Marit Kittilsen Skagerak Energi 2010
AAK, HMS Sverre Bersås Foto: Ruhne Nilssen/Skagerak Energi

Tre ting som skiller HMS-kulturen i oljebransjen og energibransjen

… og hva er likheten mellom HMS-arbeid og volleyball?

Marit Kittilsen bakgrunn fra oljebransjen. Nå jobber hun som HMS-sjef i Skagerak Energi. I et intervju med enerWE forteller hun åpenhjertig om forskjellene og likhetene på HMS-kulturen i oljebransjen og energibransjen.

– Du har erfaring med HMS i både oljebransjen og energibransjen. Hva skiller de to bransjene?

– Den viktigste forskjellen er nok hvor mye innsats som legges ned og at HMS i oljebransjen har hatt høyt fokus i mange år, forteller hun. HMS har blitt vurdert som en egen fagdisiplin og det har vært like naturlig med fagingeniører innen HMS som innen elektro, maskin, bygg og prosess. Ikke minst har HMS-arbeidet vært drevet av linjeledere, og ledere som har blitt forfremmet har demonstrert at god ledelse er å ikke kompromisse med sikkerhet, og at ledere må ha god risikoforståelse og dømmekraft og være god på kontinuerlig HMS forbedringsarbeid. Det har gitt HMS høy status. 

HMS har ikke samme status i energibransjen

– I energibransjen har dessverre ikke HMS-arbeidet hatt den samme status, forteller Kittilsen. – Uansett hvor engasjerte og dyktige HMS-ressurser i stab har vært og er, har man ikke en leders myndighet til å prioritere i budsjettarbeidet og ta beslutninger.

Hun forteller at det generelt har vært langt mindre ressursinnsats på HMS-området, både i daglig drift og i prosjekter.

– Heldigvis ser vi at stadig flere selskap foretar grep for å endre på dette, og at stadig flere ledere engasjerer seg oppriktig i å drive et godt HMS-arbeid.

Mangler arbeidstillatelser og samarbeid mellom partene

Kittilsen fremhever bruk av arbeidstillatelser i oljebransjen og i petrokjemisk industri.

– I oljebransjen og i petrokjemisk industri har et godt innarbeidet system for arbeidstillatelser i tillegg til prosedyrer og sikker-jobb-analyse. Slik er det ikke i energibransjen. Her er bruk av arbeidstillatelser lite utbredt.

Oljebransjen har også et svært aktivt trepartssamarbeid gjennom «Sikkerhetsforum», som sikrer at det utarbeides detaljerte bransjestandarder for svært mange arbeidsoperasjoner.

– Det er stor respekt for både å avgi ressurser til dette samarbeidet og at egne prosedyrer er i overensstemmelse med bransjens standarder. Det utarbeides også årlige rapporter med gode analyser av ulykker og alvorlige hendelser, av det totale risikonivået i bransjen og anbefalte fokusområder. Alt dette betyr at man har proffe arenaer for å lære av hverandre, og de enkelte selskap får mye godt grunnarbeid. I Energibransjen er det ikke den samme brede og grundige innsatsen i bransjesamarbeidet, og det er heller ikke den samme aksept i selskapene å avgi egne ressurser til et slikt samarbeid. Dette er heldigvis også et område hvor Energi Norge har profilert seg sterkere, men dette er et område som kan styrkes hvis selskapene virkelig vil.

– Hva er den største utfordringen når det gjelder HMS i oljebransjen, og hva er den største i energibransjen?

– Jeg kjenner jo ikke oljebransjen av 2015 så godt at jeg skal uttale meg bombastisk. Men jeg vil tro at en oljepris som er halvert på kort tid og krav om kostnadsreduksjoner, vil legge et press på at man opprettholder den grundigheten i risikovurderinger og generelt de HMS-standardene som er etablert.

Lav strømpris

Hun peker på at energibransjen også møter noen av de samme utfordringene når strømprisen er så lav som den er nå, og det antas at dette kommer til å vedvare i flere år framover.

– Og da vil vi jo begge møte utfordringene med å forsvare ressurs- og kostnadsnivå og vise at det tross alt er lønnsomt. For oljebransjen gjelder det å kommunisere at det som har vært nødvendig til nå, ikke blir mindre nødvendig selv om inntektene blir mindre. For energibransjen gjelder det å argumentere for økt innsats i en tid med mindre marginer.

