NVE vannkraft
HMS, Politikk Redaksjonen Foto: NVE

– Mitt klare råd er likevel å avvikle elsertifikatordningen, mener seniorforsker Kristin Linnerud fra CICERO

CO2-pris bedre enn kraftsubsidier.

Både kraftnæringen og Senter for klimaforskning (CICERO) advarer mot å videreføre støtteordninger for «moden» fornybarproduksjon etter 2020. I stedet må vi satse på økt CO2-prising og støtte til utvikling av klimateknologi. Det skriver Energi Norge i en pressemelding.

– Norge og Norden står foran et kraftoverskudd på flere titall terawattimer etter 2020. Da er det neppe god ressursbruk å subsidiere inn mer fornybar energi, fastslo Kjetil Lund, Statkrafts direktør for myndighetskontakt og klimapolitikk, under et seminar i regi av CICERO og Energi Norge denne uken.

Den norsk-svenske støtteordningen med elsertifikater er i ferd med å innfri målet om 28,4 TWh ny fornybarproduksjon. Nå går debatten om hva som bør skje etter 2020, når avtalen løper ut.

Forskjellsbehandling
– Dagens subsidieordning tilgodeser morgendagens fornybarinvesteringer, men ikke gårsdagens. Det går blant annet ut over vannkraftlokomotivet, som har stor betydning for det grønne skiftet. Da er CO2-prising et langt bedre virkemiddel, ettersom det løfter lønnsomheten i all fornybarproduksjon, påpeker Lund.

Dersom Norge skal fortsette med subsidier, bør de rettes inn mot umoden teknologi, ifølge Lund.

Under seminaret fikk han langt på vei støtte fra seniorforsker Kristin Linnerud fra CICERO. Hun mener at elsertifikatene har gjort en god jobb i den forstand at de har levert på målet til en relativt billig penge, og at de har spilt på lag med markedet. Dette i kontrast til mange av ordningene i EU-landene.

Skape ny lønnsomhet
– Mitt klare råd er likevel å avvikle elsertifikatordningen, da den ikke er noe godt klimatiltak. Siden ordningen ble innført er kraftprisene i Norge halvert. Vi må tilbake til mer normale kraftpriser for at investeringer i både fornybar kraftproduksjon og energieffektivisering skal bli lønnsomme av selg selv, mener Linnerud.

Hun tok også sterkt til orde for at staten må øke støtten til «risikabel» klimateknologi, som fangst og lagring av karbon, og siterte CICERO-sjef Kristin Halvorsen på at vi må kvitte oss med månelandingskomplekset.

— Reklame (saken fortsetter under)

I panelet deltok også Jan Bråten fra Statnett, Ole Løfsnæs fra Norsk Industri og Elin Lerum Boasson fra Universitetet i Oslo. Det var bred enighet om at det store kraftoverskuddet må brukes til klimatiltak. Løfsnæs pekte på utslipp fra kull og koks i industrien, mens Bråten trakk frem transportsektoren og oppvarming av bygg.

Stikkord:

Annonse
Ads banner