Administrerende direktør Jan Christian Ellefsen forteller at krisepakken med utbetaling av negative terminer var avgjørende for at Pandion Energy kunne si ja til Hod-prosjektet.
Administrerende direktør Jan Christian Ellefsen forteller at krisepakken med utbetaling av negative terminer var avgjørende for at Pandion Energy kunne si ja til Hod-prosjektet.

- Hadde ikke tiltakspakken kommet hadde det vært veldig vanskelig for oss å si ja

Pandion Energy forklarer at de som liten lisenspartner måtte ha sagt nei til Hod-feltet hvis ikke krisepakken kom på plass.

Publisert

Tidligere denne uken overleverte Aker BP og deres lisenspartner Pandion Energy PUD for Hod-feltet til olje- og energiminister Tina Bru.

Aker BP eier 90 prosent av Hod-lisensen mens Pandion er lisenspartner med 10 prosent.

Dette er to svært forskjellige oljeselskaper. Mens Aker BP er den nest største aktøren på norsk sokkel, kun bak delvis statlig eide Equinor, er Pandion Energy en av de små nye utfordrerne som ble startet så sent som i november 2016.

Det betyr at disse partnerne har forskjellige utgangspunkt for det de driver med på norsk sokkel, og ikke minst hvordan de får finansiert sine prosjekter.

For mens Aker BP har mange prosjekter og lang fartstid med overskudd som kan motregnes mot utgiftene på nye prosjekter, så er Pandion Energy i utgangspunktet avhengig av å lånefinansiere sin virksomhet for det som går utover egenkapitalen. Det gjorde at de var helt avhengig av hvordan innretningen på krisetiltakene for oljebransjen til slutt ble innrettet.

- Uten tiltakspakken ville det neppe blitt en Hod-utbygging, sier Jan Christian Ellefsen, administrerende direktør i Pandion Energy, til enerWE.

Da Aker BP-sjef Karl Johnny Hersvik presenterte Hod-prosjektet røpte han at Hod-prosjektet var klartgjort tidligere i år, men at det da ikke ble vedtatt.

Det lå klar til sanksjonering og så kom COVID

Karl Johnny Hersvik

- Det lå klar til sanksjonering og så kom COVID. Vi måtte rett og slett trekke det fra styremøtet, sa Hersvik.

Når enerWE prater med sjefen for Pandion Energy etter PUD-overleveringen forklarer Ellefsen at krisetiltaket var helt nødvendig for at de skulle være i stand til å si ja til prosjektet.

- Vi er et mindre selskap og hadde ikke tiltakspakken kommet hadde det vært veldig vanskelig for oss å si ja. Vi hadde ikke hatt likviditeten til å ta prosjektet gjennom, sier Ellefsen.

På spørsmål om hva som hadde skjedd hvis de hadde sagt ja til prosjektet uten at krisepakken ble som den ble, forklarer Ellefsen at det ville ha ført til at de måtte hentet mer penger.

Hadde vi sagt ja måtte vi ha refinansiert

Jan Christian Ellefsen

- Hadde vi sagt ja måtte vi ha refinansiert, sier Ellefsen.

Isåfall måtte de ha tatt en vanskelig runde med sine banker og obligasjonsiere. Det er langt fra sikkert at det ville gått, og det ville i hvert fall blitt en utfordring å få det på plass med tilfredsstillende betingelser.

Ellefsen er da også klar på at det ikke var et reelt alternativ å si ja til Hod-prosjektet slik det så ut under koronakrisen før krisepakken kom på plass.

- Jeg kunne ikke sette selskapet mitt i brudd med lånebetingelsene, sier Ellefsen.

For Pandion Energy var det også en spesifikk del av krisepakken som var helt kritisk, og det var den delen som går på at de som en liten nystartet aktør uten historiske overskudd å motregne utgiftene mot fikk utbetalt den negative skatten slik det fungerer med leterefusjonsordningen.

- Nå har vi har vi fått tiltakspakken med negative terminer, som vil si at vi får betalt ut verdien av skatteverdiene underveis, og det hjelper på likviditeten. Det er vesentlig for oss, sier Ellefsen.

I andre enden vil staten få dette tilbake igjen når Hod-feltet produserer de 40 millioner fatene det er snakk om, og som Aker BP og Pandion Energy må betale 78 prosent i skatt på.