Still krav, så HMS blir lønnsomt

Kittilsen trekker også fram et konkret område hvor energibransjen må oppnå forbedringer.

– Det er hvordan vi stiller krav til, velger ut og følger opp entreprenører vedrørende HMS. Vi må bli mer krevende både i å stille krav, i evaluering og valg og til å følge opp prestasjoner i praksis. Slik at det virkelig lønner seg for entreprenørene å drive et godt HMS-arbeid. Og slik at vi ikke blir utsatt for arbeidsmiljøkriminalitet og sosial dumping.

Vi er farlig selvtilfredse

For begge bransjer tror Kittilsen dessverre selvtilfredshet også er en utfordring.

Det å mene at vi har full oversikt og kontroll bare vi gjør våre risikovurderinger og har etablert våre prosedyrer, kan nære en farlig selvtilfredshet. For ingen risikovurdering blir bedre enn den kompetanse og vilje til å tenke det utenkelige, som en analysegruppe besitter. Og ingen risikovurdering vil avdekke alt. Og vi vet at myndigheter og sertifiseringsorgan tross alt har begrenset tid ved sine tilsyn, at de tar stikkprøver og ikke vil kunne avdekke alle eventuelle svakheter. Derfor blir en viktig oppgave for toppledelsen i ethvert selskap at man ikke bare lener seg tilbake, men sikrer at man både har gode arbeidsmetoder og bredt sammensatt kompetanse. Og at man erkjenner at jo flinkere vi er til å tenke det utenkelige og utfordre hverandre med kritiske spørsmål, jo mer optimale vurderinger og beslutninger vil vi få.

Hun løfter frem Albert Einsteins uttrykk om at vi ikke kan løse problemer med de samme tankene som skapte dem er like gyldig i dag.

– Du er tidligere aktiv volleyballspiller. I et intervju for en tid tilbake sa du at det er tre likheter mellom en volleyball og HMS-arbeid, og det er utholdenhet, utholdenhet og utholdenhet. Hva mener du med det?

– Den gang var jeg ny i energibransjen, og følte vel jeg strevet med å bli forstått. Jeg kom fra en bransje hvor HMS var en ingeniørdisiplin, hvor helhetlige styringssystem i henhold til ISO 9001 og 14001 og Norsok S-006 var selvfølgelig og hvor forbedringsarbeid var synonymt med å kontinuerlig oppnå enda sikrere og enda mer effektive arbeidsprosesser. For i leverandørindustrien hvor jeg arbeidet, var det et kontinuerlig press på kostnader og inntjening. Og helt ærlig – sånn var det ikke i den energibransjen jeg møtte for noen år siden. Det gjaldt det å være utholdende.

Hun måtte hele tiden utfordre egne analyser og forslag til tiltak for å være sikker på at hun hadde forstått hva som var usikkert og hva som kunne redusere risiko.

– Jeg måtte finne nye måter å forklare hva jeg mente, slik at det ikke bare ble sitater fra en lærebok, men en rød tråd fra en hendelse eller mulig hendelse til en anbefaling eller et krav. Og jeg tok stadig kontakt med tidligere kolleger for å sjekke beste praksis og diskutere både frustrasjoner og gode innspill. Denne utholdenheten har lært meg utrolig mye, som jeg i dag ikke ville være foruten. Det har medført at jeg har lært mye fra «min nye bransje», og fra de som leverer utstyr og kurs.

Vi har så vidt begynt

Kittilsen hevder at utholdenhet fortsatt er en av de tre likhetene mellom volleyball og HMS-arbeid.

– Det er viktig å forstå at selv om man har arbeidet lenge, godt og kreativt med risikovurderinger, identifikasjon av nye tiltak og nye krav, har man så vidt begynt. Veien fra at endringer er besluttet til de blir forstått og implementert som standard arbeidsmetode  – det tar tid. Da må man være utholdende. Og når man spiller volleyball, vet man aldri hvor lenge kampen varer. Den kan være over på 30 minutter eller kan vare i flere timer, og da må man være mentalt forberedt på nettopp det. At man synes man spiller godt og bare trenger en matchball, men så misser man den – og så må man ikke bare samle krefter til å fortsette, men man må faktisk også bestemme seg for å være enda dyktigere, selv om man er aldri så sliten.

Presisjon

En annen likhet er presisjon.

