Idar Martin Herland
HMS Idar Martin Herland Foto: Idar Martin Herland

Fra bedriftsdemokrati til bedriftsdiktatur – en kort reise

KRONIKK av Idar Martin Herland, Oljearbeideren.

Jeg starter dette innlegget med et sitat fra Leif Sande. Det er ca slik: «Snart har landets fagforeninger kun resignasjonsretten igjen.» Smak på utsagnet. Resignasjon? Er ikke det den onde fetteren til Stagnasjon? Kan det være mulig? I demokratiets høyborg, her oppe i steinrøysa? Vi er jo så frie og demokratiske, og sånn….? Spesielt utmerker oljebransjen seg som en næring som der trepartssamarbeidet har ført til en veldig høy standard? Både på effektivitet og sikkerhet. Det har vært slik. Men ting er i endring. Og ikke til det bedre.

HMS nivået i Norges største industri er i fritt fall
Jeg vil dra det enda lenger enn Leif Sande. HMS nivået i Norges største industri er i fritt fall. Det er snart ikke en uke, der det ikke meldes om at en eller annen plattform eller landanlegg har hatt flaks. Igjen! Der det gikk bra. Tross alt. Men det kunne ha gått liv. Igjen. Men hvorfor er det slik? Hvorfor er vi avhengige av å stole på flaksen? Hva har skjedd? Min påstand er at det skyldes at trepartssamarbeidet er satt ut av spill.

Trepartssamarbeidet er ut av spill
Veldig forenklet, skal dette arbeidet foregå slik:

Arbeidstakerne velger tillitsvalgte og verneombud, for å representere seg hos arbeidsgiveren sin. Man oppretter ulike arenaer, der disse representantene taler de ansattes sak. Typisk er verneombudene med i Arbeids Miljø Utvalg og de tillitsvalgte med Bedriftsutvalg. Om de ikke blir enige, kommer den tredje parten på banen, for å hjelpe til. Det er myndighetene. Men først må ansattrepresentantene ha reelle diskusjoner med dem som representerer ledelsen i selskapet. Samtidig må også arbeidstakerne få nødvendig tid. Til vervet de er valgt for å utføre. Og her er vi ved problemets kjerne.

I 2017, i landets største industri, er trepartssamarbeidet effektivt satt ut av spill. Å følge Norsk lov er blitt underordnet. Det er Børsen som teller. Verneombud og tillitsvalgte får ikke nødvendig tid til å utføre den jobben de skal. Når sakene kommer på bordet i de ulike fora, er fasiten allerede vedtatt. Ledelsen har bestemt seg. De bruker styringsretten sin. Det er ingen reelle diskusjoner. Men fra utsiden ser det fint ut. Selskapene er flinke til å passe på og pusse fasaden. Og myndighetene? Hva gjør de? Jo de kaster et blikk på fasaden. Og den er jo så fin……

Må noe dø før noen tar tak
Men man skal ikke grave dypt før man må kjenner lukten. Drittlukten. Lukten av fremtidig død og fordervelse. Lukten av regjeringskriser og offentlig oppvask. Det som er så trist, er at det virker som om noen MÅ dø, før noen tar tak. Dessverre er disse fremtidige likene antageligvis mine arbeidskamerater. Pirker man litt i fasaden, så ser man at det er kun det. En fin fasade. Ser man i møtereferatene i de mange AMU og BU møtene som avholdes, landet over, ser man at de er redusert til reine informasjonsmøter. Arbeidsgiverens representanter forteller arbeidstakernes representanter hva bedriften kommer til å gjøre. Punktum!

Samtidig går antall uhell opp. Det er farligere å arbeide på sokkelen i dag enn i 2009. Det samme gjelder landanleggene. Myndighetene starter flotte kampanjer. «Trenden skal snus» Som om det er holdningene til arbeidet i seg selv som er problemet. Arbeidsgiverne har sine kampanjer. Som «Du er sikkerhet» For å understreke hvem som bære ansvaret, den dagen det går galt. De vil ikke ha noe med ansvaret for likene å gjøre. Det vil de legge på de ansatte. Helst vedkommende som var aller nærmest da det smallt. For døde vitner er gode vitner.

Tror du jeg overdriver? Tror du jeg svartmaler? Da har jeg en utfordring til deg her:

Har verneombudet reel innflytelse i din bedrift
Finn møtereferatene for AMU og BU møtene i din bedrift, og gjerne ditt driftssted. (De skal være tilgjengelige for alle ansatte) Se så hvor mange saker som var til behandling, og hvor mange saker som var til orientering. Antageligvis vil du se at disse foraene også på din arbeidsplass, er satt effektivt ut av spill. De har blitt reine informasjonsmøter. Har ditt verneombud reel innflytelse i din bedrift? Får han nødvendig tid? Og blir han hørt? Når hørte du sist om et verneombud som brukte sin rett til å stanse farlig arbeid? Er det fordi det mangler på farlige arbeids situasjoner? Hvorfor går da antall hendelser opp?

Jeg er en enkel sjel. Jeg er bare en tillitsvalgt. Jeg er ingen spesialist på arbeidslivets lover og regler. Men ta en liten sjekk på egenhånd. I din bedrift. Hvordan fungerer samspillet. Og se hva fagfolk sier om dagens situasjon. Her kan du lese om hva seriøse fagfolk som forsker på disse tingene sier:

Senter for arbeidslivsforskning-Safe forbundsundersøkelse 2016

KRONIKK av Idar Martin Herland. Opprinnelig publisert på LeifSande.no. Gjengitt med tillatelse.

Annonse
Ads banner