil blant annet påvirke alle strømkundene i Nord-Norge. Det er fordi beboere i Nordland, Troms og Finnmark slipper å betale merverdiavgift for strømmen de bruker.

Nå er høringsfristen ute, og følgende aktører i kraftbransjen har levert høringssvar:

En gjennomgang av høringssvarene viser at kraftbransjen er sterkt kritisk til forslaget i seg selv, og også til selve arbeidet som utvalget har utført. Flere av de påpeker også at det er oppsiktsvekkende at de ikke engang har blitt invitert til å komme med høringssvar.

Alta kraftlag skrev i sin høringsuttalelse at "høringen inneholder både udokumenterte påstander, "synsing" og direkte feil".

- Når utredningen synes å legge til grunn at det er en direkte sammenheng mellom økt forbruk og fritak for merverdiavgift – uten å synes å reflektere over andre mulige årsaker som f.eks. pris, temperaturer, energiomlegging, så er det grunn til å frykte at beslutningsgrunnlaget er noe tynt å bygge en beslutning på, sa Odd Levy Harjo, økonomisjef i Alta Kraftlag, til enerWE.

Kollegaene i Varanger Kraft reagerte også negativt:

- Listen over høringsinstanser er svært mangelfull og høringen er lite kjent offentlig. Som kraftleverandør i Øst-Finnmark er det tilfeldig at denne høringen ble kjent for oss, skriver Varanger Kraft i sitt høringssvar.

Dette reagerer også interesseorganisasjonen Distriktsenergi på. I sitt høringssvar stiller de seg undrende til at ikke en gang interesseorganiasjonene i energibransjen er ført opp på listen over høringsinstanser.

Distriktsenergi reagerer også på at ekspertutvalget mener at nullmomsen er "vridende" uten å henvise til hva det måtte være konkurransevridende mot. De påpeker at det er lagt ned forbud mot oljefyring fra 2020, og klarer ikke å se at det er problematisk at forbrukerne legger om til elektrisk kraft som energikilde.

Vi stiller spørsmål om hvordan husholdninger i Nord-Norge skal varme opp boligene sine, når verken olje eller elektrisk kraft er foretrukne energikilder

Knut Lockert

- Vi stiller spørsmål om hvordan husholdninger i Nord-Norge skal varme opp boligene sine, når verken olje eller elektrisk kraft er foretrukne energikilder, skriver Knut Lockert i Distriktsenergi's høringssvar.

Interesseorganisasjonen Energi Norge tar for seg både mva-fritaket i Nord-Norge og fritaket for elbiler i sitt høringssvar.

- Energi Norge vil peke på at fritaket for merverdiavgift på elektrisk kraft til husholdninger i Nord-Norge har vært praktisert i nær 50 år og at avgrensningsproblemene må sies å være svært beskjedne, skriver Eivind Heløe i Energi Norge.

De mener at MVA-fritaket er et treffsikkert tiltak for å kompensere for de økte kostnadene Nord-Norge har som følge av klimatiske forhold.

Når det gjelder elbilene mener de at mva-fritaket har truffet veldig godt.

- Energi Norge mener elbilpolitikken i Norge har vist seg svært vellykket med hensyn til en overgang til nullutslippskjøretøy. Dersom ikke Stortinget hadde valgt å la klimapolitiske hensyn veie tyngre enn hensynet til inntektsbortfall som følge av avgiftsfritak, ville vi aldri ha kommet dit vi er i dag, skriver Heløe.

Lofotkraft er kritisk til at ekspertuvalget begrunner forenklingsforslaget med at det er komplisert å forholde seg til flere momssatser.

- Utvalget hevder at den differensierte avgiften er komplisert å forvalte. Det er vi som kraftselskap som står for innkrevingen av avgiftene fra sluttbruker. Vi kjenner oss ikke igjen i de problemstillinger som utvalget beskriver og har per i dag ikke registrert store ekstraomkostninger for å håndtere ordningene, skriver Lofotkraft i sitt høringssvar.

De reagerer også på at departementet ikke har invitert de til å komme med innspill.

- Vi tillater oss å stille spørsmål ved hvorfor ikke landsdelens kraftselskap står på lista over høringsinstanser, særlig siden de byråkratiske merkostnader ved ordningen, som i all hovedsak håndteres av oss, later til å være tillagt stor vekt i vurderingen, skriver Lofotkraft.

De får støtte av Luostejok Kraftlag.

- Dagens ordning er ukomplisert å håndtere og lett å forholde seg til, både for forbrukerne, for oss som håndterer det i det daglige og det antas at det er oversiktlig også for myndighetene, skriver Luostejok Kraftlag.

Det samme skriver Nordkyn Kraftlag:

Vi kjenner oss ikke igjen i de problemstillinger som utvalget beskriver,

Nordkyn kraftlag

- Vi kjenner oss ikke igjen i de problemstillinger som utvalget beskriver, selv om vi befinner oss i landets mest kompliserte område hva angår særordninger, siden vi har kunder både innenfor og utenfor virkemiddelsonen for Nord-Troms og Finnmark. Vi har per i dag ikke registrert store ekstraomkostninger for å håndtere ordningene, skriver Nordkyn Kraftlag i sitt høringssvar.

Det er i det hele tatt mye av det samme som går igjen i flere av høringssvarene fra kraftlagene og kraftselskapene i Nord-Norge. Mange av formuleringene er relativt like, og noen er tydeligvis klippet og limt sammen i det som kanskje kan fremstå som litt i hui og hast.

Det kan tyde på at det har blitt gjort et forsøk på å mobilisere på kort varsel, noe som kanskje kan forklares med at kraftbransjen i det store og hele ble tatt litt på senga av denne høringen.

Vi ber om at Finansdepartementet sender høringen ut på ny

Repvåg Kraftlag

- Vi ber om at Finansdepartementet sender høringen ut på ny der alle relevante høringsinstanser er, slik at vi får tid til en grundigere behandling og tilbakemelding til høringen, skriver Repvåg Kraftlag i sin høringsuttalelse.

Troms Kraft påpeker forøvrig at dette forslaget også kan gå utover elektrifiseringen og overgangen til en grønnere økonomi i den nordligste delen av Norge.

- Det er på det rene at områder i sør har kommet lengre og har bedre forutsetninger for en omstilling for en grønnere hverdag, det handler blant annet om markedsstørrelse, infrastruktur og geografi. Troms Kraft, og flere andre kraftaktører i Nord-Norge, utarbeider i disse dager planer for en langt mer offensiv satsing på grønn infrastruktur også i vår langstrakte landsdel. En økning på i første omgang 12, senere 25, prosent av allerede høye strømutgifter for befolkningen vil ikke virke stimulerende på dette arbeidet, tvert imot. En slik avgiftsendring vil i verste fall gjøre at vi må endre på våre planer om å akselerere arbeidet med det grønne skiftet i nord, skriver Troms Kraft.

Selv om høringsfristen nå har gått ut er det mye som gjenstår. Finansminister Siv Jensen har da også vært klar på at dette ikke er noe som vil kunne implementeres neste år.