– Når man for eksempel jobber med spenningssatte anlegg, arbeider i høyden, med vann under trykk – krever det årvåkenhet, terping og gjentakelse av prosedyrer og sikker-jobb-analyser for å sikre at alle barrierer er på plass og fungerer som de skal. Volleyball er en idrett med små marginer og høye krav til presisjon. For å utføre noe korrekt i kamp, må man orke å gjenta de samme øvelsene tusenvis av ganger på trening og alltid være 100 prosent til stede med hodet.

Lagspill

– Den tredje likheten har jeg sikkert også snakket om før  – og det er lagspill. Godt HMS-arbeid oppnås når linje og fagekspertise samarbeider. Man må ha ledere som motiverer og styrer de viktigste beslutningene, men for å ta gode beslutninger er ledere fullstendig avhengig av at mange bidrar. For å oppnå god HMS i praksis må man forstå og sikre at alle bidrar til det som i HMS-faget betegnes som «menneskelige barrierer». Det vil si at hvis man for eksempel er på en byggeplass, må alle som arbeider der sammen ta ansvar for å observere mulige farlige forhold og varsle. Og korrigere og stanse hverandre hvis noen opptrer med uakseptabel eller usikker atferd. I volleyball går spillet raskt, og selv om man har en kaptein som motiverer og styrer mye, må alle hele tiden følge med på hva som skjer på den andre siden av nettet, og handle i forhold til det. Man må på en måte forstå nye risikoer og stadig gi beskjeder til hverandre for å håndtere nye situasjoner som oppstår.

Oljebransjen har store utfordringer på kostnadssiden. Energibransjen har ikke samme utfordring.  

– Hva kan oljebransjen lære av energibransjen?

Dette er jeg vel egentlig ikke enig i – begge bransjer opplever nå sterkt press på prisen på produktet. Om det er olje, gass eller strøm.

– Arbeidsoperasjoner i både oljebransjen og energibransjen krever arbeid i høyden. Hvordan jobber Skagerak Energi for å redusere risikoen for ulykker tilknyttet arbeid i høyden?

Vi har først og fremst prosedyrer for arbeid i høyden som beskriver grunnleggende krav i tillegg til bruk av sikker-jobb-analyse og spesiell planlegging for valg av arbeidsmetoder når det er særlig kompliserte oppdrag som skal utføres.

Hun forteller at det er investert mye i godt fallsikringsutstyr, og at det årlig gjennomføres kurs for arbeid i høyden inklusive redning/nedfiring og førstehjelp.

Nå gjennomfører vi disse kursene på hos AAK Safety på Svarstad, som både er i nærheten og som har godt utstyr. Alle våre montører som skal arbeide i høyden, gjennomgår årlig trening på dette og på bruk av fallsikringsutstyret.

Utvikling av utstyr

Dette er et område hvor Skagerak Energi alltid må være åpne for å lære mer og følge med på utstyrsutviklingen.

Det å hente inspirasjon fra andre i bransjen, fra andre bransjer og fra samarbeidspartnere som AAK Safety er viktig for at vi fanger opp nye arbeidsmetoder og nytt utstyr. Slikt arbeid organiseres først og fremst via HMS forbedringsgrupper som vi har i alle selskapene. I slike grupper samarbeider ledere, montører, verneombud og HMS-eksperter sammen. Man analyserer hvilke områder som må og kan forbedres, man diskuterer, prioriterer, beslutter og sikrer gjennomføring.

Kittilsen forteller at også selskapets øverste leder deltar i disse forbedringsgrupper.

Når selskapets øverste leder også deltar i dette, er vi garantert at beslutninger følges av økonomiske midler. Ved at montører og verneombud deltar sikrer vi at det ikke bare er ledere og HMS-ressurser som blir ansvarlige for å gjøre endringer kjent og forstått. Dette er godt lagspill i praksis.

– Skagerak Energi benytter blant annet AAK Safety som leverandør av kurs og utstyr. Hvilke type kurs er mest relevante for Skagerak Energi?

Utstyret vi trenger er først og fremst fallsikringsutstyr og tilhørende utstyr for å ha med og feste verktøy og utstyr når det arbeides i høyden. Utstyr for å redning av personer som er skadd – enten om det er opp fra tuneller/vannveier, opp fra «dypet» av en kraftstasjon eller ned fra master. Og så trenger vi selvfølgelig gode kurs i bruken av slikt utstyr.

