Chul Christian Aamodt
HMS Chul Christian Aamodt Foto: enerWE

75 prosent av gasslekkasjer skyldes menneskelig feil

Kommentar av Chul Christian Aamodt, Administrerende direktør, enerWE

Forrige helg hadde Statoil to hydrokarbonlekkasjer (gasslekkasjer) og en brann. I alle de tre tilfellene måtte personell evakueres. I alle de tre tilfellene kunne menneskeliv gått tapt, fastslår Petroleumstilsynet.

Som oftest går det greit. Men ikke alltid. På Piper Alpha mistet 167 mennesker livet. 

Gasslekkasjer skyldes som oftes menneskelige feil

Årsaksanalyser viser at rundt 75 prosent av hydrokarbonlekkasjene skyldes menneskelig feil, og granskingsrapporter avdekker mangelfull ledelse og mangelfull kompetanse som medvirkende årsaker til hovedtyngden av hydrokarbonlekkasjer. (Kilde: Norsk olje og gass, 2007). 

I perioden 2008 – 2014 var det 77 hydrokarbonlekkasjer over 0,1 kg/s på norsk sokkel. Det ble gjennomført en analyse for å kartlegge årsakene til disse lekkasjene. Analysen ble i følge nettsidene til Norsk olje og gass siste gang oppdatert i mars 2015 med 2014 data.

Viktige funn fra årsaksanalysen er:

  • De fleste hydrokarbonlekkasjer over 0,1 kg/s skjer i normal drift, ikke under revisjonsstans.
  • De fleste hydrokarbonlekkasjer skjer i forbindelse med arbeid på hydrokarbonførende utstyr.
  • Tekniske feil på utstyr står for en vesentlig lavere andel av lekkasjene enn menneskelig inngripen.

Det er med andre ord viktig med relevante krav til kompetanse for personell som arbeider på hydrokarbonførende utstyr.

Felles kompetansekrav
I 2008 kom nyheten om at et nytt senter skal kvalitetssikre leverandører av kurs og opplæring til olje- og gassindustrien. Petroleumsindustriens Senter for Kvalitetssikring av Kompetanse (PSK) fikk også ansvar for et felles kompetanseregister for næringen.

PSK var eid av fagforbundene Fellesforbundet, Industri Energi og Safe og arbeidsgiverorganisasjonene Norsk Industri, Oljeindustriens Landsforening (OLF, som senere skiftet navn til Norsk olje og gass) og Norges Rederiforbund.

Et av målene med PSK var å sikre felles krav til kompetanse for alle som jobber på hydrokarbonførende utstyr. Dette prosjektet fikk navnet «bransjekrav«.

Etter noen år i drift ble PSK lagt ned, og ansvaret for å kvalitetssikre leverandører av kurs og opplæring ble overført tilbake hvert enkelt selskap.

På Petroleumstilsynet sine nettsider finnes det referater fra 2011 som forteller at arbeidstakerne uttrykte betydelig frustrasjon over nedleggelsen av PSK og at Ptil har pekt på behovet for at det etableres system som kan sikre kvalitet på sikkerhets- og beredskapsopplæringen spesielt.

Nå kuttes det i budsjettene for kurs og kompetanse 

I 2011 var det gode tider i oljebransjen, og aktørene på norsk sokkel prioriterte det å sende sine ansatte på kurs. Etter oljesmellen har aktørene på norsk sokkel sett seg nødt til å prioritere hardt, og jeg sitter med et inntrykk av at det går ut over sikkerheten.

Roy Erling Furre, 2. nestleder i SAFE har tidligere i år sagt til enerWE at de ser dramatiske kutt i HMS-opplæringen, og at de frykter det vil gi seg utslag i fremtiden.

Ikke alt som kan telles teller, og ikke alt som teller kan telles. Det er enkelte ting som ikke kan tallfestes i statistikk, sånn som tillit og trygghetsfølelse som også er viktig i HMS-sammenheng, sa Furre til enerWE.

Oljeselskapene sier at økonomi aldri skal gå på bekostning av god HMS, men akkurat nå er det mange økonomidirektører som stiller spørsmål til kompetansekravene til eget personell og til kontraktører.

Det kan være lett å falle for fristelsen å la prisen på kurset bestemme hvilken kursleverandør man velger, og så lenge det er opp til hvert enkelt selskap å bestemme om kursleverandøren tilfredstiller kravene så kan det lett bli økonomidirektøren som får siste ordet og at det blir den som leverer til lavest pris som blir valgt.

Det er ikke alltid like lurt. Jeg har selv sittet i møter med noen av de største aktørene på norsk sokkel som forteller at de har stoppet cateringpersonell som var sendt ut for å skru på flenser på gassførende rør. De hadde fått et lynkurs i flensetrekking, men de var på ingen måte kvalifisert til å utføre arbeidet.

Nede på stasjonen står alle togene

Nå møtes partene i togstreiken hos riksmeklingsmannen, for å diskutere et kompromiss.

Lokførernes hovedkrav er at togselskapene forplikter seg til en nasjonal standard for lokførernes utdanningsnivå i tariffavtalene av hensyn til sikkerheten. Ifølge NLF forsvant kravet til fagskoleopplæring for lokomotivførere i forbindelse med nye EØS-lover i 2011.

Etter at EØS-lovgivingen fjernet fagskolekravet ble det mulig for det enkelte togselskap å selv lære opp egne lokførere, samt å definere hva som er tilstrekkelig opplæring for å være lokomotivfører ut fra EUs svært så upresise minimumskrav.

Det er altså ikke bare i olje- og gassbransjen det har vært uenighet om kompetansekravene til de som utfører sikkedrhetskritisk arbeid. Vi prater mye om Lesson Learned og erfaringsoverføring i olje- og gassbransjen.

Kanskje har olje- og gassbransjen noe å lære av lokførerne?

Det opplyses om at Chul Christian Aamodt tidligere har hatt en sentral rolle på leverandørsiden i det som den gang hadde navnet PSK.