Hun forteller at Skagerak Energi trenger samarbeidspartnere som kan bli utfordret når vi står overfor nye oppdrag som de ikke helt vet hvordan de skal løse.

Som for eksempel i forbindelse med prosjektet «Nettforsterking Grenland» hvor oppdraget er å sanere veldig mange master og veldig mange meter linjer. Det er ikke bare-bare å kutte slike linjer, for det er ekstremt store krefter i sving, og når de slippes kan de henge seg fast i trær og annet. For å komme ut på linjene for å fjerne avstandsholdere på en sikker måte, ble det samarbeidet tett med Aak Safety.

– Hvordan jobber dere for å dele erfaringer med AAK Safety? Går dette begge veier?

Ja det håper jeg da. Vi forventer at AAK Safety holder oss oppdatert på det utstyret som er tilgjengelig, og at de stiller opp hvis vi ber om spesiell hjelp fordi vi står overfor spesielle utfordringer.

– Hvor viktig for dere er det å ha en leverandør av kurs og utstyr i nærområdet?

Korte reiseveier er jo bra på alle måter! Både bedre sikkerhet ved mindre bilkjøring og færrest mulig tapte arbeidstimer. Jo nærmere – jo lettere er det også å snakke sammen. Noen ganger er det jo behov for å «tegne og forklare over bordet» og for eksempel se nytt utstyr demonstrert.

– Hvilket råd vil du gi til de som jobber med HMS i oljebransjen nå i tider med kostnadskutt?

Det er virkelig et stort og vanskelig spørsmål. Særlig når jeg selv ikke har arbeidet ute på plattformer, og det er mange år siden jeg byttet bransje. Men det første jeg tenker på er at det man har besluttet har vært nødvendig for å jobbe sikkert, ikke plutselig er mindre viktig bare fordi man skal kutte kostnader. Og at man ikke må akseptere å redusere på kravene overfor entreprenører, eller slakke av på tett oppfølging av at entreprenørene. Det å følge opp praksis er noe helt annet enn å tro på «gode hensikter». Ikke tull med Norsok S-006. Samtidig er jeg sterk tilhenger av at vi kontinuerlig utfordrer hverandre og har vilje til å forbedre oss. Og forbedringer betyr ikke alltid flere krav, mer ressurser eller mer papirer.

– Analytiker Jarand Rystad spår en ny opptur i oljebransjen allerede i 2017. Du har jo erfaring fra begge bransjer. Kunne du tenkt deg å gå tilbake til oljebransjen igjen?

Jeg er opptatt av at hjerte og hode skal trives med det jeg jobber med, og miljø og klima og rettferdig fordeling av goder er viktige verdier for meg. Som mamma til to ungdommer som så vidt har begynt sitt voksenliv, så er det å bidra til å håndtere klimautfordringer, slik at de, deres jevnaldrende og kommende generasjoner skal kunne ha et bra liv – viktig for meg. Jeg har opplevd den enorme velstandsveksten som er skapt av oljen, og oljebransjen er en fantastisk bransje når man ser det fra en teknologisk vinkel. Og det at jeg ikke har jobbet ute på en plattform er litt sårt for en norsk ingeniør.

Marit Kittilsen legger ikke skjul på at hun alltid vil være litt fristet til å bevege seg tilbake til oljebransjen.

Men helt ærlig – for meg skal det mye til at noe slår det å arbeide med produksjon av elektrisitet basert på fornybar vannkraft.

Stikkord: ,

Denne artikkelen er skrevet av AAK Safety som er kunde av enerWE AS

AAK Safety

AAK Safety leverer personlig verneutstyr og faste systemer fra ledende og innovative produsenter, som ivaretar sikkerheten ved arbeid i høyden. Selskapet vektlegger sikkerhet, effektivitet og brukervennlighet for sine kunder. AAK Safety sine ansatte har inngående erfaring og vet å anbefale riktig utstyr til riktig utfordring.

AAK Safety har kurssentre på Åndalsnes, i Bergen og i Vestfold. Her er det realistiske konstruksjoner med mulighet for å simulere kursdeltakernes arbeidshverdag. Dersom det er mest hensiktsmessig for læringsutbyttet, så arrangerer vi også kurs ute hos kunde.

Les mer på www.aaksafety.no

Annonse
Ads banner